Emnet gir studenten teoretisk undervisning (det valgte fagfeltets historie, fagdidaktikk og substans) i grupper basert på studentens faglige eller tverrfaglige bakgrunn og valg av fagfelt. Men først og fremst undervises det praktisk med individuell veiledning i skapende arbeid på verksteder, på teaterscener / i black box, i skriveprosess og i utøvende musikalske prosesser.

Emnet gir studenten mulighet til å arbeide i sitt valgte fagfelt basert på bakgrunn fra bachelor, for eksempel:

• Kunst, kultur og kreativitet / tverrfaglig og multimodal fordypning (KKK i barnehagelærerutdanning): Fordypning i tverrfaglige og multimodale uttrykk. Studenten kan vektlegge et av kunstfagene.
• Drama: Fordypning i barneteater, dramaforløp eller performance.
• Kunst og håndverk: Fordypning i verkstedarbeid med valgte materialer og teknikker.
• Musikk: Fordypning i musikkutøvelse, bruk av instrumenter og stemme.
• Litteratur: Fordypning i litteratur, tekst og bildeskaping.

  Dersom det er færre en fem undervisningsmeldte studenter innen en gruppe, kan det bli lagt opp til alternative undervisningsformer og alternative grupperinger.

I emnet inngår et selvvalgt skapende arbeid innen studentens fagfelt hvor det gis undervisning i gruppe og veiledning individuelt.

Studentene arbeider selvstendig skapende med instrumenter, kropp, bevegelse og stemme, i verksted med materialer og verktøy, i ulike rom, på scene og/eller med tekster, lyder og bilder.

Det selvvalgte individuelt skapende arbeidet kan brukes som forprosjekt til masteroppgaven.

Kunnskaper:

En kandidat med fullført utdanning har:

• inngående kunnskap om teorier rundt den reflekterende praktiker
• fordypet kunnskap om bruk av det valgte fagfeltets estetiske virkemidler

Ferdigheter:

En kandidat med fullført utdanning har:

• inngående evne til å anvende sine kunstfaglige ferdigheter i eget skapende uttrykk

Generell kompetanse:

En kandidat med fullført utdanning har:

• inngående selvstendig evne til praktisk og teoretisk fordypning innen sitt valgte fagfelt
• evne til å identifisere sin valgte fordypning i et større samfunnsperspektiv

Pensumlisten/-kravene gjelder studieåret 2017-2018

På emne skal studenten legge opp ca. 1200 sider tilsammen.

Avhengig av fordypning i fagfelt velger studenten ca. 800 sider innen sin faglige fordypning.

Fellespensum:

Alterhaug, B. (2012). Improvisasjon som fenomen og handlingspotensial i en globalisert virkelighet. I. K. Oversand (red.), Musikk, politikk og globalisering (s. 161-190). Trondheim: Akademika. (29 sider)

Deleuze, G. & Guattari, F. (1991). Persept, affekt og konsept. I K. Bale og A. Bø-Rygg (red.) Estetisk teori. En antologi (s. 491-518). Oslo: Universitetsforlaget. (28 sider)

Hovde, S. (2012). Innvandring og musikkmakt.  I. K. Oversand (red), Musikk, politikk og globalisering (s. 229-258). Trondheim: Akademika. (29 sider)

Hovde, S. (2013) Global musicking, Om innvandring og den farlige forskjelligheten. PhD. NTNU Trondheim: NTNU trykk. (s.105-141) (36 sider)

May, R. (1975). Motet at skapa. Stockholm: Bokförlaget Natur och Kultur. Kap.1, 2 og 3 (60 sider)

Molander B. (1996). Kunnskap i handling. Gøteborg: Daidalos. Kap. 6. (26 sider)

Nagel, L., & Hovik, L. (2016). The SceSam Project – Interactive dramaturgies in performing arts for children. Youth Theatre Journal, 30 (2), 1-22. (22 sider). Finnes på norsk som innledningskapitler i Hovik & Nagel (2017) Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Fagbokforlaget. (s.11-54) (33 sider)

Oliveros, P (2004). Harmonic Anatomy. I D. Fischlin & A. Heble (red), The other side of nowhere (s. 50-70). Middletown Connecticut: Wesleyan University Press. (20 sider)

Oversand, K. (1987) Improvisasjon og tilstedeværelsens estetikk. I O.K. Ledang (red.) Musikklidenskapelig (s. 67-76). Oslo: Musikkvitenskapelig institutt (9 sider.) Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/c292305d7c2df056dfa26e01a17c1d23.nbdigital?lang=no#0

Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap 3, 4, 5, 6, 7 og 8. (150 s.) Velg ut ca. 50 sider

Young, J. O. (2010). Cultural Appropriation and the Arts. West Sussex: Blackwell Publishing. (150 sider)

