Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å kunne legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser i barnehagen. Kunnskaper om og evne til kritisk vurdering av teorier og forskning om barns utvikling på ulike områder i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet er grunnleggende kompetanse for barnehagelærere.

Kunnskapsområdet bygger på et syn på barn og et verdigrunnlag som framhever barns rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. I en helhetlig forståelse av barns utvikling, læring og danning framheves leken som en grunnleggende livs- og læringsform både ut fra dens egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling.

Kunnskapsområdet er delt i to emner: Barns utvikling, lek og læring 1, forkortet til BULL 1 (BDBUL1001) og Barns utvikling, lek og læring 2, forkortet til BULL 2 (BDBUL1002). BULL 1 avsluttes etter første semester, mens BULL 2 går over begge semester. BULL 1 har hovedfokus på at studentene skal bli kjent med barnehagen som arena for barns lek, læring og danning, og få kunnskap om forutsetninger for pedagogisk arbeid i barnehagen.

BULL 1 bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk og fysisk fostring.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av emnet. Studenten:

• har begynnende kunnskap om barns utvikling, lek, læring og danning
• har begynnende kunnskap om hvordan barnehagen kan støtte alle barn i deres utvikling med utgangspunkt i deres særegne behov og læringsmuligheter
• har kunnskap om de yngste barnas væremåter, og om deres omsorgs-, leke- og læringsbehov
• har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som arena for læring, vennskap og samspill mellom barn
• har begynnende kunnskap om didaktisk tilrettelegging
• har begynnende kunnskap om tilrettelegging av barnehagens innhold på en måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• har kunnskap om betydningen av personalets evne til kommunikasjon, samspill og lek med barn
• har innsikt i betydningen av å kunne gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse, og fremstå som en bevisst rollemodell
• har kunnskaper og begynnende ferdigheter i observasjon og dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø.
• har begynnende kunnskaper om ledelse av pedagogiske prosesser
• har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk
• har begynnende forståelse for lovverket for barnehagen (Barnehageloven, Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver, FNs barnekonvensjon for barnets rettigheter), med et spesielt fokus på tema barns medvirkning 
• har begynnende innsikt og forståelse for veiledning i barnehagen

Pensumliste for studieåret 2018 - 2019

Abrahamsen, G.(2013). En god start i barnehagen; toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. Haugen, S., Løkken, G. & Röthle, M. (red.). Småbarnspedagogikk – fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s.69-84) (2. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk(16 s.)

Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjoner. (2. utg.) (s.15-80 og 143- 225). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. (147 s.)

Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige (s. 46-61 og 114-130). Oslo: Pedagogisk forum. Tilgjengelig digitalt fra Nasjonalbiblioteket. (31 s.). Lastes ned fra http://www.nb.no/nbsok/nb/5dc869d9019bb346b68eee5b3252753b?lang

Berg, A. (2018). Observasjon av barns motorikk. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.238-252) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Birkeland, Å. & Carson, N. (2017). Veiledning for barnehagelærere. (3. utg.) (s. 16-39 og 83-110kapittel 2, 3 og 7).  Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (50 s.).

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen. (s. 16- 28 og s. 52-85). Bergen: Fagbokforlaget.

Drugli, M.B. (2018). Å møte barn med tillit og respekt gjennom å ”se” hele barnet. I Glaser, V., K.H. Moen, K.H., S. Mørreaunet & F. Søbstad, (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s.230-239) (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget (10 s.)

Fennefoss, A.T. & Jansen K.E. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Pedagogisk dokumentasjon gjennom tolkning og analyse (s. 11-98). Bergen: Fagbokforlaget. (87 s.)

Greve, A. Barns vennskap og jevnaldringsrelasjoner (2018). I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M.B. (red.) Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 383-401) (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget (18s.).

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. (5. utg) (s. 13-129). Oslo: Universitetsforlaget (116 s.).

