BDFOR4550 Ledelse av barns læring i et nærmiljøperspektiv

    • Studiepoeng
      30
    • Undervisningssemester
      2017 høst, 2018 vår
    • Studienivå
      Syklus 1: Bachelorgradsstudium
    • Studieprogram
      Barnehagelærerutdanning, deltid
    • Varighet
      2 semester
    • Eksamenssemester
      2018 vår
    • Emneansvarlig
      Arnt Nordli
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Forkunnskapskrav
      Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del

Godkjent av

Elisabeth Walsøe Lehn

Forkunnskapskrav - emner

BDPRA100
BDPRA200
BDPRA300

Emneinnhold

Studiet skal bidra til at studenten tilegner seg en utdypet forståelse av hvordan barnehagen kan fremme barns helhetlige læring i et steds- og nærmiljøperspektiv. Emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å kunne skape kreative og utviklende læringsmiljø for alle barn.

Studenten skal tilegne seg utdypet kompetanse til å lede personalet i arbeid med barns læringsprosesser.

Studenten skal erverve seg kunnskaper om og evne til kritisk vurdering av ledende styringsdokumenter.

Emnet bygger på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, pedagogikk, matematikk, norsk og drama.

Læringsutbytte

Læringsutbytte etter gjennomført studium på fordypningsenheten. Studenten:

  • har utvidet kompetanse om rollen som pedagogisk leder i barnehagen som lærende organisasjon
  • har utvidet innsikt i og forståelse for hva lederrollene i barnehagen innebærer
  • har kunnskap om ledende styringsdokumenter og innsikt i nyere faglig forskning på fordypningsfagenes områder
  • har kunnskap om det helhetlige oppvekstmiljøet for barn, og barnehagens rolle i et steds – og nærmiljøperspektiv
  • forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns læringsprosesser
  • har kompetanse til å utføre og løse oppgaver knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklings- og fornyingsarbeid i barnehagen i et steds – og nærmiljøperspektiv
  • har bred kunnskap om kommunikasjons og samspillsteorier, og om motivasjon, identitet og selvoppfatning i pedagogisk arbeid og ledelse
  • har kompetanse til å sette i gang, gjennomføre og dokumentere skapende prosesser i barnehagen
  • har oversikt over og kunnskap om ulike læringsteorier og pedagogiske konsekvenser av disse
  • har kunnskap om hvordan barn opplever, forstår og bruker steder, rom og nærmiljø
  • har forståelse av og kunnskap om utforskning, undring og skaperglede i barns læringsprosesser
  • har utvidet kunnskap om barns språklige og matematisk skapende utvikling i et steds – og nærmiljøperspektiv
  • har innsikt i hvordan kunst og kultur i nærmiljøet bidrar til barns ulike opplevelser og uttrykksformer, læring og identitet

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Litteratur som inngår i kompendium (se sist i pensumlista) er markert med *

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2011). Kunst, kultur og kreativitet, kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. s. 15 – 43 og s. 99 – 199. (128 s.)

Børhaug, K. & Lotsberg, D.Ø. (2010). Barnehageledelse i endring. Nordisk Barnehageforskning. Vol. 3 nr. 3, s 79 – 94. Oslo: Høgskolen i Oslo (15 s.) Lastes ned fra https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/277/291

Børhaug, K. & Moen, K. H. (2014). Politisk-administrative rammer for barnehageledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-5, 9-10. (117 s.)

Broström, S., Lafton, T. & Letnes, M.-A. (2014). Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. – Følgende kapitler:

  • Broström, S. Kap. 2. Veien mot nye barnehagedidaktikker? s. 27-45. (19 s.)
  • Jansen, T.T. Kap. 3. Lyttende didaktikk. s. 46-65. (20 s.)

Bysheim, T. & Schütz Fløisand, C. Konkretiserte abstrakter. Tangenten 2013, nr. 2, s. 11-14+45.

Clements, D.H., Sarama, J., Yelland, N.J. & Glass, B. (2008). Learning and teaching geometry with computers in the elementary and middle school. I M.K. Heid & G.W. Blume (red.) Research on Technology and the Teaching and Learning of Mathematics: Vol 1. Research Synthesis. Charlotte, NC: Information Age Publishing. s.109-154.(46 s.)