Watson, S. (2011). Using technology to unlock musical creativity (s. 14-60). Oxford: Oxford University Press. ( 46 sider)

Vygotskij, L. S. (2013). Fantasi och kreativitet. Göteborg: Daidalos AB (s. 7-50) (44 sider)

Nettressurs:

Csikszentmihalyi , M. (2004). Flow, the secret to happiness. TED TALKS February: https://www.ted.com/talks/mihaly_csikszentmihalyi_on_flow

Robinson K. (2006). Do schools kill creativity? TED TALKS February:  https://www.ted.com/talks/ken_robinson_says_schools_kill_creativity

Kompendium fellespensum:

Hernes, L. (2014). Pedagogen og den kunstneriske prosessen. I E. Angelo og S. Kalsnes (red.) Kunstner eller lærer (s.195-204). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (10 sider)

Hohr, H. (2013). Den estetiske erkjennelsen. I A.-L. Østern, G. Stavik-Karlsen og E. Angelo (red.). Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling (s. 219-233). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Lindström, L. (2006). Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? The International Journal of Art & Design Education , 25 (1), 53-66 (13 sider).

Svendsen, L. H. (2013). Kunst – en begrepsavvikling. I M. Bakken og B. S. Hommersand (red.) Barn Kunst  og Kultur (s. 31-42). Oslo: Universitetsforlaget. (11  sider)

Kunst, kultur og kreativitet / tverrfaglig og multimodal fordypning (KKK i barnehagelærerutdanning):

Pensum velges ut fra fagfeltene drama, musikk, kunst og håndverk og litteratur som brukes av studenten (se under), og ut ifra hvilken tyngde et valgt fagfelt gis av studenten.

Dramapensum:

Graffer, S & Sekkelsten , Å. (2014) Scenekunsten og de unge. Oslo: Vidarforlaget. (s. 11-15) (5 sider)
http://www.kulturradet.no/documents/10157/ef2c6fd5-7f1c-4dd0-a697-a1962f34de0d

Hovik, L. (2011c). Lek som musisk kommunikasjon. Peripeti, 15 (Kunstpædagogik). (s. 19-31) (14 sider)

Hovik, L. (2012). Mamma Danser - teater for de minste som kunstnerisk forskning. InFormation - Nordic Journal of Art and Research, 1(2), 94-111 (17 sider)

Hovik, L. (2014). Ulike definisjoner av begrepet «affekt» og dets anvendelsesområder. Begrepets betydning for samtidens scenekunst og -kommunikasjon. BARN Nr 2/14.(71-83) (13 sider)

Artikler fra Periskop.no: Periskop. Kritikk av kunst for barn og unge. Følgende 8 artikler hentet fra nettet  10.06.2017: http://www.periskop.no.

• Gürgens, R. og Lyngstad, M. (2017) Skapende evner oppstår ikke av seg selv. Publisert 24.04.2017 (ca. 5 sider): http://www.periskop.no/skapende-evner-oppstar/
• Holdhus, K. (2017) Praksisnært og forskningsbasert om interaktivitet i scenekunst for barn. Publisert: 09.05.2017 (ca. 6 sider) http://www.periskop.no/praksisnaert-forskningsbasert-interaktivitet-scenekunst-barn/
• Sortland, V. M. (2017) STEPS er en kulturpolitisk idealforestilling. Publisert 22.02.2017 (ca. 6 sider) http://www.periskop.no/steps-kulturpolitisk-idealforestilling/
• Skogvoll, I. (2017) Prioriterer tilgjengelighet fremfor eksperimentering Publisert 30.01.2017 (ca. 5 sider) http://www.periskop.no/search/Prioriterer+tilgjengelighet+fremfor+eksperimentering/
• Skogvoll, I. (2017). Utfordrer både klassikerne og tilskuerrollen. Publisert 17.02.2017 (ca. 5 sider) http://www.periskop.no/utfordrer-bade-klassikere-tilskuerrollen/
• Sande,H. K.  (2017). En skole uten kunst?  Publisert 15.05.2017 (ca. 5 sider) http://www.periskop.no/search/En+skole+uten+kunst%3F+/
• Nagel, L. M. (2016) Hvem er de kompetente barna? Publisert 18.11.2016 (ca 5 sider) http://www.periskop.no/search/Hvem+er+de+kompetente+barna%3F/
• Hovik, L., Solli, K. og Ulvund, M. (2016). Hvor blir det av kunstsatsingen for de minste? Publisert 16.11.2016 (ca 5 sider) http://www.periskop.no/kunstsatsingen-for-de-minste/

Selvvalgt dramapensum (anbefalt):

