The course provides theoretical teaching in the chosen subject area’s history, didactics and substance. Teaching sessions are organized in groups based on the students’ subject area from their bachelor’s degree, which also will be the base for the individual student´s subject area in this course. However, the teaching will first and foremost be practical and give the students individual mentoring and supervision in groups based on their independent creative artistic work in workshops, on theatre stages / black boxes, during their writing processes and during their performing musical processes.

The course gives the student the opportunity to work within his/her chosen subject area based on their bachelor’s degree, for example:

• Art, culture and creativity / interdisciplinary and multimodal specialization (“KKK”, which is included in the Early Childhood Teacher Education in Norway): Specialization in interdisciplinary and multimodal expressions.
• Drama: Specialization in children’s theatre, drama, play or performance.
• Arts and crafts: Specialization in visual art workshop activities using chosen materials and techniques.
• Music: Specialization in music performance, using instruments and voice.
• Literature: Specialization in literature, text and creation of images for children.
  If there are less than five students in a group, alternative teaching forms and organizations of groups may be chosen.

The course includes a creative piece of work of the students’ own choice within their chosen subject area. Teaching in group and individual supervision will be provided.

The students work independently and creatively with instruments, body, movement and voice, in workshops with materials and tools, in different spaces, on stage and/or with texts, sounds and images.

The chosen individual, creative piece of work may be used as a preliminary work for the master’s thesis.

Knowledge:

A candidate who has completed the education has:

• thorough knowledge about theories related to the reflective practician
• in-depth knowledge about the use of the chosen subject area’s aesthetic effects

Skills:

A candidate who has completed the education has:

• thorough ability to make use of art skills in his or her own creative expression

General competence:

A candidate who has completed the education has:

• thorough, independent ability for practical and theoretical in-depth study within his or her chosen subject area
• ability to identify his or her chosen specialization within a larger social perspective

På emne skal studenten legge opp ca. 1200 sider tilsammen.

Avhengig av fordypning i fagfelt velger studenten ca. 800 sider innen sin faglige fordypning.

Fellespensum:

Alterhaug, B. (2012). Improvisasjon som fenomen og handlingspotensial i en globalisert virkelighet. I. K. Oversand (red.), Musikk, politikk og globalisering (s. 161-190). Trondheim: Akademika. (29 sider)

Deleuze, G. & Guattari, F. (1991). Persept, affekt og konsept. I K. Bale og A. Bø-Rygg (red.) Estetisk teori. En antologi (s. 491-518). Oslo: Universitetsforlaget. (28 sider)

Hovde, S. (2012). Innvandring og musikkmakt.  I. K. Oversand (red), Musikk, politikk og globalisering (s. 229-258). Trondheim: Akademika. (29 sider)

Hovde, S. (2013) Global musicking, Om innvandring og den farlige forskjelligheten. PhD. NTNU Trondheim: NTNU trykk. (s.105-141) (36 sider)

May, R. (1975). Motet at skapa. Stockholm: Bokförlaget Natur och Kultur. Kap.1, 2 og 3 (60 sider)

Molander B. (1996). Kunnskap i handling. Gøteborg: Daidalos. Kap. 6. (26 sider)

Nagel, L., & Hovik, L. (2016). The SceSam Project – Interactive dramaturgies in performing arts for children. Youth Theatre Journal, 30 (2), 1-22. (22 sider). Finnes på norsk som innledningskapitler i Hovik & Nagel (2017) Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Fagbokforlaget. (s.11-54) (33 sider)

Oliveros, P (2004). Harmonic Anatomy. I D. Fischlin & A. Heble (red), The other side of nowhere (s. 50-70). Middletown Connecticut: Wesleyan University Press. (20 sider)

Oversand, K. (1987) Improvisasjon og tilstedeværelsens estetikk. I O.K. Ledang (red.) Musikklidenskapelig (s. 67-76). Oslo: Musikkvitenskapelig institutt (9 sider.) Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/c292305d7c2df056dfa26e01a17c1d23.nbdigital?lang=no#0

Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap 3, 4, 5, 6, 7 og 8. (150 s.) Velg ut ca. 50 sider

Young, J. O. (2010). Cultural Appropriation and the Arts. West Sussex: Blackwell Publishing. (150 sider)

Watson, S. (2011). Using technology to unlock musical creativity (s. 14-60). Oxford: Oxford University Press. ( 46 sider)

Vygotskij, L. S. (2013). Fantasi och kreativitet. Göteborg: Daidalos AB (s. 7-50) (44 sider)

Nettressurs:

