Kunnskapsområdet skal gjøre studenten i stand til å drive med forebyggende helsearbeid, og bidra til et godt kosthold.

Studentene skal kunne legge til rette for allsidige naturopplevelser og utfordrende bevegelseslek i ulike miljø.

Kunnskapsområdet skal vektlegge verdien av å lære om og ferdes i naturen til alle årstider, Studenten skal kunne legge til rette for at barn får grunnleggende kjennskap til sammenhengene i naturen slik at de får et grunnlag for å ta vare på naturmangfoldet.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene naturfag, fysisk fostring og pedagogikk.

Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse består av fire overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Barns opplevelser og læring i natur og nærmiljø

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om naturen rundt oss og om hvordan personalet kan bidra til at barn opplever undring og glede ved å ferdes i og lære om naturen
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere turer i nærmiljøet og naturen og legge til rette for fysisk aktivitet, lek og utforsking sammen med barn
• har innsikt i sammenhengene i naturen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling

Barn og rom

• har kunnskap om hvordan barn lærer om verden og seg selv gjennom kroppslig aktivitet og kan medvirke i og inspirere til barns bevegelseslek
• kan vurdere risiko i barns fysiske miljø i barnehagen og legge til rette for risikomestring
• kan skape og bruke ulike rom og miljø inne og ute, med fokus på barns medvirkning
• kan analysere og kritisk reflektere over barnehagens arbeid med natur, helse og bevegelse i forhold til barns ulike forutsetninger, ulike behov og kjønn

Barns utforsking av den fysiske verden, teknikk og hverdagsteknologi

• har kunnskap om verdensrommet og hva som påvirker vær, klima og årstidsskiftninger og kan bruke denne kunnskapen sammen med barn
• kan utforske naturfenomener sammen med barn og bruke ulike former for teknikk og teknologi i lek og hverdagsliv

Helse, hygiene og kosthold i barnehagen

• har kunnskap om barns utvikling, kropp, fysisk helse og helsefremmende arbeid i barnehagen
• kan sørge for variert kosthold og god hygiene for alle barn i barnehagen
• kan utarbeide rutiner for sikkerhet i barnehagen og utføre førstehjelp

Pensumlisten gjelder for vår 2018 i 2.studieår og høst 2018 i 3. studieår. Studentene får gjennom leseplan hjelp til å dele opp pensum.

Arnesen, S. A., Gulbrandsen, K., Gundersen, A.H. & Hovden, L. (2010). Bevegelsesglede i barnehagen. Begeistringssmitte og tilrettelegging. Oslo: Kommuneforlaget. (201 sider)

Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for medlæring? I Nordisk barnehageforskning, vol. nr. 2, nr. 1. (s. 3-15) (12 sider) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/246/260

Bakke, H. K. (2017). Natur 1 – Barn opplever naturen(2.utg). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Bjørgen, K. (2009). 5-åringer om mat, måltid og medvirkning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 93(01). (12 sider). https://www.idunn.no/file/pdf/33194856/5_aringer_om_mat_maltid_og_medvirkning.pdf

Helsedirektoratet, 2011. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-malt... (14 sider).

Jansen, T.T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (red.) En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 175-197. (22 s.).  

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid barnehagen: fra fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Langholm, G. & Tuset, E. H. (2013). Matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (154 s.)

Lundheim, R. (2013). Helse – Forebyggende helsearbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (107 sider).

Lysklett, O.B. (m.fl.)(2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/veiledere/temahefte_om_natur_og_miljo.pdf

Melhuus, E. C., (2012). Hytta i skogen, erfaringer om et «sted». I Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (Red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (19 sider)

Moser, T. (2012). Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsprosjekt. I Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (Red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (18 sider)

Mjaavatn, P.E. & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet – med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år. Bufetat. http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Program%20for%20foreldrerettleiing/Temahefte/Barn%20og%20fysisk%20aktivitet.pdf (29 sider)

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. & Moser, T. (Red.) (2013). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 5, 7, 10, 12, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25 (279 sider)

Storli, R. & Moser, T. (2014). Boltrelek og lekeslåssing i et utviklingsperspektiv. I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. B. (Red.) (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)

Kompendium BHNHB2030 – Natur, helse og bevegelse

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I Bae, B. (Red.) (2012). Medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider).

Eriksen, T. B. (2014). Fysisk aktivitet og nedsatt funksjonsevne – i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17-32 og 195-212. (34 s.)

Sandseter, E.B.H., Sando, O.J., Pareliussen, I. & Egset, C.K. (2014). Kan man unngå det uunngåelige? Skader og sikkerhetsfokus i norske barnehager. I E.B.H. Sandseter & J.O. Jensen. (red.) Vilt og farlig. Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 s.)

Ødegaard, E. E. & Krüger, T. (2012) Studier av barnehagen som danningsarena – sosialepistemologiske perspektiver.  I Ødegaard, E. E. (red.) (2012). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider).

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Adgang til eksamen forutsetter oppnådd progresjonskrav for å starte i 3. klasse, samt at alle arbeidskrav er godkjent.