Kunnskapsområdet skal kvalifisere studentene til å arbeide i barnehagen med å la barn møte et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Det skal fremme innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner og estetiske opplevelser og gjennom dette inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet.

Kunnskapsområdet vektlegger utvikling av studentenes estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner, samt innsikt i kunstfagenes muligheter og egenverdi og deres rolle som medierende redskap i andre kunnskapsområder.

Kunnskapsområdet er delt i to emner, Kunst, kultur og kreativitet 1, forkortet til KKK1 (BDKKK1011) og Kunst, kultur og kreativitet 2, forkortet til KKK2 (BDKKK 2010). KKK1 avsluttes etter 1.studieår med skriftlig eksamen, mens KKK 2 foregår i 3. semester (2.studieår). KKK 2 er en videreføring av kunnskap og ferdigheter fra KKK1, og er i stor grad praktisk rettet mot kunstfaglig arbeid med barn.

Kunst, kultur og kreativitet 2 bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk og norsk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av to overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser:

Tema 1. Kultur og kreative prosesser

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og innsikt i barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, samt har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer.
• Har kunnskap om barnelitteratur, især bildeboka, og barnehagens rolle i å skape leseopplevelser og leseglede  
• har kunnskap om barns møter med digital teknologi

2. Kunstpedagogiske prosesser for og med barn

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har ferdigheter i å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn, tilpasset barns ulike forutsetninger
• har innsikt i barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse
• kan ta hensyn til og vise innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer
• kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn i arbeid med skapende aktiviteter og kunst-, kultur- og litteraturformidling i barnehagen

Pensumliste for studieåret 2019 - 2020

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2017). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3, 5 (55 s.)

Birkeland, T., Mjør, I. & Teigland, A.-S. (2018). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 13 - 185 (Kap. 1-8)

Frisch, N. S., Letnes, M-A. & Moe, J. (red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (k&h) kap. 9, 10, 11 (87 s.)

Fønnebø, B. (2014) Kunstneriske bevegelser i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13. (165 s.)

Guss, F. (2014). Barnekulturens iscenesettelser. Oslo: Cappelen Damm. Kap.: 7-9 (42 s.)

Hammer, A. & Strømsøe, G. (red.) (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: 3, 6, 8, 9 (73 s.)

Helander, K. (2005). Att öppna nya världer. En handledning om att gå på teater med barn i förskolaoch skola. Riksteatern. (22 s.) Lastes ned fra http://skolscenen.riksteatern.se/files/2011/09/Attoppnanyavarldar.pdf

Hovik, L. (2011). Grenser og terskler i teater for de minste. Kap. 6. I T. Sverdrup, A. Myrstad & M.S.

Hovik, L og Henning, A.H. (2019) Lydhørt Samspill. Oppmerksomhet på lyd ved bruk av ReMida-materialer med de aller minste i barnehagen. I DRAMA - Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Nr 1. S. 28-36 (9 s).

Jæger, H., Torgersen, J.K. (red.) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8 og 9 (120 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler: 

• Angelo, E. & Semundseth, M., Språk + Musikk = Sprusikk. Kap. 8. (12 s.)
• Sæther, M., Musikk og grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen. Kap. 9. (16 s.)

Krogstad, A. (2014). Litteratur i barnehagen – formidling, dialog, danning. Kap. 26. I V. Glaser, I. Størksen & M.B. Drugli (red). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget, s. 454-465. (11 s.)

Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (Kap. 7-10). (66 s.)

Liset. (red.) Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. s. 119-139. (20 s.) Lastes ned fra: http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2011/Mteribevegelse/

Solstad. T. (2012). Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. ss. 93-134.

Sæther, M. & Angelo E. (2019). (3. utg.). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7. 

Young, S. (2003) Music with the under-fours. RoutledgeFalmer. (130 s.)

I tillegg for faget norsk; et utvalg barnebøker:

Fem bildebøker:

Maurice Sendak (1971). Til Huttetuenes land. Oslo: Cappelen

Liv Marie Austrem og Akin Düzakin (1995). Tvillingbror. Oslo: Det Norske Samlaget

Gro Dahle og Svein Nyhus (2002). Snill. Oslo: Cappelen

Stina Wirsén (2007). Hvem blør? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (eller annen bok fra serien)

Lisa Aisato (2010). Odd er et egg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag                                                            

En prosabok:

Maria Parr (2012). Tonje Glimmerdal. Oslo: Det Norske Samlaget

Utvalg lyrikk:

Kompendium deles ut

Utvalg eventyr:

Asbjørnsen, P.C. og Moe, J. (1995). For barn, Asbjørnsen og Moe; eventyr i utvalg ved Jo Tenfjord. Oslo: De norske Bokklubbene. - «Hanen og høna i nøtteskogen», «Gjertrudsfuglen», «De tre mostrene», «Lurvehette», «Smørbukk».

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

- Alle.

BDKKK1012 (15 sp) sammen med BDKKK2010 (15 sp) erstatter emnet BDKKK1010 (33 sp), som utgår fra studiemodellen for Barnehagelærerutdanning, deltid for kull seinere enn 2014.