Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet skal kvalifisere studentene til å arbeide i barnehagen med å la barn møte et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Det skal fremme innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner og estetiske opplevelser og gjennom dette inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet.

Kunnskapsområdet vektlegger utvikling av studentenes estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner, samt innsikt i kunstfagenes muligheter og egenverdi og deres rolle som medierende redskap i andre kunnskapsområder.

Kunnskapsområdet er delt i to emner, Kunst, kultur og kreativitet 1, forkortet til KKK1 (BDKKK1012) og Kunst, kultur og kreativitet 2, forkortet til KKK2 (BDKKK 2010). KKK1 avsluttes etter 1.studieår med skriftlig eksamen, mens KKK 2 foregår i 3. semester (2.studieår). I KKK 1 får studenten grunnleggende kunnskap og ferdigheter innenfor kunstpedagogisk praksis i barnehagen. 

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser:

1. Møte med kunsten

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• Har innsikt i barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse
• har kunnskap om ulike syn på kunst, kultur og kreative prosesser, og innsikt i hvordan disse bidrar til barns opplevelser og uttrykksformer, læring og danning.

2. Ulike estetiske uttrykksformer

• har kunnskap om barns musikalske utvikling, utvikling i formuttrykk og dramatisk lek, med vekt på musikalitet, bilde og skulptur, fortelling, dramatisering og formidling.
• kjenner til og kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner og kan utforske disse i samspill med barn
• kan bruke sin faglighet i musikalske og dramatiske uttrykksformer, samt til improvisasjon i lek og læring

3. Undring, utforskning, skaperglede og lek

• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek.
• kan tilrettelegge for kunst- og kulturopplevelser som fremmer barns estetiske utvikling.
• har kunnskap om kommunikasjons- og samspillteorier, identitet og uttrykk i arbeid med estetiske fagområder.

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! Fortelling som drivkraft i lek og samspill. Oslo: Pedagogisk Forum. (100 s.) Lastes ned som digital bok fra: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=091989108&kid=biblio

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2011). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler: 1, 2, 4, 5, 7. (155 s.)

Broström, S., Lafton, T. & Letnes, M.-A. (red.) (2014). Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

Moe, J. (2014). Kunstdidaktikk i barnehagen. s. 227-245.(19 s.)

Olaussen, I. O. & Letnes, M.-A. (2014). Mot en multimodal didaktikk - i barnehagens pedagogiske praksis: s. 246-261.(16 s.)

Guss, F. (2015). Barnekulturens iscenesettelser. Oslo: Cappelen Damm. (141 s.)

Haabesland, A. Å. & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. s. 186-233. (47 s.)

Hammer, A. & Strømsøe, G. (red.) (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: 1-4, 7 (100 s.)

Jæger, H., Torgersen, J.K. (red.) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 7 og 10. (35 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.
 Følgende kapitler: Sæther, M., Musikk og grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen. Kap. 9 (16 s.)

Lindqvist, G. /1997). Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap: 1-3 og 7-10 (118 s.)

Stehouwer, G. (1998). Musikk mellom liten og stor. Oslo: Norsk Musikkforlag (75 s.)

Sæther, M. (2014). Musisering og inkludering. I P. Sjøvik (red.), En barnehage for alle. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 12. (22 s.)

Sæther, M. & Angelo E. (2012). (2. utg.). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-6. (155 s.)

Sørenstuen, J. E. (2011). Levende spor. Bergen: Fagbokforlaget. s. 17-293. (277 s.)

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 9-145. (136 s.)

Kompendium Kunst, kultur og kreativitet

Knudsen, J.S. (2008). Forskjeller og fellesskap - musikk med små barn i et flerkulturelt perspektiv. I A.M. Otterstad (Red.) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget. s. 252-263. (12 s.)

Torgersen, J.K. (2012). Vår digitale musikkverden. I H. Jæger & J.K. Torgersen (red.) Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 30-48. (19 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

For studenter som delvis har fullført BDKKK1010 (bestått en deleksamen), kan HEM1 i BDKKK1012 erstatte hjemmeeksamen i BDKKK1010.

BDKKK1012 (15 sp) sammen med BDKKK2010 (15 sp) erstatter emnet BDKKK1010 (33 sp), som utgår fra studiemodellen for Barnehagelærerutdanning, deltid for kull seinere enn 2014.