Praksis er en sentral læringsarena for studentens dannings- og utdanningsprosess på veien mot barnehagelærerrollen. Praksis i 1. studieår har ledelse av seg selv og barn som hovedfokus.

I praksis skal studenten få grunnleggende forståelse av og erfaring med pedagogisk ledelse i barnehagen, og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon, refleksjon og deltakelse skal studenten få innblikk i og erfaring med arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal delta i alle praksislærers oppgaver i hverdagen, også møter/planlegging og foreldresamarbeid. Studenten skal være aktivt deltakende i hverdagen (spontane og planlagte samspills- og læringssituasjoner) og i samspill med barn, ansatte og foreldre. Studenten skal delta aktivt i barns lek.

I planlegging, gjennomføring og vurdering av oppgaver i praksis skal studenten ta i bruk pensum og fagdidaktiske tilnærminger fra alle emnene i studieåret, og lov om barnehage, rammeplan for barnehage, og barnehagens årsplan. 

I første studieår er praksis todelt, med en periode høst og en periode vår, inkludert to studiedager. I tillegg kommer punktpraksisdager i samme praksisbarnehage. Totalt 35 dagers praksis. 

Studenten

1. viser begynnende evne til ledelse av seg selv i praksis, deriblant i møte med barn, personale og foreldre/foresatte i praksisbarnehagen
2. kan inngå i omsorgsfulle relasjoner med barn
3. kan legge til rette for variert lek og utvikle gode samspillsmønstre sammen med barn
4. kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogiske aktiviteter med barnegrupper og har en begynnende evne til å kritisk vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis
5. kan ta i bruk observasjon som redskap for refleksjon over seg selv, barns væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov
6. viser begynnende evne til å reflektere over utvikling av eget pedagogisk grunnsyn på bakgrunn av egne erfaringer

Pedagogisk grunnsyn:

I forkant av praksis del 1 skal studenten ha skrevet sitt pedagogiske grunnsyn som inneholder studentens tanker om syn på:

• barn
• barndom
• omsorg
• lek
• læring
• barnehagelærerrollen
• den gode barnehagen
• foreldresamarbeid

Etter praksis skal studenten reflektere over sitt pedagogiske grunnsyn. 

Samarbeidsavtale:

I løpet av første praksisuke skal samarbeidsavtale mellom student og praksislærer sluttføres. Her skal følgende beskrives:

• Studentens forutsetninger
• Studentens forventninger til seg selv, praksislærer og ev medstudent
• Praksislærers forventninger til studenten
• Arbeidsplan for del 1 av praksis

I tiden mellom praksis del 1 og del 2 arbeider studenten med en vurdering av eget arbeid opp mot læringsutbyttene som er knyttet til praksis. Studenten må planlegge hvordan hen skal nå læringsutbyttene gjennom del to av praksis. Dokumentet leveres praksislærer første dag i praksis del 2.

Oppgaver i praksis:

Punktpraksis: 

Det gjennomføres to dager punktpraksis, en heldag og fortrinnsvis to halvdager. Disse dagene skal studenten bruke til å bli kjent i egen praksisbarnehage. Studenten skal være aktivt deltakende og observerende. 

Del 1:

Fokus på refleksjon over seg selv i møtet med barn.
Oppgaver:

• Studenten skriver en kort logg hver dag. Logg brukes som grunnlag til refleksjon med praksislærer.
• Studenten skriver 3-5 praksisfortellinger, med faglig refleksjon, om opplevelser  i møte med barn. Disse skal reflekteres over i veiledning med praksislærer, med bakgrunn i studentens pedagogiske grunnsyn.
• Studenten skal bli kjent med barnehagens didaktiske forutsetninger som grunnlag for didaktisk planlegging i del to av praksis. 

