Studenten skal i løpet av andre studieår få erfaring med samarbeid med foresatte, medarbeidere og eventuelle samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede barn og medarbeidere i barnehagens hverdagsliv. Dette innebærer blant annet å utvikle egen leder- og veiledningskompetanse. Studenten skal videreutvikle forståelse for barnehagen som omsorgs-, leke-, lærings- og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte opplevelser og erfaringer knyttet til emner i andre studieår. Studenten skal samarbeide med personalet i sine praksisoppgaver og delta aktivt i den daglige virksomheten. Dette inkluderer deltakelse i, og tilrettelegging for, barns lek. Studenten skal delta aktivt i alle praksislærers oppgaver i hverdagen, også møter/planlegging, foreldresamtaler/foreldresamarbeid og møter med interne og eksterne samarbeidspartnere. 

I planlegging, gjennomføring og vurdering av oppgaver i praksis skal studenten ta i bruk pensum og didaktiske eksempler fra alle emnene i studieåret, og barnehagens styringsdokumenter, som rammeplan for barnehage, lov om barnehage og barnehagens årsplan. 

Praksis andre studieår er på totalt syv uker (35 dager) derav fem uker individuell praksis, og to uker gruppepraksis i forbindelse med barnehageadopsjon. 

Studenten  

1. kan framtre som en reflektert leder og fagperson, og kan vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis
2. viser evne til å lede og veilede medarbeidere både i formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
3. viser relasjonskompetanse og kan reflektere kritisk over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med barn, foresatte og medarbeidere
4. viser innsikt i og reflekterer over didaktiske forutsetninger som utgangspunkt for pedagogisk arbeid
5. reflekterer over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena
6. kan reflektere over eget pedagogisk grunnsyn knyttet til egne erfaringer

Pedagogisk grunnsyn: 

Etter praksis første studieår skal studenten ha reflektert over eget pedagogisk grunnsyn. I andre studieår skal studenten se på eget grunnsyn fra første studieår og videreutvikle dette. Still spørsmålene: 

Hva har endret seg? Hva må jeg arbeide videre med? I tillegg til utvidelse av punktene fra første studieår skal studentene nå skrive om følgende: 

• Ledelse (egenledelse, pedagogisk ledelse, personalledelse)
• Demokrati og medvirkning 

Samarbeidsavtale:  

I løpet av første praksisuke skal samarbeidsavtale med praksislærer ferdistilles og leveres. Samarbeidsavtale for andre studieår skal inneholde: 

• Studentens forutsetninger
• Studentens forventninger til seg selv, praksislærer/praksisbarnehage og medstudent(er)
• Praksislærers forventninger til studenten 
• Arbeidsplan for praksis 
• Oppfølgingsmål fra første studieår

Oppgaver i praksis: 

• Tre lederdager i den individuelle praksisen. En dag i uke to og to sammenhengende lederdager i uke 3. Disse skal planlegges, veiledes og vurderes faglig og skriftlig. 
• To uker barnehageadopsjon hvor studentene har to individuelle lederdager hver.  Studentene har da ansvar for drifting av hverdagen, noe som inkluderer planlegging av pedagogisk innhold, møteavvikling, foreldresamarbeid, mm. Barnehageadopsjon er nærmere beskrevet i egen instruks. I løpet av ukene med barnehageadopsjon skal studentene: planlegge, gjennomføre og vurdere en veiledningssekvens med en medstudent og/eller ansatt.
• Studenten skal planlegge og lede de to første ukene i et prosjekt sammen med personalet. Barns medvirkning skal prege prosessen. Arbeidet skal følges med pedagogisk dokumentasjon. Emner i 2. studieår skal anvendes i prosjektet. Studenter på KF og NF skal ta i bruk profilfag i prosjektet.
• Studenten skal skrive minst en praksisfortelling fra en situasjon der verdier i eget grunnsyn utfordres, samt minst en praksisfortelling fra samspill med barn i hverdagen som studenten blir nysgjerrig på.

Karakter på gjennomført praksis (bestått/ikke bestått) settes av praksislærer i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen. 

Det gjennomføres en midtveisvurdering  midt i praksisperioden. Det er praksislærer som har ansvar for vurderingen, men studenten skal også forberede seg ved å reflektere over kriteriene for vurderingen. Kriteriene for vurdering (midtveis- og sluttvurdering) finnes på DMMHs nettsider.

Praksis skal vurderes helhetlig. Dette innebærer at både studentens deltakelse og gjennomføring av praksis, oppnåelse av læringsutbytter og det skriftlige arbeidet blir vurdert. Student og praksislærer skal gjennomføre en sluttsamtale med utgangspunkt i studentens oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene for praksis, og studenten skal forberede seg skriftlig til denne samtalen. Studenten skriver  et referat fra samtalen som skal brukes som vurderingsgrunnlag i praksislærers sluttvurdering av studenten.

I etterkant av praksis skal studenten delta på en skrivedag på campus. De skal da skrive en fagtekst som viser egne tanker rundt arbeidet som er gjennomført i praksis, og teksten leveres på canvas på slutten av skrivedagen. I andre studieår er tematikken for skrivedagen foreldresamarbeid/ledelse. Denne teksten inngår i den helhetlige vurderingen av praksis, og skal vurderes av praksisveileder. Ved ikke godkjent på fagteksten får studenten to virkedager til å videreutvikle denne.

Praksislærer skriver sluttvurdering basert på vurderingskriterier for praksisperioden. Vurderingen inkluderer:

• Vurdering av studentens oppnåelse av læringsutbyttene
• Vurdering av studentens muntlige refleksjoner rundt læringsutbyttene. Studentens referat fra samtalen rundt læringsutbyttene  brukes som et grunnlag.
• Forslag til karakter bestått/ikke bestått praksis

(Mer om sluttvurdering, se egen mal på dmmh.no)

Endelig vurderingsuttrykk fastsettes av praksisveileder på bakgrunn av praksislærers sluttvurdering og studentens innleverte tekst etter skrivedag. Ved ikke godkjent tekst fra skrivedag får studenten veiledning og mulighet til å levere en gang til innen 2 virkedager. 

Ikke bestått praksis fastsettes i beslutningsmøte hvor praksislærer, styrer/enhetsleder, praksisveileder, leder for praksis og rektors representant deltar. 

Karakter på gjennomført praksis (bestått/ikke bestått) settes av praksislærer i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen. 

Arbeidskrav som må godkjennes for å starte i praksis:

- PF2

Studenten skal gjennomføre 35 dager praksis. Ev. fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager etter nærmere avtale med praksislærer.

Studenten er forpliktet til å sette seg inn i praksishåndboken og Retningslinjer for praksisopplæringen ved DMMH.

All undervisning i kunnskapsområdene bidrar til studentens forberedelse til praksis, så tilstedeværelse i undervisningen er en forutsetning for studentens faglige utbytte av praksis. Mangelfull tilstedeværelse i undervisningen i tilhørende emner kan gjøre det nødvendig å foreta en skjønnsmessig vurdering av om studenten kan tilbys praksisplass.