Bateson, G. (2004). A theory of play and fantasy . I H. Bial (red.). Performance Studies Reader (s. 314-328). N.Y.: Routledge (16 sider)

Bakken, M., & Hommersand, S. B. (Red.). (2013). Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (250 sider)

Banér, A. (Red.). (2007). Barns lek - makt och möjlighet. Stockholm: Stockholms Universitet. (197 sider)

Caillois. R. (1958) The definition of play and the classification of games. Fra Man, play and games. London: Gallimard. (36 sider)

Gjervan, E. K. (2013). Lekens dramaturgi - nye muligheter for barneteatret? Nordic Early Childhood Education Research Journal. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(9)1-13. (13 sider)

Hammer, A. S. (2007). Richard Schechners performanceteori. Norsk Shakespeare -og teatertidsskrift, 1(s.19-23). 5 sider.

Hovik, L (2015) Lek som dramaturgisk veiviser. I Gladsø et al. Dramaturgi. Forestillinger om teater (s. 211-218). Universitetsforlaget. (8 sider)

Hovik, L (2014). De Røde Skoene – et kunstnerisk og teoretisk forskningsprosjekt om teater for de aller minste. Ph.D. avhandling NTNU. trondheim: NTNU-trykk. (230 sider)

Schechner, R. (2002). Play. I: Performance studies: an introduction (s. 79-109). London: Routledge. (30 sider)

von Bonsdorff, P. (2009a). Aesthetics of Childhood - Phenomenology and beyond. Proceedings of the European Society for Aesthetics, Vol. 1. (17 sider)

Juncker, B. (2013). Børn & kultur i Norden. Nordiske forskningsperspektiver i dialog. Historien om et projekt.xx: Scandinavian Book A/S. Kap. 1, 2, 4 og 5, (92 sider).

Kaprow, A. (2007). Just Doing. I: H. Bial (Red.), The Performance studies reader (s. xx-xx). London: Routledge. (s. xx)

Kunst og håndverkspensum:

Brekketo, B. (2015). Adam og Eva, og andre menn og damer. V. Aure og K. Bergaust (red.). Estetikk og samfunn (s. 159-176). Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)

Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers – kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk 4 (2), 95-108. (13 sider)

https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/203/213

Eisner, E. W. (1998). Does Experience in the Art Boost Academic Achievement? Art Education, 51 (1), 1-15. (16 sider) Lastet ned fra https://arteducators-prod.s3.amazonaws.com/documents/51/cae57aa2-9814-4040-8cf2-c59ed7a555d3.pdf?1451948854

Lepperød, J., Kallestad, T., & Gilje, Ø.  (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design . Bergen Fagbokforlaget, (s. 13-46, 108-152,170-343)  (243 sider)

Vatn, G. (2015). Lukten av jord – kunstneriske uttrykk i grensen mellom sanselighet og historiefortelling. I V. Aure og K. Bergaust (red.). Estetikk og samfunn (s. 277-286). Bergen: Fagbokforlaget. (10 sider)

Vold, T. (2015). Det var super gøy! Nasjonalmuseet rocker! I V. Aure og K. Bergaust (red.). Estetikk og samfunn (s.139-158). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)

Selvvalgt kunst og håndverkspensum (anbefalt):

Arnheim, R. (1954). Art and visual perception.  London: University of California Press. (508 sider)

Bourriaud, N. (2007). Relasjonell Estetikk. Oslo: Pax Forlag A/S. (237sider)

Cross, N. (1982). Designerly ways of knowing. Design Studies, 3(4) pp. 221–227. (6 sider). Lastet ned fra http://oro.open.ac.uk/39253/8/Designerly%20Ways%20of%20Knowing%20DS.pdf

Frisch, N. S. (2013). Tegningen Lever! Nye dialogiske perspektiver på tegneundervisning i grunnskolen. Oslo: Akademika Forlag. (140 sider)

Gombrich, E. H. (1984) The sense of order – A study of psychology of decorative art. London: Paidon (413 sider)

Gombrich E. H. (1969). Art and Illusion. Princenton, N. J.: Princenton University Press (461 sider)

Gombrich E. H. (2003). Verdenskunsten. Oslo: Aschehoug. (ca. 400 sider)

Hopperstad, M. (2005). Alt begynner med en strek. Oslo: Cappelen Akademisk. (xxx sider)

Letnes M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget (200 sider)

Michl, J. (2002). On seeing Design as Redesign. An Exploration of a Neglected Problem in Design Education. Scandinavian Journal of Design History, 12 , 7-23. (16 sider) Lastet ned fra https://www.researchgate.net/profile/Jan_Michl/publication/235967963_On_Seeing_Design_as_Redesign_An_Exploration_of_a_Neglected_Problem_in_Design_Education_2002/links/5415ddc60cf2fa878ad3faf6.pdf

Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: en introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.). Profesjonsstudier (s. 12-27). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)

Nielsen, L. M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk i går, i dag, i morgen . Oslo: Universitetsforlaget. (116 sider)

Sennett, R. (2009). The craftsman . London: Penguin Books. (s.19-52 og s. 242-296)  (87 sider)

Wilson, B. (2004). Child art after modernism: Visual culture and new narratives. In E. W. Eisner & M. D. Day (eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (s. 299-328). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (29 sider)

Wong, W (1993). Principles of Form and Design. New York: John Wiley & Sons Inc. (353 sider)

Musikkpensum

Ophus, T. (2011). Nyt notene!: Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Oslo: Norsk Musikkforlag. (200 sider)

Söderqvist-Spering, Å. (2003).Tema akkord: Spill etter besifring. Oslo: Musikk-husets forl. (36 sider)

Wade, B.C (2004) Thinking Musically. Oxford: Oxford University Press. New York. (230 sider)

Watson, S. (2011). Using technology to unlock musical creativity. Oxford: Oxford University Press. Part 2 (99 sider)

Selvvalgt musikkpensum (anbefalt):

Horvit, M., Koozin, T. & Nelson, R. (2013). Music for ear training (4. utg.). Boston: Schirmer Cengage Learning. (324 sider)

Huber, D. M., Runstein R. E.(2010). Modern Recording Techniques. Amsterdam: Elsevier, 7th edition. Hentet fra nettet http://proquestcombo.safaribooksonline.com/book/audio/9780240810690 • Kap 1-8 (308 sider)

Molde, A. (2013). Akkordboka: Akkordprogresjoner for musikere og låtskrivere. Oslo: Norsk Noteservice. (119 sider)

Perricone, J. (2000). Melody in Songwriting. Tools and Techniques for Writing Hit Songs. (s.2-91) Oakland, CA: Berkeley Press. (90 sider)

Runsvick, D. (1992). Rock, jazz & pop arranging. London: Faber music. (112 sider)

Litteraturpensum:

Bjørlo, B. W. (2015). Illusterte dikt: Bildeboka som arena for barnepoesi, I A. Skaret (red). Barnelyrikk. En antologi (s. 105-124). Vallset: Oplandske Bokforlag. (21 sider)

Christensen, N. (2012). At vokse i en foranderlig verden. Stian Holes trilogi om Garmann, I: Videbegær  – Oplysning, børnelitteratur, dannelse,(s. 55-80). Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. (25 sider)

Nagel, L. (2014). Med bukkene Bruse på Badeland, I E. S. Tønnesen (red.), Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (s. 230-253). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)

Ommundsen, Å. M. (2006). All-alder-litteratur - litteratur for alle eller ingen? I  J. Ewo og K. Woksholt Sverdrup, (red.), Kartet og terrenget : linjer og dykk i barne- og ungdomslitteraturen (s. 50-70). Omnipax: Oslo.  (20 sider)

Krogstad, A. (2009). Samtaler om litteratur i barnehagen, I S. Mørreaunet et al. (red): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet. (s. 59-73). Oslo: Pedagogisk Forum. (14 sider)

Solstad, T. og Seip Tønnesen, E.  (2014). Estetiske erfaringer i bok og ved skjerm. I Tønnesen, E. S. (red).  Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (s.149-169). Oslo: Universitetsforlaget, (20 sider)

Selvvalgt litteraturpensum (anbefalt):

Dahle, G. & Wold, K.  (2005): Velkommen til språket. Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystne. Oslo: Cappelen Damm (336 sider)

Birkeland, T. (red.) (1982). Å skrive for barn. 17 norske barnebokforfattarar presenterer seg. Oslo: Det Norske Samlaget (193 sider) http://www.nb.no/nbsok/nb/a8a45b807097900977991016ae396b9d?index=11#39

Kleiva, B. B. og Kaldestad, P. O. (2004). Å si det i farge og strek. 13 norske illustratører fra nyere tid. Oslo: Biblioteksentralen  (143 sider)

Krogstad, A. (2017). Gutten og pappesken. Om barns bruk av rom i Svein Nyhus' bildebok Verden har ingen hjørner, I: Norsklæreren 2/ 2017, s. 66-80 (16 sider). http://www.norskundervisning.no/om-lnu/om-norsklaereren/norsklaereren-som-vitenskapelig-tidsskrift/vitenskapelige-artikler/

Med forbehold om endringer

Individuelt skapende arbeid i kunstfaglige verksteder. Studentene får veiledning og forelesninger knyttet til dette arbeidet. Studentene gir og får respons på eget og andres arbeid, både teoretisk og praktisk.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• MAP1: OBLTS
• MAP2: Ingen