Haga, M. (2018). Allsidig bevegelseserfaring, fysisk utfoldelse og bevegelsesglede. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.269-280) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hvorfor pedagogisk dokumentasjon? Udir. Lastet ned fra:  https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitet-i-barnehagen/verktoy-for-kvalitetsarbeid/pedagogisk-dokumentasjon/

Jagtøien, G.L. & Hansen, K. (2018). Fysisk vekst og modning. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.103-129) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jansen, T.T. (2014). Lyttende didaktikk. I S. Brostrøm, T. Lafton & M.A. Letnes. (red.) Barnehagedidaktikk (s. 46- 66). Bergen: Fagbokforlaget (20 sider).

Jørgensen, K.A. (2018). Barn og fysisk aktivitet i et samfunnsperspektiv. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.255-268) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kibsgaard, S. (2018) Den livsviktige leken. I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M.B. (red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s.353-367) (2.utg.)Bergen: Fagbokforlaget. (16 s.)

Kibsgaard, S. & Sandseter, E.B.S. (2018). Bevegelseslek i barnekulturen, tradisjoner og kulturelt mangfold. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.67-82) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kristiansen, T. (2018) Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt.  I Glaser, V., K.H. Moen, K.H., S. Mørreaunet & F. Søbstad, (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s.206-217) (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget (12 s.).

Løkken, G. (2013).Toddleren som kroppssubjekt. Haugen, S., Løkken, G. & Röthle, M. (red.). Småbarnspedagogikk – fenomenologiske og estetiske tilnærminger (ss. 31-48). (2. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.).

Løkken, G (2018). Bevegelse er mening. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.44-53) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Meer, A. (2018). Tidlig utvikling hos de minste barn i alderen 0-1 år. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.164-183) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Moser, T. (2018). Barns kroppslighet som en del av barnehagens helhetlige dannelsesoppdrag. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.22-40) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Moser, T. (2018). Motorikk, utvikling og læring – en kort innføring i grunnleggende begreper og forståelser. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.130-152) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Moser, T. & Storli, R. (2018). Fysisk og motorisk utvikling. I Glaser, V.,Størksen, I. & Drugli, M.B. (red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s.107-149) (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Nordtømme, S. (2012). Muligheter i mellomrom! I Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s.213-227). Bergen: Fagbokforlaget (16 s.).

Röthle, M. (2013). Møtet med de lekende barna. Haugen, S., Løkken, G. & Röthle, M. (red.). Småbarnspedagogikk – fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s. 121-141) (2. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk (20 s.)

Sando, O.J. (2018). Koordinasjon. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (red). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (s.153-163) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Seland, M. (2012). Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring. (14 s.) I Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s.115-127). Bergen: Fagbokforlaget (14 s.)

Søbstad, F. (2018). Trivsel og glede i barnehagen. I Glaser, V., K.H. Moen, K.H., S.

Mørreaunet & F. Søbstad, (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s. 240-249) (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget (10 s.).

Tholin, K.R. (2018). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I Glaser, V., K.H. Moen, K.H., S. Mørreaunet & F. Søbstad, (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s.59-70) (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget (12 s.).

Öhman, M. (2012) Det viktigste er å få leke(kapittel 4, 5,6, 7, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16, 18 og 19). Oslo: Pedagogisk forum (147 s.).

Åm, E. (1989). Lekens skjulte struktur. I På jakt etter barneperspektivet (s.35-62). Oslo: Universitetsforlaget. (27 s.) https://www.nb.no/items/44a8df44e585fcbf938e7ab85622b3d8?page=0&searchText=Eli%20Åm

Kompendium BDBUL1001 - Barns utvikling, lek og læring 1

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen - potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen: Fagbokforlaget. (24 s.)

Olofsson, B.K. (1993). Hva er lek? I I lekens verden (s.11-29). Oslo: Pedagogisk forum (18 s.)

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom (s.17-23). Rom og estetikk. Oslo: Pedagogisk forum. (7 s.).

Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Å forandre det pedagogiske læringsmiljøet. I Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid (s. 29-36). Oslo: Universitetsforlaget (8 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• Alle

BDBUL1001 (15 sp) sammen med BDBUL1002 (15 sp) erstatter emnet BDBUL1000 (27 sp), som utgår fra studiemodellen for Barnehagelærerutdanning, deltid for kull seinere enn 2015.