BHFOR3500 De yngste barna i barnehagen

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Early Childhood, Toddlers in Kindergarten
Emnenavn på nynorsk: 
Dei yngste barna i barnehagen
Studiepoeng: 
30
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2017 høst
2018 vår
Eksamenssemester
2018 vår
Emneansvarlig
Marit Kanstad
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Forkunnskapskrav - emner
BHPRA100 Praksis i barnehage, 1. studieår (35 dager)
BHPRA200 Praksis i barnehage, 2. studieår (35 dager)

Emneinnhold

Forskning viser at de yngste barna trenger nære relasjoner til voksne som grunnlag for en trygg start i livet. Samtidig viser annen forskning at de yngste barna også har stort utbytte og glede av samspill med hverandre. Fordypningen vektlegger begge disse perspektivene i arbeid med de yngste barna i barnehagen, barn i alderen 0-3 år.  Kunnskaper om de yngste barnas utvikling og læring er sentralt. De voksnes ansvar og oppgaver som tilretteleggere og samspillspartnere i forhold til barns egen skaping av lek og kultur, fokuseres gjennom vektlegging av ledelse. Barnehagelærerens ulike roller belyses i et samfunnsperspektiv. Videre drøftes de yngste barnas plass i barnehagen, og deres situasjon i dagens samfunn, samt barnehagens rolle i et flerkulturelt og forbrukerorientert samfunn.

Emnet består av følgende tema:

  1. Relasjonskompetanse og samspillskvaliteter
  2. De yngste barnas læring, livsutfoldelse og utvikling
  3. Lek, kultur og deltagelse i barnehagen
  4. Barnehagelærerens roller i barnehagen og samfunn

Emneinnholdet er fordelt mellom lærerutdanningsfagene pedagogikk (20 stp), musikk (5 stp) og fysisk aktivitet og helse (5 stp).

Forventet læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Tema 1: Relasjonskompetanse og samspillskvaliteter.

Studenten:

  • har kunnskap om kvaliteter ved samspill mellom barn, foreldre og personalet i barnehagen
  • har kunnskap om og kompetanse i barns tilknytning og atskillelse
  • har kunnskap om de yngste barnas væremåter og kommunikasjonsformer
  • har kunnskap om de yngste barnas vennskap
  • har ferdigheter i samspill med små barn

Tema 2: De yngste barnas læring, livsutfoldelse og utvikling.

Studenten:

  • har kunnskap om de yngste barna og teorier om læring
  • har kunnskap om samspillets betydning for gode læringsprosesser
  • har kunnskap om og ferdigheter i språkutvikling og kommunikasjon
  • har kunnskap om barns bevegelse og motorikk
  • har kompetanse i å lede lærings- og samspillsprosesser med små barn
  • kan reflektere kritisk over teorier om læring og utvikling

Tema 3: De yngste barnas lek, kultur og deltagelse i barnehagen.

Studenten:

  • har kunnskap om toddlerkultur og de yngste barnas lek og samspill
  • har kunnskap om barn som kulturskapere
  • har kunnskap om og kompetanse i å undre seg og filosofere sammen med de yngste barna
  • har kompetanse knyttet til estetisk arbeid med små barn
  • kan vurdere barns lek og samspill i et kulturperspektiv

Tema 4: Barnehagelærerens roller i barnehagen og i samfunnet.

Studenten:

  • kan lede og veilede personalet i gjennomføringen av et endrings- og/eller utviklingsarbeid med tanke på de yngste barnas særegne behov
  • har kunnskap og kompetanse knyttet til samarbeid med foreldre/foresatte
  • har kunnskap om ulike yrkesroller og ulike barnehageformer for de yngste barna
  • har kunnskap om samarbeid med andre etater
  • har innsikt i, og kan vurdere familie- og barnehagepolitikk og offentlig barnehagedebatt

Arbeids- og læringsaktiviteter

Teoretisk og praktisk kunnskap integreres i studentens kompetanse for arbeid med de yngste barna i barnehagen. Sentrale arbeidsmåter i studiet er praktisk didaktisk arbeid, teoretiske og praktiske undervisningsformer, refleksjoner sammen med medstudenter og faglærere. Det legges til rette for samarbeid med ulike institusjoner og etater, prosjekter med barn og barnehager, tverretatlige seminarer, ekskursjoner, skriving av fagtekster og veiledningsseminarer sammen med lærere og medstudenter.

Studiet avsluttes med skriftlig eksamen, samt en hjemmeeksamen. Oppgaven til hjemmeeksamen leveres ut tidlig i studiet og et tilnærmet ferdig utkast leveres til muntlig gruppeveiledning underveis i studiet. Endelig versjon leveres til eksamen.