Del 2:

Fokus på lek – ledelse av lek, deltakelse i lek, tilrettelegging for lek.
Oppgaver:

• Didaktisk planlegging. Gjennomføre minimum 5 didaktiske planer for ulike aktiviteter/møter med barn. Studenten skal skrive didaktisk plan, lede gjennomføringen og gjøre en faglig og skriftlig vurdering   i etterkant. Førveiledning og etterveiledning av praksislærer.
• Observasjon. Gjennomføre minimum 5 observasjoner med bruk av ulike observasjonsmetoder. Observasjonene kan blant annet dreie seg om lek i ulike sammenhenger. Studenten skal reflektere faglig og skriftlig over observasjonene og vise at hen har forståelse for barns perspektiv, kompetanse og ulike væremåter.
• Lederdag. Studenten skal skrive didaktisk plan, lede dagen og vurdere dagen faglig og skriftlig i etterkant. Førveiledning og etterveiledning av praksislærer.

Karakter på gjennomført praksis (bestått/ikke bestått) settes av praksislærer i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen. 1. og 2. del av praksis vurderes samlet.

Det gjennomføres en midtveisvurdering  midt i praksisperioden. Det er praksislærer som har ansvar for vurderingen, men studenten skal også forberede seg ved å reflektere over kriteriene for vurderingen. Kriteriene for vurdering (midtveis- og sluttvurdering) finnes på DMMHs nettsider.

Praksis skal vurderes helhetlig. Dette innebærer at både studentens deltakelse og gjennomføring av praksis, oppnåelse av læringsutbytter og det skriftlige arbeidet blir vurdert. Student og praksislærer skal gjennomføre en sluttsamtale med utgangspunkt i studentens oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene for praksis, og studenten skal forberede seg skriftlig til denne samtalen. Studenten skriver  et referat fra samtalen som skal brukes som vurderingsgrunnlag i praksislærers sluttvurdering av studenten.

I etterkant av praksis skal studenten delta på en skrivedag på campus. De skal da skrive en fagtekst som viser egne tanker rundt arbeidet som er gjennomført i praksis, og teksten leveres på canvas på slutten av skrivedagen. I første studieår er tematikken for skrivedagen egenledelse. Denne teksten inngår i den helhetlige vurderingen av praksis, og skal vurderes av praksisveileder. Ved ikke godkjent på fagteksten får studenten to virkedager til å videreutvikle denne.

Praksislærer skriver sluttvurdering basert på vurderingskriterier for praksisperioden. Vurderingen inkluderer:

• Vurdering av studentens oppnåelse av læringsutbyttene
• Vurdering av studentens muntlige refleksjoner rundt læringsutbyttene. Studentens referat fra samtalen rundt læringsutbyttene  brukes som et grunnlag.
• Forslag til karakter bestått/ikke bestått praksis

(Mer om sluttvurdering, se egen mal på dmmh.no)

Endelig vurderingsuttrykk fastsettes av praksisveileder på bakgrunn av praksislærers sluttvurdering og studentens innleverte tekst etter skrivedag. Ved ikke godkjent tekst fra skrivedag får studenten veiledning og mulighet til å levere en gang til innen 2 virkedager. 

Ikke bestått praksis fastsettes i beslutningsmøte hvor praksislærer, styrer/enhetsleder, praksisveileder, leder for praksis og rektors representant deltar. 

Arbeidskrav som må godkjennes for å starte i praksis:

- PF1

Studenten skal gjennomføre 35 dager praksis. Ev. fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager etter nærmere avtale med praksislærer. 

Studenten er forpliktet til å sette seg inn i Praksishåndboken og Retningslinjer for praksisopplæringen ved DMMH.

All undervisning i kunnskapsområdene bidrar til studentens forberedelse til praksis, så tilstedeværelse i undervisningen er en forutsetning for studentens faglige utbytte av praksis. Mangelfull tilstedeværelse i undervisningen i tilhørende emner kan gjøre det nødvendig å foreta en skjønnsmessig vurdering av om studenten kan tilbys praksisplass.