Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet skal kvalifisere studentene til å arbeide i barnehagen med å la barn møte et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Det skal fremme innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner og estetiske opplevelser og gjennom dette inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet.

Kunnskapsområdet vektlegger utvikling av studentenes estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner, samt innsikt i kunstfagenes muligheter og egenverdi og deres rolle som medierende redskap i andre kunnskapsområder.

Kunnskapsområdet er delt i to emner, Kunst, kultur og kreativitet 1, forkortet til KKK1 (BDKKK1012) og Kunst, kultur og kreativitet 2, forkortet til KKK2 (BDKKK 2010). KKK1 avsluttes etter 1.studieår med skriftlig eksamen, mens KKK 2 foregår i 3. semester (2.studieår). I KKK 1 får studenten grunnleggende kunnskap og ferdigheter innenfor kunstpedagogisk praksis i barnehagen. 

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser:

1. Møte med kunsten

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• Har innsikt i barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse
• har kunnskap om ulike syn på kunst, kultur og kreative prosesser, og innsikt i hvordan disse bidrar til barns opplevelser og uttrykksformer, læring og danning.

2. Ulike estetiske uttrykksformer

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om barns musikalske utvikling, utvikling i formuttrykk og dramatisk lek, med vekt på musikalitet, bilde og skulptur, fortelling, dramatisering og formidling.
• kjenner til og kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner og kan utforske disse i samspill med barn
• kan bruke sin faglighet i musikalske og dramatiske uttrykksformer, samt til improvisasjon i lek og læring

3. Undring, utforskning, skaperglede og lek

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek.
• kan tilrettelegge for kunst- og kulturopplevelser som fremmer barns estetiske utvikling.
• har kunnskap om kommunikasjons- og samspillteorier, identitet og uttrykk i arbeid med estetiske fagområder.

Pensumliste for studieåret 2019 - 2020

Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! Fortelling som drivkraft i lek og samspill. Oslo: Pedagogisk Forum. (100 s.) Lastes ned som digital bok fra: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=091989108&kid=biblio https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081304023

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2017). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler: 1, 2, 4, 6, 7. (129 s.)

Bæverfjord, H. & Torgersen, J. K. (2019). Musikk i barnehagen. I M. H. Frønes & V. Glaser (red.) Praksisbok for barnehagelærerstudenten. Oslo: Universitetsforlaget (s. 139 – 151). (12 s.)

Frisch, N. S., Letnes, M-A. & Moe, J. (red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (k&h) kap. 1- 8 (195 s.)

Frisch, Nina Scott (2008). Når øyet styrer hånden. Om mestringsprosesser i barnehagen.  I FORMakademisk 1(1), s. 85-95. (10 s) https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/123

Guss, F. (2015). Barnekulturens iscenesettelser. Oslo: Cappelen Damm. (141 s.)

Sæther, M., Hagen, T.L. (red.) (2014). Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3, 4, 11 og 12 (97 s.)

Hammer, A. & Strømsøe, G. (red.) (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 4, 5, 7 (100 s.)

Jæger, H., Torgersen, J.K. (red.) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 7 og 10. (35 s.)

Larsen, A. M. (1997) Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Damm. 125 s.  (Digitalt tilgjengelig på http://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?)

Stehouwer, G. (1998). Musikk mellom liten og stor. Oslo: Norsk Musikkforlag (75 s.)

Sæther, M. (2014). Musisering og inkludering. I P. Sjøvik (red.), En barnehage for alle. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 12. (22 s.)

Sæther, M. & Angelo E. (2019). (3. utg.). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-6. 

Kompendium Kunst, kultur og kreativitet

Hofstad , M. (2009). Små barns kroppspraksis når de tegner og maler. I B. Groven, T.M. Guldal, O. F. Lillemyr, N. Njaastad, & F. Rønning (red) FoU i praksis 2008. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (s. 143 - 154) 11s

Torgersen, J.K. (2012). Vår digitale musikkverden. I H. Jæger & J.K. Torgersen (red.) Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 30-48. (19 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

For studenter som delvis har fullført BDKKK1010 (bestått en deleksamen), kan HEM1 i BDKKK1012 erstatte hjemmeeksamen i BDKKK1010.

Hjemmeeksamen i BDKKK1010 (utgått emne) kan erstatte HEM1 i BDKKK1012.