Det er obligatorisk oppmøte på all undervisning. Det vil bli noe nettbasert kommunikasjon, med oppgaver og studier individuelt eller i gruppe.

Praksis
Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Praksisopplæringen inngår derfor som en integrert del av fordypningen. Det vises til Praksishåndboka, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og til Studieplan for Bachelor Barnehagelærerutdanning Heltid for gjeldende studentkull for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring av innhold og vurdering av praksis 3. studieår. Det kreves at studenten setter seg nøye inn i disse dokumentene.

I praksisperioden tredje studieår skal studenten gjennomføre 25 dager i barnehagepraksis. I denne perioden inngår tre uker med lederansvar med vekt på innholdet i fordypningsemnet.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
F-PD1: «Et levende blikk». Praktisk gjennomføring med refleksjonsskriv. Rapport/refleksjonsskrivIndividuell
F-TF1 (PD-FH): «Blikk for toddlerkultur». Gruppevis observasjon i barnehagen og refleksjonsskriv.Rapport/refleksjonsskrivGruppe
F-TF2 (PD-MU): Toddlerfestival. Deltakelse på Toddlerfestival og interaktivt kulturprosjekt med gruppevis refleksjonsskriv.Rapport/refleksjonsskrivGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-PD1: «Et levende blikk». Praktisk gjennomføring med refleksjonsskriv.
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF1 (PD-FH): «Blikk for toddlerkultur». Gruppevis observasjon i barnehagen og refleksjonsskriv.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF2 (PD-MU): Toddlerfestival. Deltakelse på Toddlerfestival og interaktivt kulturprosjekt med gruppevis refleksjonsskriv.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Skriftlig skoleeksamenSEK1Individuell6timer60 %Intern og eksternIngen
HjemmeeksamenHEM1Individuell54timer40 %Intern og eksternAlle
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:6
Enhet:timer
Vekting:60 %
Merknader:
Hjelpemidler:Ingen
Kode:SEK1
Sensorordning:Intern og ekstern
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:54
Enhet:timer
Vekting:40 %
Merknader:
Hjelpemidler:Alle
Kode:HEM1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • SEK1: Ingen
  • HEM1: Alle

Øvrig informasjon

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BHBAC3900 Bacheloroppgave - De yngste barna i barnehagen.

Studenter søker opptak til emnet på StudentWeb i forbindelse med semesterregistrering til 4. semester av barnehagelærerutdanninga. Opptaket gjennomføres i starten av 4. semester. Se mer om opptak til fordypning på dmmh.no.

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Med forbehold om endringer. Oppføringer merket med * finnes i et digitalt kompendium (se sist i pensumlista).

Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring. Oslo: Universitetsforlaget. (200 s.)

Alvestad, T. (2009). Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Årgang 93, s. 147-157. (10 s.)

Alvestad, T. (2010). Små barns forhandlinger i lek. Barnehagefolk 3. Oslo: Pedagogisk Forlag. s. 70-75. (5 s.)

Ansnes, J. & Fjørtoft, F. (1999). Toner i fri lek. Tanker om improvisasjon blant voksne og barn. I S. Kibsgaard & A. Wostryck (red.) Mens leken er god. Oslo: Tano Aschehoug. s.211-221. (11 s.) *

Aslanian, T. K. (2016). Med kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (135 s.)

Aukrust, V.G. (1992). Når små barn forteller. Om den voksne fortolkerens utfordringer. Debattserien for barnehagefolk, nr.3, s. 34-39. (6 s.)

Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. s.13-28. (15 s.) *

Berg, A. (2017). Rytmens pedagogikk. Oslo: Pedagogisk Forum.

Berg, A., & Kippe, K. (2006). Småbarnas kroppslige verden. Sansemotorisk utvikling hos barn 0-3 år. Oslo: Sebu forlag. (150 s.)

Berre, Å. (2000). Musikk med de minste. Pedagogisk forum. (189 s.)

Drugli, M.B. (2010). Liten i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (137 s.)

Fletcher-Watson, Ben. 2012. The Proscenium Press-Gang. Participation as tyranny in arts for the very young - a provocation. In An Idea of Art and Childhood - an open collection of thoughts, edited by Antonella Dalla Rosa and Anna Sacchetti. smallsize.org: Artistic International Association Small Size. http://www.academia.edu/3439397/_The_Proscenium_Press-Gang_participation_as_tyranny_in_arts_for_the_very_young_

Greve, A. (2009). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 15-82. (69 s.)