Csikszentmihalyi , M. (2004). Flow, the secret to happiness. TED TALKS February: https://www.ted.com/talks/mihaly_csikszentmihalyi_on_flow

Robinson K. (2006). Do schools kill creativity? TED TALKS February:  https://www.ted.com/talks/ken_robinson_says_schools_kill_creativity

Kompendium fellespensum:

Hernes, L. (2014). Pedagogen og den kunstneriske prosessen. I E. Angelo og S. Kalsnes (red.) Kunstner eller lærer (s.195-204). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (10 sider)

Hohr, H. (2013). Den estetiske erkjennelsen. I A.-L. Østern, G. Stavik-Karlsen og E. Angelo (red.). Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling (s. 219-233). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Lindström, L. (2006). Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? The International Journal of Art & Design Education , 25 (1), 53-66 (13 sider).

Svendsen, L. H. (2013). Kunst – en begrepsavvikling. I M. Bakken og B. S. Hommersand (red.) Barn Kunst  og Kultur (s. 31-42). Oslo: Universitetsforlaget. (11  sider)

Kunst, kultur og kreativitet / tverrfaglig og multimodal fordypning (KKK i barnehagelærerutdanning):

Pensum velges ut fra fagfeltene drama, musikk, kunst og håndverk og litteratur som brukes av studenten (se under), og ut ifra hvilken tyngde et valgt fagfelt gis av studenten.

Dramapensum:

Graffer, S & Sekkelsten , Å. (2014) Scenekunsten og de unge. Oslo: Vidarforlaget. (s. 11-15) (5 sider)
http://www.kulturradet.no/documents/10157/ef2c6fd5-7f1c-4dd0-a697-a1962f34de0d

Hovik, L. (2011c). Lek som musisk kommunikasjon. Peripeti, 15 (Kunstpædagogik). (s. 19-31) (14 sider)

Hovik, L. (2012). Mamma Danser - teater for de minste som kunstnerisk forskning. InFormation - Nordic Journal of Art and Research, 1(2), 94-111 (17 sider)

Hovik, L. (2014). Ulike definisjoner av begrepet «affekt» og dets anvendelsesområder. Begrepets betydning for samtidens scenekunst og -kommunikasjon. BARN Nr 2/14.(71-83) (13 sider)

Artikler fra Periskop.no: Periskop. Kritikk av kunst for barn og unge. Følgende 8 artikler hentet fra nettet  10.06.2017: http://www.periskop.no.

• Gürgens, R. og Lyngstad, M. (2017) Skapende evner oppstår ikke av seg selv. Publisert 24.04.2017 (ca. 5 sider): http://www.periskop.no/skapende-evner-oppstar/
• Holdhus, K. (2017) Praksisnært og forskningsbasert om interaktivitet i scenekunst for barn. Publisert: 09.05.2017 (ca. 6 sider) http://www.periskop.no/praksisnaert-forskningsbasert-interaktivitet-scenekunst-barn/
• Sortland, V. M. (2017) STEPS er en kulturpolitisk idealforestilling. Publisert 22.02.2017 (ca. 6 sider) http://www.periskop.no/steps-kulturpolitisk-idealforestilling/
• Skogvoll, I. (2017) Prioriterer tilgjengelighet fremfor eksperimentering Publisert 30.01.2017 (ca. 5 sider) http://www.periskop.no/search/Prioriterer+tilgjengelighet+fremfor+eksperimentering/
• Skogvoll, I. (2017). Utfordrer både klassikerne og tilskuerrollen. Publisert 17.02.2017 (ca. 5 sider) http://www.periskop.no/utfordrer-bade-klassikere-tilskuerrollen/
• Sande,H. K.  (2017). En skole uten kunst?  Publisert 15.05.2017 (ca. 5 sider) http://www.periskop.no/search/En+skole+uten+kunst%3F+/
• Nagel, L. M. (2016) Hvem er de kompetente barna? Publisert 18.11.2016 (ca 5 sider) http://www.periskop.no/search/Hvem+er+de+kompetente+barna%3F/
• Hovik, L., Solli, K. og Ulvund, M. (2016). Hvor blir det av kunstsatsingen for de minste? Publisert 16.11.2016 (ca 5 sider) http://www.periskop.no/kunstsatsingen-for-de-minste/

Selvvalgt dramapensum (anbefalt):

Bateson, G. (2004). A theory of play and fantasy . I H. Bial (red.). Performance Studies Reader (s. 314-328). N.Y.: Routledge (16 sider)

Bakken, M., & Hommersand, S. B. (Red.). (2013). Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (250 sider)

Banér, A. (Red.). (2007). Barns lek - makt och möjlighet. Stockholm: Stockholms Universitet. (197 sider)

Caillois. R. (1958) The definition of play and the classification of games. Fra Man, play and games. London: Gallimard. (36 sider)

Gjervan, E. K. (2013). Lekens dramaturgi - nye muligheter for barneteatret? Nordic Early Childhood Education Research Journal. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(9)1-13. (13 sider)

Hammer, A. S. (2007). Richard Schechners performanceteori. Norsk Shakespeare -og teatertidsskrift, 1(s.19-23). 5 sider.

