Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å kunne legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser i barnehagen. Kunnskaper om og evne til kritisk vurdering av teorier og forskning om barns utvikling på ulike områder i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet er grunnleggende kompetanse for barnehagelærere.

Kunnskapsområdet bygger på et syn på barn og et verdigrunnlag som framhever barns rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. I en helhetlig forståelse av barns utvikling, læring og danning framheves leken som en grunnleggende livs- og læringsform både ut fra dens egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling.

Kunnskapsområdet er delt i to emner: Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL1) (BHBUL1001) og Barns utvikling, lek og læring 2 (BHBUL1002). BULL 1 avsluttes etter første semester, mens BULL 2 går over begge semester.

BULL 1 har hovedfokus på at studentene skal bli kjent med barnehagen som arena for barns lek, læring og danning, og få kunnskap om forutsetninger for pedagogisk arbeid i barnehagen.

BULL 1 bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk og fysisk fostring.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av emnet.

Studenten:

• har begynnende kunnskap om barns utvikling, lek, læring og danning
• har begynnende kunnskap om hvordan barnehagen kan støtte alle deres barn i deres utvikling med utgangspunkt i deres særegne behov og læringsmuligheter
• har kunnskap om de yngste barnas væremåter, og om deres omsorgs-, leke- og læringsbehov
• har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som arena for læring, vennskap og samspill mellom barn
• har kunnskap om og begynnende ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid
• har kunnskap om betydningen av personalets evne til kommunikasjon, samspill og lek med barn
• har innsikt i betydningen av å kunne gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse, og fremstå som en bevisst rollemodell
• har kunnskaper og begynnende ferdigheter i observasjon og dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø
• har begynnende kunnskaper om ledelse av pedagogiske prosesser
• har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk
• har begynnende forståelse for lovverket for barnehagen (Barnehageloven, Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, FNs barnekonvensjon for barnets rettigheter), med et spesielt fokus på tema barns medvirkning
• har begynnende innsikt i og forståelse av veiledning i barnehagen

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjoner. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 1-3, 6 og 7. (118 s.)

Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige. Oslo: Pedagogisk forum. Kap. 2 og 9. Tilgjengelig digitalt fra Nasjonalbiblioteket. Lastes ned fra http://www.nb.no/nbsok/nb/5dc869d9019bb346b68eee5b3252753b?lang

Birkeland, Å. & Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere. (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm       Akademisk. Kap 1, 3 og 6. (29 s.)

Jansen, T.T. (2014). Lyttende didaktikk. I S. Brostrøm, T. Lafton & M.A. Letnes. (red.) Barnehagedidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 46- 66). (20 sider).

Fennefoss, A.T. & Jansen K.E. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Pedagogisk dokumentasjon gjennom tolkning og analyse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, 2 og 3. (80 s.)

Glaser, V., Moen, K.H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.). (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler:

• Tholin, K.R. Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. Kap. 4. (12 s.)
• Kristiansen, T. Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt. Kap. 14. (10 s.)
• Drugli, M.B. Å møte barn med tillit og respekt gjennom å ”se” hele barnet. Kap. 15. (10 s.)
• Søbstad, F. Trivsel og glede i barnehagen. Kap. 19. (10 s.)

Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M.B. (red.) (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

• Greve, A. Barns vennskap og jevnadringsrelasjoner. Kap.21. (16s.)
• Kibsgaard, S. Den livsviktige leken. Kap.19. (15 s.)
• Moser, T. & Storli, R. Fysisk og motorisk utvikling. Kap. 5. (27 s.).

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1–4. (117 s.)

Haugen, S., Løkken, G. & Röthle, M. (red.) (2013). Småbarnspedagogikk – fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (2. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Følgende kapitler:

• Løkken, G. Toddleren som kroppssubjekt. Kap. 2. (15 s.)
• Abrahamsen, G. En god start i barnehagen; toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. Kap. 4. (16 s.)
• Röthle, M. Møtet med de lekende barna. Kap. 7. (21 s.)

Hvorfor pedagogisk dokumentasjon? Udir. Lastet ned fra:  https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitet-i-barnehagen/verktoy-for-kvalitetsarbeid/pedagogisk-dokumentasjon/

Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

• Seland, M. Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring. (14 s.)
• Nordtømme, S. Muligheter i mellomrom! ( 16 s.)
• Thorbergsen, E. Lekemateriell og barns lek (13 s.)

Nordland, E. (1997). Gruppen som redskap for læring. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 2, 4, 5 og 6. (57 s.) Tilgjengelig digitalt fra Nasjonalbiblioteket. Lastes ned fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/05d3542d0ccbbe3babb94f3b4efab238.nbdigital

Letnes, M.A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 og 4. (52 s.)

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. & Moser, T. (red.) (2013). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 4, 6, 7, 8, 9, 11, 13, 14 og 15. (Ca. 170 s.)

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk forum. Kap. Rom og estetikk. s.17-23. (7 s.)

Öhman, M. (2012) Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum. Kap. 4, 5 ,6, 7, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16, 18 og 19. (147 s.)

Kompendium BHBUL1001 - Barns utvikling, lek og læring 1

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen - potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. s. 33-56. (24 s.)

Olofsson, B.K. (1993). Hva er lek? I I lekens verden. Oslo: Pedagogisk forum. s.11-29. (18 s.)

Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Å forandre det pedagogiske læringsmiljøet. I Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. s. 29-36. (8 s.)

Åm, E. (1989). Lekens skjulte struktur. I På jakt etter barneperspektivet. Oslo: Universitetsforlaget. s.35-62. (27 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• HEM1: Ingen
• SEK1: Alle

SEK1 i BHBUL1001 kan erstattes av bestått SEK1 i BHBUL1000.

BHBUL1001 (15 sp) sammen med BHBUL1002 (15 sp) erstatter emnet BHBUL1000 (27 sp), som utgår fra studiemodellen for Barnehagelærerutdanning, heltid for kull seinere enn 2015.