Danielsen, H. & Lundberg, K.G. (2010). Nærmiljø og plassmyter: sentrum og drabantby mellom mangfold og trygghet. I Sosiologisk tidsskrift: Vol. 18, s. 115-136. Oslo: Universitetsforlaget (21 s.) Lastes ned fra https://www.idunn.no/file/pdf/42092952/art03.pdf

Fyhn, Anne: Noe som følger et mønster. Tangenten 2011, nr. 2, s. 47-52.

Gjems, L. & Løkken, G. (red.) (2011). Barns læring om språk gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (230 s.)

Gladsø, S, Gjervan, E., Hovik, L. & Skagen, A. (2015). Dramaturgi. Forestillinger om teater. (2.utgave) Oslo: Universitetsforlaget. Del 2.

Goga, N. (2013). Landskap og bannskap i Maria Parrs forfatterskap. I Barnelitterært forskningstidsskrift/Nordic Journal of ChildLit Aesthetic, Vol 2/2011 (9 s.) http://www.childlitaesthetics.net/index.php/blft/article/view/5969

Godt, A. I Norge med fokus på matematikvanskeligheder. Tangenten 2013, nr. 2, s. 50-55.

Grevholm, Barbro: Matematik och förskolebarn. Tangenten 2004, nr. 1, s. 31-35.

Hammer, A. & Strømsø, G. (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 5, 6, 7, 8 og 9. (95 s.)

Hogsnes, H.D., Angell, M.-L. & Nordtømme, S. (2010). Barnehagens læringsliv. Bergen: Fagbokforlaget. – Følgende kapitler:

  • Nordtømme, S. Kap. 1. Perspektiver på læring. s. 15-27. (13 s.)
  • Nordtømme, S. Kap. 2. Deltakelse og medvirkning. s. 29-51. (23 s.)
  • Hogsnes, H.D. Kap. 3. Barnehagen i endring. s. 53-76. (24 s.)

Holm, M. (2012). Opplæring i matematikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (139 s.)

Irgens, E.J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Del 2 og 3 (130 s.)

Jahr, E. & Øgaard, O. (2006). Matematikk i barnehagen. Antall, rom og form. Oslo: SEBU Forlag. (147 s.)

Jacobsen, D.I. & Torsvik, J. (2013). Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2-5, 11-12. (226 s.)

Krogstad, Atle (2017). Gutten og pappesken. Om barns bruk av rom i Svein Nyhus' bildebok Verden har ingen hjørner, I: Norsklæreren 2/ 2017

Krogstad, A., Hansen, G., Høyland, K. & Moser, T. (red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 5, 6, 8, 9, 10, 11 og 13. (133 s.)

Magne, O. Barn gör upptäckter – och lär matematik. Tangenten 2002, nr. 1, s. 18-21.

Løvlie, L. (2007). The pedagogy of place. I Nordisk pedagogikk Vol. 27 (1), s.32-37 (5 s.) Lastes ned fra https://www.idunn.no/file/pdf/33192586/the_pedagogy_ofplace.pdf

Moen, K.H. & Granrusten, P.T. (2011). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7. (10 s.)

Nakken, A.H. & Thiel, O. (2014). Matematikk med barn i alderen 0-3 år. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (red.). Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget, s. 138-154.(17 s.)

Odegard, N. og Rossholt, N. (2008). Barna i byen – former i Brevik. Nærmiljø og samfunn. I T. Moser & M. Pettersvold (red.) En verden av muligheter - fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 7. (16 s.)

Solli, A. (red.) (2009). Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 5 og 8. (55 s.)

 

Kompendium (digitalt) BDFOR4550 Ledelse av barns læring i et nærmiljøperspektiv

Benn, S. (2003). Det å oppdage barns læringsprosess. I E. Johansson & I. Pramling-Samuelsson (red.) Barnehagen – barnas første skole. s. 107-122. (16 s.)

Berge, A. (2012). Barnehagens læringskulturer – underveis mot vekslende læringshorisonter. I T. Vist & M. Alvestad (red.) Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 44-66. (23 s.)

Doverborg, E., Pramling, N. & Pramling Samuelsson, I. (2015). Å undervise barn i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6. Å utfordre og støtte barnet. s. 69-81. (13 s.)

Fast, C. (2008). Literacy – i familj, förskola och skola. Lund: Studentlitteratur. Kap. 4. (15 s.

Gjone: Alan Mathison Turing. Tangenten 2015, nr. 4, s. 35-39.

Granrusten, P.T. og Moen, K.H. (2009). Mindre tid til barna? Om pedagogiske lederes tidsbruk etter kommunal omorganisering. I S. Mørreaunet, V. Glaser, O.F. Lillemyr & K.H. Moen (red.) Inspirasjon og kvalitet i praksis – med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 123 – 137. (15 s.)