Hovik, L (2015) Lek som dramaturgisk veiviser. I Gladsø et al. Dramaturgi. Forestillinger om teater (s. 211-218). Universitetsforlaget. (8 sider)

Hovik, L (2014). De Røde Skoene – et kunstnerisk og teoretisk forskningsprosjekt om teater for de aller minste. Ph.D. avhandling NTNU. trondheim: NTNU-trykk. (230 sider)

Schechner, R. (2002). Play. I: Performance studies: an introduction (s. 79-109). London: Routledge. (30 sider)

von Bonsdorff, P. (2009a). Aesthetics of Childhood - Phenomenology and beyond. Proceedings of the European Society for Aesthetics, Vol. 1. (17 sider)

Juncker, B. (2013). Børn & kultur i Norden. Nordiske forskningsperspektiver i dialog. Historien om et projekt.xx: Scandinavian Book A/S. Kap. 1, 2, 4 og 5, (92 sider).

Kaprow, A. (2007). Just Doing. I: H. Bial (Red.), The Performance studies reader (s. xx-xx). London: Routledge. (s. xx)

Kunst og håndverkspensum:

Brekketo, B. (2015). Adam og Eva, og andre menn og damer. V. Aure og K. Bergaust (red.). Estetikk og samfunn (s. 159-176). Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)

Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers – kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk 4 (2), 95-108. (13 sider)

https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/203/213

Eisner, E. W. (1998). Does Experience in the Art Boost Academic Achievement? Art Education, 51 (1), 1-15. (16 sider) Lastet ned fra https://arteducators-prod.s3.amazonaws.com/documents/51/cae57aa2-9814-4040-8cf2-c59ed7a555d3.pdf?1451948854

Lepperød, J., Kallestad, T., & Gilje, Ø.  (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design . Bergen Fagbokforlaget, (s. 13-46, 108-152,170-343)  (243 sider)

Vatn, G. (2015). Lukten av jord – kunstneriske uttrykk i grensen mellom sanselighet og historiefortelling. I V. Aure og K. Bergaust (red.). Estetikk og samfunn (s. 277-286). Bergen: Fagbokforlaget. (10 sider)

Vold, T. (2015). Det var super gøy! Nasjonalmuseet rocker! I V. Aure og K. Bergaust (red.). Estetikk og samfunn (s.139-158). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)

Selvvalgt kunst og håndverkspensum (anbefalt):

Arnheim, R. (1954). Art and visual perception.  London: University of California Press. (508 sider)

Bourriaud, N. (2007). Relasjonell Estetikk. Oslo: Pax Forlag A/S. (237sider)

Cross, N. (1982). Designerly ways of knowing. Design Studies, 3(4) pp. 221–227. (6 sider). Lastet ned fra http://oro.open.ac.uk/39253/8/Designerly%20Ways%20of%20Knowing%20DS.pdf

Frisch, N. S. (2013). Tegningen Lever! Nye dialogiske perspektiver på tegneundervisning i grunnskolen. Oslo: Akademika Forlag. (140 sider)

Gombrich, E. H. (1984) The sense of order – A study of psychology of decorative art. London: Paidon (413 sider)

Gombrich E. H. (1969). Art and Illusion. Princenton, N. J.: Princenton University Press (461 sider)

Gombrich E. H. (2003). Verdenskunsten. Oslo: Aschehoug. (ca. 400 sider)

Hopperstad, M. (2005). Alt begynner med en strek. Oslo: Cappelen Akademisk. (xxx sider)

Letnes M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget (200 sider)

Michl, J. (2002). On seeing Design as Redesign. An Exploration of a Neglected Problem in Design Education. Scandinavian Journal of Design History, 12 , 7-23. (16 sider) Lastet ned fra https://www.researchgate.net/profile/Jan_Michl/publication/235967963_On_Seeing_Design_as_Redesign_An_Exploration_of_a_Neglected_Problem_in_Design_Education_2002/links/5415ddc60cf2fa878ad3faf6.pdf

Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: en introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.). Profesjonsstudier (s. 12-27). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)

