Kunnskapsområdet skal gjøre studenten i stand til å drive med forebyggende helsearbeid, og bidra til et godt kosthold.

Studentene skal kunne legge til rette for allsidige naturopplevelser og utfordrende bevegelseslek i ulike miljø.

Kunnskapsområdet skal vektlegge verdien av å lære om og ferdes i naturen til alle årstider, Studenten skal kunne legge til rette for at barn får grunnleggende kjennskap til sammenhengene i naturen slik at de får et grunnlag for å ta vare på naturmangfoldet.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene naturfag, fysisk fostring og pedagogikk.

Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse består av fire overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Barns opplevelser og læring i natur og nærmiljø

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om naturen rundt oss og om hvordan personalet kan bidra til at barn opplever undring og glede ved å ferdes i og lære om naturen
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere turer i nærmiljøet og naturen og legge til rette for fysisk aktivitet, lek og utforsking sammen med barn
• har innsikt i sammenhengene i naturen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling

Barn og rom

• har kunnskap om hvordan barn lærer om verden og seg selv gjennom kroppslig aktivitet og kan medvirke i og inspirere til barns bevegelseslek
• kan vurdere risiko i barns fysiske miljø i barnehagen og legge til rette for risikomestring
• kan skape og bruke ulike rom og miljø inne og ute, med fokus på barns medvirkning
• kan analysere og kritisk reflektere over barnehagens arbeid med natur, helse og bevegelse i forhold til barns ulike forutsetninger, ulike behov og kjønn

Barns utforsking av den fysiske verden, teknikk og hverdagsteknologi

• har kunnskap om verdensrommet og hva som påvirker vær, klima og årstidsskiftninger og kan bruke denne kunnskapen sammen med barn
• kan utforske naturfenomener sammen med barn og bruke ulike former for teknikk og teknologi i lek og hverdagsliv

Helse, hygiene og kosthold i barnehagen

• har kunnskap om barns utvikling, kropp, fysisk helse og helsefremmende arbeid i barnehagen
• kan sørge for variert kosthold og god hygiene for alle barn i barnehagen
• kan utarbeide rutiner for sikkerhet i barnehagen og utføre førstehjelp

OBS! Pensumlisten er under revidering. Det kan komme endringer. Endelig pensumliste publiseres 01.06.2018.

(gjelder for vår 2.studieår og høst 3. studieår. Studentene får gjennom leseplan hjelp til å dele opp pensum)

Arnesen, S. A., Gulbrandsen, K., Gundersen, A.H. & Hovden, L. (2010). Bevegelsesglede i barnehagen. Begeistringssmitte og tilrettelegging. Oslo: Kommuneforlaget. (201 sider)

Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for medlæring? I Nordisk barnehageforskning, vol. nr. 2, nr. 1. (s. 3-15) (12 sider) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/246/260

Bakke, H. K. (2017). Natur 1 – Barn opplever naturen(2.utg). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Bjørgen, K. (2009). 5-åringer om mat, måltid og medvirkning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 93(01). (12 sider). https://www.idunn.no/file/pdf/33194856/5_aringer_om_mat_maltid_og_medvirkning.pdf

Helsedirektoratet, 2011. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-malt... (14 sider).

Jansen, T.T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (red.) En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 175-197. (22 s.).  

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid barnehagen: fra fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Langholm, G. & Tuset, E. H. (2013). Matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (154 s.)

Lundheim, R. (2013). Helse – Forebyggende helsearbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (107 sider).

Lysklett, O.B. (m.fl.)(2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/veiledere/temahefte_om_natur_og_miljo.pdf

Melhuus, E. C., (2012). Hytta i skogen, erfaringer om et «sted». I Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (Red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (19 sider)

Moser, T. (2012). Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsprosjekt. I Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (Red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (18 sider)

Mjaavatn, P.E. & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet – med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år. Bufetat. http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Program%20for%20foreldrerettleiing/Temahefte/Barn%20og%20fysisk%20aktivitet.pdf (29 sider)

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. & Moser, T. (Red.) (2013). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 5, 7, 10, 12, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25 (279 sider)

Storli, R. & Moser, T. (2014). Boltrelek og lekeslåssing i et utviklingsperspektiv. I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. B. (Red.) (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)

Kompendium BHNHB2030 – Natur, helse og bevegelse

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I Bae, B. (Red.) (2012). Medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider).

Eriksen, T. B. (2014). Fysisk aktivitet og nedsatt funksjonsevne – i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17-32 og 195-212. (34 s.)

Sandseter, E.B.H., Sando, O.J., Pareliussen, I. & Egset, C.K. (2014). Kan man unngå det uunngåelige? Skader og sikkerhetsfokus i norske barnehager. I E.B.H. Sandseter & J.O. Jensen. (red.) Vilt og farlig. Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 s.)

Ødegaard, E. E. & Krüger, T. (2012) Studier av barnehagen som danningsarena – sosialepistemologiske perspektiver.  I Ødegaard, E. E. (red.) (2012). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider).

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Adgang til eksamen forutsetter oppnådd progresjonskrav for å starte i 3. klasse, samt at alle arbeidskrav er godkjent.