Granrusten, P.T. og Moen, K.H. (2011). Nye lederroller i et utvalg kommunale barnehager med fokus på enhets- og fagledere. I T. Løkensgard Hoel, T.M. Guldal, C. Dons, S. Sagberg, T. Solhaug & K. Wæge (red.). FoU i Praksis 2010. Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 133 – 143. (11 s.)

Helgøy, I., Homme, A. og Ludvigsen, K. (2010). Mot nye arbeidsdelingsmønstre og autoritetsrelasjoner i barnehagen? Tidsskrift for velferdsforskning. Vol 13, No. 1, s. 43-57. Bergen: Fagbokforlaget (13 s).

Hennum, B.A., Pettersvold, M. & Østrem, A. (red.) (2015). Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget. - Følgende kapitler:

  • Greve, A. Barnehagelærerprofesjonens utfordringer i møte med politiske forventninger om læringsutbytte. s. 201-220. (19 s.)
  • Togsverd, L. & Rothuizen, J.J. Pædagogik, ballade og resonnementer. s. 245-262. (17 s.)

Hopperstad, M. og Semundseth, M. (2010). Femåringers tekster i et multimodalt perspektiv. I J. Smidt (red.) Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir. (25 s.)

Horrigmo, K.J. (2014). Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn, fagdidaktikk – aktiviteter og opplevelser. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, s. 41-52. (11 s.)

Johnston, R.R. (2010). The Literature Continuum and Deep Literacy. I G. Winch et.al. (red.) Literacy. Reading, Writing and Children’s Literature. South Melbourne: Oxford University Press. s. 488-503 (15 s.)

Maagerø, E. (2013). Pulverheksa og Grønnskollingen. Literacy i barnehagen. I D. Skjelbred & A. Veum Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 80-97 (17 s.)

Nissen, K., Kvistad, K., Pareliussen, I. & Schei, S.H. (2015). Barnehagens hverdagsliv. Bergen: Fagbokforlaget. Del IV Ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid og skriving av praksis. s. 157-186. (30 s.) (Kap. 18 Pedagogisk utviklingsarbeid; Kap. 19 Pedagogisk ledelse; Kap. 20 Pedagogisk utviklingsarbeid som prosesser i ulike faser; Kap. 21 Pedagogisk utviklingsarbeid som arbeidsform; Kap. 22 Den lærende barnehage.)

Selstø, Kibsgård, Pedersen: Droner – lekende læring. Tangenten 2015, nr. 1, s. 10-13.

Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Kap. 3 Teoretiske perspektiver på menneskelig læring og utvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 48-75. (28 s.)

Ulleberg, I. (2014). Kommunikasjon og veiledning. (2. utg. – 1. utg. 2004) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5, 6 og 7. s. 63-86. (24 s.)

Øgård, M. (2014). Fra New Public Management til New Public Governance. I H. Baldersheim & L.E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiv på lokalpolitikk og organisering. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5 (16 s.)

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
F-TF1: Barns nærmiljø og plassmyterSkriftlig oppgaveIndividuell
F-TF2: Ledelse av skapende arbeid i barnehagenFramføring/presentasjonGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF1: Barns nærmiljø og plassmyter
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF2: Ledelse av skapende arbeid i barnehagen
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
HjemmeeksamenHEM1Individuell54timer70 %Intern og eksternAlle
Praktisk eksamenPEK1Gruppe, med individuell vurdering40minutter30 %Intern og ekstern Eksamen består av 20 min visning, med påfølgende samtale i 20 min pr gruppe. To dager forberedelse før eksamen

Vurderinger

Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:54
Enhet:timer
Vekting:70 %
Merknader:
Hjelpemidler:Alle
Kode:HEM1
Sensorordning:Intern og ekstern
Vurderingsform:Praktisk eksamen
Gruppering:Gruppe, med individuell vurdering
Tid/omfang:40
Enhet:minutter
Vekting:30 %
Merknader:Eksamen består av 20 min visning, med påfølgende samtale i 20 min pr gruppe. To dager forberedelse før eksamen
Hjelpemidler:
Kode:PEK1
Sensorordning:Intern og ekstern

Karakterskala

A-F

Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • HEM1: F-TF1
  • PEK1: F-TF2, OBLTS

Øvrig informasjon

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BDBAC4900 Bacheloroppgave - Ledelse av barns læring i et nærmiljøperspektiv.