Praksis er en sentral læringsarena for studentens dannings- og utdanningsprosess på veien mot barnehagelærerrollen. Praksis i 1. studieår har ledelse av seg selv og barn som hovedfokus. 

I praksis skal studenten få grunnleggende forståelse av og erfaring med pedagogisk ledelse i barnehagen, og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon, refleksjon og deltakelse skal studenten få innblikk i og erfaring med arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal delta i alle praksislærers oppgaver i hverdagen, også møter, planlegging og foreldresamarbeid. Studenten skal være aktivt deltakende i hverdagen i spontane og planlagte samspills- og læringssituasjoner, og i samspill med barn, ansatte og foreldre. Studenten skal delta aktivt i barns lek. 

I planlegging, gjennomføring og vurdering av oppgaver i praksis skal studenten ta i bruk pensum og fagdidaktiske tilnærminger fra alle emnene i studieåret, samt lov om barnehage, rammeplan for barnehage, og barnehagens årsplan. 

Praksis i første studieår er på tilsammen 30 dager, fordelt på to perioder. Del 1 er på 10 dager, del 2 er på 20 dager. Praksis gjennomføres i ekstern barnehage. 

Læringsutbytter etter gjennomført barnehagepraksis 1.studieår:

Studenten  

1. viser begynnende evne til ledelse av seg selv i praksis, deriblant i møte med barn, personale og foreldre/foresatte i praksisbarnehagen 
2. kan inngå i omsorgsfulle relasjoner med barn 
3. kan legge til rette for, og delta i, variert lek og utvikle gode samspillsmønstre sammen med barn 
4. kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogiske aktiviteter med barnegrupper og har en begynnende evne til å kritisk vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis 
5. kan ta i bruk observasjon som redskap for refleksjon over seg selv, barns væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov 
6. viser begynnende evne til å reflektere over utvikling av eget pedagogisk grunnsyn på bakgrunn av egne erfaringer 

Pedagogisk grunnsyn:  

I forkant av praksis skal studenten ha skrevet sitt pedagogiske grunnsyn som inneholder studentens syn på: 

• barn 

• barndom 

• omsorg  

• lek 

• læring 

• barnehagelærerrollen 

• den gode barnehagen 

• foreldresamarbeid 

Etter praksis skal studenten reflektere over eget grunnsyn i lys av sine erfaringer. 

I løpet av første praksisuke skal samarbeidsavtale mellom student og praksislærer ferdigstilles. Her skal følgende beskrives: 

• Studentens forutsetninger 

• Studentens forventninger til seg selv, praksislærer/praksisbarnehage og eventuell medstudent 

• Praksislærers forventninger til studenten 

• Arbeidsplan for del 1 av praksis 

I tiden mellom praksisperiodene arbeider studenten med en skriftlig vurdering av eget arbeid, med utgangspunkt i læringsutbyttene som er knyttet til praksis. På bakgrunn av dette planlegger studenten hvordan eget arbeid i del 2 av praksis kan bidra til ytterligere oppnåelse av læringsutbyttene. Samarbeidsavtalen oppdateres i samsvar med dette og det utarbeides en arbeidsplan for del 2 av praksis. Dokumentet leveres praksislærer.  

Oppgaver i praksis del 1:  

Fokus på refleksjon over seg selv i møtet med barn. 

• Studenten skriver en kort logg hver dag. Logg brukes som grunnlag for refleksjon med praksislærer. 

• Studenten skriver to praksisfortellinger om opplevelser i møte med barn. Disse skal reflekteres over i veiledning med praksislærer, med bakgrunn i studentens pedagogiske grunnsyn. 

• Studenten skal bli kjent med barnehagens didaktiske forutsetninger som grunnlag for didaktisk planlegging i del to av praksis. 

Oppgaver i praksis del 2:  

Fokus på refleksjon over seg selv i møtet med barn, ledelse av lek og tilrettelegging av lek. 

• Didaktisk planlegging. Studenten skal skrive tre didaktiske planer for ulike aktiviteter/møter med barn, lede gjennomføringen og gjøre en faglig skriftlig vurdering i etterkant av hver aktivitet. Førveiledning og etterveiledning av praksislærer. 

• Observasjon. Studenten skal gjennomføre minimum fem observasjoner med bruk av ulike observasjonsmetoder. Observasjonene kan blant annet dreie seg om lek i ulike sammenhenger. Det skal reflekteres faglig over observasjonene og studenten må vise forståelse for barns perspektiv, kompetanse og ulike væremåter. 

• Lederdag. Studenten skal skrive didaktisk plan, lede dagen og vurdere dagen faglig og skriftlig i etterkant. Førveiledning og etterveiledning av praksislærer.   

Karakter på gjennomført praksis (bestått/ikke bestått) settes av praksislærer i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen. 1. og 2. del av praksis vurderes samlet.

Praksis skal vurderes helhetlig. Dette innebærer at både studentens deltakelse og gjennomføring av praksis, oppnåelse av læringsutbytter og det skriftlige arbeidet blir vurdert. Student og praksislærer skal gjennomføre en sluttsamtale med utgangspunkt i studentens oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene for praksis, og studenten skal forberede seg skriftlig til denne samtalen. Studenten skriver også et referat fra samtalen som skal brukes som vurderingsgrunnlag i praksislærers sluttvurdering av studenten.

I etterkant av praksis skal studenten delta på en skrivedag på campus, og arbeide med en fagtekst som viser tanker om arbeidet som er gjennomført i praksis. I første studieår er tematikken for skrivedagen lek. Denne teksten inngår også i den helhetlige vurderingen av praksis. Teksten skal leveres til og vurderes av praksisveileder. Ved ikke godkjent fagtekst får studenten fem virkedager til å videreutvikle denne.

Praksislærers sluttvurdering: 

Praksislærer skriver sluttvurdering basert på vurderingskriterier for praksisperioden. Vurderingen inkluderer: 

• vurdering av studentens oppnåelse av læringsutbyttene 

• vurdering av studentens muntlige refleksjoner rundt læringsutbyttene. Studentens referat fra samtalen rundt læringsutbyttene skal også brukes som et grunnlag

• forslag til karakter bestått/ikke bestått praksis 

(Mer om sluttvurdering, se egen mal på dmmh.no) 

Endelig vurderingsuttrykk fastsettes av praksisveileder på bakgrunn av praksislærers sluttvurdering og studentens skriftlige arbeid. Ikke bestått praksis fastsettes i beslutningsmøte hvor praksislærer, styrer/enhetsleder, praksisveileder, praksisansvarlig og rektors representant deltar. 

Studenten skal tilsammen gjennomføre 30 dager praksis, fordelt på to perioder. Eventuelt fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager etter nærmere avtale med praksislærer.  

Studenten er forpliktet til å sette seg inn i Praksishåndboken og Retningslinjer for praksisopplæringen ved DMMH. 

All undervisning i kunnskapsområdene bidrar til studentens forberedelse til praksis, så tilstedeværelse i undervisningen er en forutsetning for studentens faglige utbytte av praksis. Mangelfull tilstedeværelse i undervisningen i tilhørende emner kan gjøre det nødvendig å foreta en skjønnsmessig vurdering av om studenten kan tilbys praksisplass.