Gulpinar, T., Hernes, L. & Winger, N. (red.) 2016. Blikk fra barnehagen. Fagbokforlaget: Bergen. Kap. 1, 2, 3, 5, 10 og 15. (100 s.)

Hernes, L., Os, L. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Cappelen Akademisk Forlag. (150 s.)

Hovik, L. (2013). Babyteater – en demokratisk kunst? I M. Bakken & S.B. Hommersand (red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. s- 81-88. (8 s.) *  

Hovik, L. (2014). Forsker i affekt. I DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3-2014) (4 s.)

Hovik, L. (2014). Ulike definisjoner av begrepet «affekt» og dets anvendelsesområder. Begrepets betydning for samtidens scenekunst og -kommunikasjon. Publisert i BARN Nr. 2/14 (13 s.)

Johannesen, N. (2013). Tvil som drivkraft. Nordic Early Childhood Education. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning Vol.6.nr..11, p. 1-17, Published 6th of June 2013. (16 s.)

Johansson, E. (2011). Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (211 s.)

Kanstad, M. (2015). Barnehagen som arena for minoritetsspråklige ettåringers meningsfulle kommunikasjon. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.) Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. s. 43-62. (20 s.) *

Kanstad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red.) Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Kjørholt. A.T. (2010). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? I Kjørholt, A.T. (red.). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. s.11-27. (17 s.) *

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2010). Pedagogisk Dokumentasjon – Inspirasjoner til bevegelige praksiser. 2. utgave. (120 s.)

Konradsen, T.K., Nervik, L.R., Skjølsvold, E.M. & Stenset, W. (2013). La mæ få klar det sjøl. Ergonomi og pedagogikk i barnehagen. Oslo: Sebu forlag (130 s.)

Løkken, G. (1996). Når småbarn møtes. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap.2. Til stede i verden med kroppen. s. 16-28. (13 s.) *

Løkken, G. (2004). Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 13-162. (ca. 150 s.)

Melhuus, E C. (2015). Regulerende eller bevegelige rom – tingene, barna og de ansatte. I K.E. Jansen, J. Kaurel & T. Pålerud (red.). Demokratiske prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. s. 67-81. (15 s.) *

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax Forlag A/S. (Bare innledning ved Dag Østerberg). (s.V-XII) (8 s.) 

Mjør, I. (2009). Med Barbiebarnet i Pokemon-alderen: På tide å skapa kultur i kulturbarnehagen? I I. Mjør (red.) Kultur-barnehagen. Oslo: Samlaget. (10 s.)

Mjør, I. (2009). Les for meg! Litteraturformidling i barnehagen og det vanskelege kvalitetsomgrepet. I I. Mjør (red.) Kultur-barnehagen. Oslo: Samlaget. (11 s.)

Nordtømme, S. (2012). Muligheter i mellomrom. I A. Krogstad, G.K. Hansen, K. Høyland & T. Moser (red.). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. s. 213-226. (13 s.)

Os, E. & Eide, B. (2013). Småbarn og fellesskap i samlingsstunder og under måltider. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) (2013). Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Qvortrup, J. (2010). Om børns rettigheder i voksensamfundet. I A.T. Kjørholt (red.). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. (s.30-44) (13 s.) *

Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter – toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education 02/2010, s. 102-112 (10 s.) Lastes ned fra https://www.idunn.no/file/pdf/40960999/art03.pdf

Sand, S. (2008). Ulikhet og fellesskap – flerkulturell pedagogikk I barnehagen. Kap 2, 4 og 5. Oplandske Bokforlag (92 s.)

Sandnes, H. H. (2009). Den magiske posen der forteljingane bur. I I. Mjør (red.) Kultur-barnehagen. Oslo: Samlaget. (10 s.)

Steinsholt, R. (2006). På den andre siden av ingensteds. I K. Steinsholt & H. Sommerro (red.) Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N.W. Damm & Søn. s. 23-43. (21 s.) *

Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap 3, 4, 5, 6, 7 og 8. s. 101-251. (150 s.)

Svenning, B.A. (2009). Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Damm. s. 104-120. (16 s.) *

Sæther, M. (2011). Musikk og estetiske prosesser i barnehagen. I K. Bakke, C. Jenssen & A. Berggraf (red.) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Fagbokforlaget. (26 s.)

Tofteland, B. (2015). Med følelser som drivkraft. Måltidsfellesskap i småbarnsavdelinger som demokratisk praksis?  I K.E. Jansen, J. Kaurel & T. Pålerud (red.). Demokratiske prosesser i barnehagen. s. 67-81. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.)

Torkildsen, K. (2011). Den ville babyreisen. I K. Bakke, C. Jenssen & A. Berggraf (red.). Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Fagbokforlaget. (26 s.)

