2. studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få erfaring med samarbeid med foresatte, medarbeidere og eventuelle samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen leder- og veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal videreutvikle forståelse for barnehagen som omsorgs-, leke-, lærings- og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte opplevelser og erfaringer. Studenten skal samarbeide med personalet i sine praksisoppgaver og delta aktivt i den daglige virksomheten.

Studenten  

1. kan framtre som en reflektert leder og fagperson, og kan vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis
2. viser evne til å lede og veilede medarbeidere både i formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
3. viser relasjonskompetanse og kan reflektere kritisk over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med barn, foresatte og medarbeidere
4. viser innsikt i og reflekterer over didaktiske forutsetninger som utgangspunkt for pedagogisk arbeid
5. reflekterer over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena
6. kan reflektere over eget pedagogisk grunnsyn knyttet til egne erfaringer

Praksiskontrakt:

Studenten skal levere praksiskontrakt fredag i første praksisuke.

Praksiskontrakten skal inneholde:

• Studentens forutsetninger
• Studentens forventninger
• Praksislærers forventninger
• Pedagogisk grunnsyn viderutvikless fra 1. klassepraksis, nå også med studentens syn på:
  • Barnehage/hjem-samarbeid
  • Ledelse
  • Demokrati og medvirkning
• Didaktisk plan over arbeid med læringsutbytter og oppgaver i praksis
• Arbeidsplan for praksisperioden

Ledelse, kommunikasjon og samarbeid:

Studenten skal

• gjennomføre fem lederdager i løpet av praksisperioden. To lederdager gjennomføres enkeltvis, hver av disse skal planlegges, veiledes og vurderes før neste. Tre lederdager gjennomføres sammenhengende.
• planlegge, gjennomføre og vurdere en veiledningssekvens med en medarbeider.
• delta aktivt i samarbeidet med foresatte, samt delta i en planlagt foreldresamtale. På bakgrunn av disse erfaringene skal studenten skrive en refleksjon over hvordan samarbeidet mellom barnehage og foresatte kan støtte barns trivsel og utvikling.
• skrive en praksisfortelling fra en situasjon der verdier i eget grunnsyn utfordres.

Barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena:

Studenten skal

• skrive en praksisfortelling om en hendelse hvor studenten selv opptrer som aktiv formidler av kunnskap og/eller kultur
• skrive en praksisfortelling om lek eller en hverdagssituasjon hvor studenten ser et potensiale for å berike det som skjer med matematikk. Planlegg og inviter barna inn i en matematisk aktivitet med utgangspunkt i innholdet i praksisfortellingen (Etter praksis videreutvikles oppgaven til arbeidskrav i emne BHSTM2043/BKMNSTM2043)
• observere en teksthendelse med ett barn der studenten er en aktiv observatør (Etter praksis videreutvikles oppgaven til arbeidskrav i emne BHSTM2043/BKMNSTM2043)
• skrive didaktisk plan for en aktivitet som fremmer barns naturfaglige eksperimentering og undring. Planen skal gjennomføres og vurderes (Gjelder kun 2MF)
   

Prosjektarbeid:

Studenten skal

• planlegge, gjennomføre og vurdere et innlegg på et avdelingsmøte om barns medvirkning i prosjektarbeid
• planlegge, lede og vurdere de første 2 ukene i et prosjekt i samarbeid med barn og personale. Barns medvirkning skal prege prosessen. Emner i 2. studieår skal anvendes i prosjektet. Studenter på KF, MF og NF skal ta i bruk profilfag i prosjektet.

Etter praksis:

Studenten skal skrive en egenvurdering (se pkt. "Eksamen").  

Karakter på gjennomført praksis (bestått/ikke bestått) settes av praksislærer i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen.

Arbeidskrav som må godkjennes for å starte i praksis:

- PF2

Studentens egenvurdering: 

Studenten skriver en egenvurdering som leveres 5 virkedager etter fullført praksis. Vurderingen skal inneholde:

• Innledning
• Refleksjoner over egen utvikling, mestringsopplevelser og utfordringer knyttet til arbeidet med hvert av læringsutbyttene. Relevant pensumlitteratur skal knyttes til refleksjonene. 
• Avslutning
• Referanseliste

Omfang: 2700 ord +/- 10%.

Om egenvurderingen ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, blir praksis vurdert til ikke bestått. Studenter med restpraksis grunnet gyldig fravær, vil få ny innleveringsfrist for egenvurderingen.  

Praksislærers sluttvurdering:

Praksislærer skriver sluttvurdering basert på vurderingskriteriene for praksisperioden:

• Vurdering av studentens oppnåelse av læringsutbyttene
• Beskrivelse av studentens styrker og utfordringer
• Vurdering av studentens skriftlige egenvurdering
• Forslag til karakter bestått/ikke bestått praksis

(se egen mal på dmmh.no)

Praksisveileders vurdering: 

Praksisveileder vurderer om det er samsvar mellom studentens egenvurdering og praksislærers sluttvurdering.

Endelig vurderingsuttrykk fastsettes av praksisveileder på bakgrunn av praksislærers sluttvurdering og studentens egenvurdering. Egenvurderingen må være godkjent for at praksis i sin helhet kan vurderes til bestått. Ved ikke godkjent egenvurdering får studenten veiledning og mulighet til å levere en gang til innen 2 virkedager. 

Dersom vurderingsforslaget er ikke bestått, innkalles det til beslutningsmøte med prorektor som fastsetter endelig karakter.

Studenten skal gjennomføre 35 dager praksis. Ev. fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager etter nærmere avtale med praksislærer.

Studenten er forpliktet til å sette seg inn i praksishåndboken og Retningslinjer for praksisopplæringen ved DMMH.

All undervisning i kunnskapsområdene bidrar til studentens forberedelse til praksis, så tilstedeværelse i undervisningen er en forutsetning for studentens faglige utbytte av praksis. Mangelfull tilstedeværelse i undervisningen i tilhørende emner kan gjøre det nødvendig å foreta en skjønnsmessig vurdering av om studenten kan tilbys praksisplass.