Nielsen, L. M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk i går, i dag, i morgen . Oslo: Universitetsforlaget. (116 sider)

Sennett, R. (2009). The craftsman . London: Penguin Books. (s.19-52 og s. 242-296)  (87 sider)

Wilson, B. (2004). Child art after modernism: Visual culture and new narratives. In E. W. Eisner & M. D. Day (eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (s. 299-328). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (29 sider)

Wong, W (1993). Principles of Form and Design. New York: John Wiley & Sons Inc. (353 sider)

Musikkpensum

Ophus, T. (2011). Nyt notene!: Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Oslo: Norsk Musikkforlag. (200 sider)

Söderqvist-Spering, Å. (2003).Tema akkord: Spill etter besifring. Oslo: Musikk-husets forl. (36 sider)

Wade, B.C (2004) Thinking Musically. Oxford: Oxford University Press. New York. (230 sider)

Watson, S. (2011). Using technology to unlock musical creativity. Oxford: Oxford University Press. Part 2 (99 sider)

Selvvalgt musikkpensum (anbefalt):

Horvit, M., Koozin, T. & Nelson, R. (2013). Music for ear training (4. utg.). Boston: Schirmer Cengage Learning. (324 sider)

Huber, D. M., Runstein R. E.(2010). Modern Recording Techniques. Amsterdam: Elsevier, 7th edition. Hentet fra nettet http://proquestcombo.safaribooksonline.com/book/audio/9780240810690 • Kap 1-8 (308 sider)

Molde, A. (2013). Akkordboka: Akkordprogresjoner for musikere og låtskrivere. Oslo: Norsk Noteservice. (119 sider)

Perricone, J. (2000). Melody in Songwriting. Tools and Techniques for Writing Hit Songs. (s.2-91) Oakland, CA: Berkeley Press. (90 sider)

Runsvick, D. (1992). Rock, jazz & pop arranging. London: Faber music. (112 sider)

Litteraturpensum:

Bjørlo, B. W. (2015). Illusterte dikt: Bildeboka som arena for barnepoesi, I A. Skaret (red). Barnelyrikk. En antologi (s. 105-124). Vallset: Oplandske Bokforlag. (21 sider)

Christensen, N. (2012). At vokse i en foranderlig verden. Stian Holes trilogi om Garmann, I: Videbegær  – Oplysning, børnelitteratur, dannelse,(s. 55-80). Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. (25 sider)

Nagel, L. (2014). Med bukkene Bruse på Badeland, I E. S. Tønnesen (red.), Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (s. 230-253). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)

Ommundsen, Å. M. (2006). All-alder-litteratur - litteratur for alle eller ingen? I  J. Ewo og K. Woksholt Sverdrup, (red.), Kartet og terrenget : linjer og dykk i barne- og ungdomslitteraturen (s. 50-70). Omnipax: Oslo.  (20 sider)

Krogstad, A. (2009). Samtaler om litteratur i barnehagen, I S. Mørreaunet et al. (red): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet. (s. 59-73). Oslo: Pedagogisk Forum. (14 sider)

Solstad, T. og Seip Tønnesen, E.  (2014). Estetiske erfaringer i bok og ved skjerm. I Tønnesen, E. S. (red).  Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (s.149-169). Oslo: Universitetsforlaget, (20 sider)

Selvvalgt litteraturpensum (anbefalt):

Dahle, G. & Wold, K.  (2005): Velkommen til språket. Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystne. Oslo: Cappelen Damm (336 sider)

Birkeland, T. (red.) (1982). Å skrive for barn. 17 norske barnebokforfattarar presenterer seg. Oslo: Det Norske Samlaget (193 sider) http://www.nb.no/nbsok/nb/a8a45b807097900977991016ae396b9d?index=11#39

Kleiva, B. B. og Kaldestad, P. O. (2004). Å si det i farge og strek. 13 norske illustratører fra nyere tid. Oslo: Biblioteksentralen  (143 sider)

Krogstad, A. (2017). Gutten og pappesken. Om barns bruk av rom i Svein Nyhus' bildebok Verden har ingen hjørner, I: Norsklæreren 2/ 2017, s. 66-80 (16 sider). http://www.norskundervisning.no/om-lnu/om-norsklaereren/norsklaereren-som-vitenskapelig-tidsskrift/vitenskapelige-artikler/

Med forbehold om endringer

Individual, creative work in art workshops. The students will be given supervision and lectures related to this work. The students will give and receive feedback on their own and other’s work, both theoretically and practically.

Coursework requirements that must be approved in order to be permitted to take the examinations:

• MAP1: OBLTS
• MAP2: None