Ulla, B. (2015). (B)læring i ein intrikat mosaikk av disiplinering. I N. Sandvik (red.) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Fagbokforlaget: Bergen. s. 65-88. (23 s.) *

Valberg, T. (2008). Konsert med spedbarn som målgruppe. I E. Ruud & G. Trondalen (red.) Perspektiver på musikkterapi. 30 år med musikkterapi. Oslo: NMH publikasjoner. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/172149/Pages%20from%20BOKA_020708-20_Valberg.pdf?

Young, S. (2003). Music with the under-fours. London and New York: Routledge Falmer. (152 s.)

Ødegaard, E. (2006). What`s worth talking about? Meaning-making in toddler-initiated co-narratives in preschool. In: Early Years, Vol. 26, No. March 2006, pp.79-92. UK: Routledge. (12 pages) Lastes ned fra http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/09575140500507892

Østrem, T. (2009). Prinsesse Rosenblomst, Harald Hårfagre og dei kjedelege Bukkane Bruse… - om kulturarbeid på småbarnsavdelinga. I I. Mjør (red.) Kultur-barnehagen. Oslo: Samlaget. (6 s.)

Til sammen ca. 2700 s.

 

Temahefter

Bae, B., Eide, B.J., Winger, N. & Kristoffersen, A.E. (2006). Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Temahefte-om-barns-medvirkning/

Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Overganger/De-minste- barna-i-barnehagen/

 

Kompendium BHFOR3500 De yngste i barnehagen. Fordypning

Ansnes, J. & Fjørtoft, F. (1999). Toner i fri lek. Tanker om improvisasjon blant voksne og barn. I S. Kibsgaard & A. Wostryck (red.) Mens leken er god. Oslo: Tano Aschehoug. s.211-221. 

Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. s.13-28. 

Hovik, L. (2013). Babyteater – en demokratisk kunst? I M. Bakken & S.B. Hommersand (red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. s. 81-88.

Kanstad, M. (2015). Barnehagen som arena for minoritetsspråklige ettåringers meningsfulle kommunikasjon. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.) Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. s. 43-62. 

Kjørholt. A.T. (2010). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? I A.T. Kjørholt (red.). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. s.11-27. 

Løkken, G. (1996). Når små barn møtes. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap.2. Til stede i verden med kroppen. s. 16-28. 

Melhuus, E.C. (2015). Regulerende eller bevegelige rom – tingene, barna og de ansatte. I K.E. Jansen, J. Kaurel & T. Pålerud (red.). Demokratiske prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. s. 67-81.  

Qvortrup, J. (2010). Om børns rettigheder i voksensamfundet. I A.T. Kjørholt (red.). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. s.30-44.

Steinsholt, R. (2006). På den andre siden av ingensteds. I K. Steinsholt & H. Sommerro (red.) Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N.W. Damm & Søn. s. 23-43. 

Svenning, B.A. (2009). Hva fortelles om meg?: Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Damm. s. 104-120. 

Ulla, B. (2015). (B)læring i ein intrikat mosaikk av disiplinering. I N. Sandvik (red.) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Fagbokforlaget: Bergen. s. 65-88. 

 

Anbefalt utfyllende lesning:

Ahlmann, L. (2006). Innlært hjelpeløshet? - Omsorg og pedagogikk på småbarnsavdelingen. Oslo: Pedagogisk Forum. (80 s.)

Alvestad, T. (2009). Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift 02/09. Oslo: Universitetsforlaget. s. 147-157. (10 s.) Lastes ned fra https://www.idunn.no/file/pdf/33194917/barnehagen_som_leringsarena_for_de_yngste_barna.pdf  

Barnehagefolk 01/10. Forskning om de yngste (ca 95 s.)

Benn, S. (2003). Det å oppdage barns læringsprosess. I E. Johansson & I. P. Samuelsson (red.) Barnehagen barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. (16 s.)

Farstad, G. & Stefansen, K. (2007). Ett år og klar for barnehagen? Foreldres forståelser av små barns omsorgsbehov. I Barn nr 2. (17 s.) Lastes ned fra https://www.ntnu.no/documents/10458/19133836/farstadstefansen.pdf  

Johannesen, N. (2005). En – to – tre – småbarna er med. I P. Arneberg, E. Juell & O. Mørk (red.) Samtalen i barnehagen. Oslo: N.W. Damm & Søn AS. (14 s.)

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning – noen perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 12-98. (87 s.)

Løkken, G. (1996). Når små barn møtes. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Winger, N. & Eide, B.J. (2015). Nytråkk i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning. Vol. 9 (4) s. 1-22. Lastes ned fra https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/688/1167