Emnet går over to semester, med oppstart på høsten. De 30 studiepoengene er fordelt mellom lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk (25 stp) og pedagogikk (5 stp). De 25 studiepoengene i kunstfag er likt fordelt mellom musikk, drama, kunst og håndverk.

Musikk, drama, kunst og håndverk er fag som har hatt sin naturlige plass i barnehagen så lenge som denne har eksistert som samfunnsinstitusjon. Kunstfagene har vært og er sentrale fordi de er kulturbærende, og fordi fagområdene er uttrykksbærere for hele mennesket. Hva er vi mennesker uten fortellinger, sanger, dans og bilder? Hva er barndommen uten disse inntrykkene og uttrykkene?

Denne fordypningen er rettet mot praktisk pedagogisk arbeid med musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen. Emnet skal gi innsikt i hvordan barnehagelæreren kan bruke disse fagene til å berike barns lek, læring og danning. Fordypningsemnet skal fremme studentens yrkesidentitet som barnehagelærer med disse fagene som en viktig base.

Gjennom undervisningsaktiviteter og studentenes egeninnsats i emnet, fokuseres det på å utvikle og utvide studentenes kompetanse og fagdidaktiske evner innen de involverte fagene. Emnet vil gi studentene kunstfaglig fordypning som utgangspunkt for kunstpedagogisk arbeid i barnehagen.

Emnet har fokus på:

a) Fagkompetanse:
praktiske ferdigheter, teknikker og håndverk innen musikk, drama, kunst og håndverk.

b) Kunstpedagogikk:
fagdidaktiske og profesjonsutøvende erfaringer, ferdigheter og refleksjoner innen pedagogikk, musikk, drama, kunst og håndverk.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet. Studenten:

• har videreutviklet sine kunnskaper om og ferdigheter i bruk av materialer, redskaper, teknikker og digitale verktøy i fagene musikk, drama, kunst og håndverk – og kan bruke disse i sin egen profesjonsutøvelse
• kan lede kunstpedagogiske prosesser, og utvikle disse i samspill med barn
• har økt kunnskap om barns skapende prosesser, og kan møte og støtte barn i deres undring og skapende uttrykk
• kan tilrettelegge for kulturaktiviteter for, med og av barn, og har et kritisk-analytisk perspektiv på valg av og begrunnelser for disse
• har utvidet praktisk og teoretisk kunnskap om kunstfagenes betydning for barns lek, læring og danning
• har kompetanse til å lede personalet i et endrings- og utviklingsarbeid med fordypningsfaglig innhold
• kan reflektere over sin kunstfaglige kompetanse, og anvende den for å berike barns uttrykk og meningsskaping

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Brostrøm, S., Lafton T. & Letnes, M.A. (red.) (2014). Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Kap. 1-4, 12 og 14. Bergen: Fagbokforlaget. (89 s.)

Bråten, I. & Kvalbein Å. (2014). Ting på nytt – En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (276 s.)

Fredriksen, B.C. (2013). Begripe med kroppen. Barns erfaringer som grunnlag for all læring. s.13-177. Oslo: Universitetsforlaget. (164 s.)

Green, L. (2002). How popular musicians learn: a way ahead for music education. s.1-18, 59-126, 177-218. Aldershot: Ashgate. (125 s.)

Guss, F.G. (2017). Barnekulturens iscenesettelser II – Dramaturgiske spiraler. s.10-212. Oslo: Cappelen Damm. (202 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med Kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. s.11-107. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (96 s.)

Hodges, D.A. (2005). Why study music? International Journal of Music Education, 23(2), 111-115. Lastes ned fra http://libres.uncg.edu/ir/uncg/f/D_Hodges_Why_2005.pdf (4 s.)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen - Fra fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Damm. (136 s.)

Larsen, A. M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Damm. 125s. (Digitalt tilgjengelig på http://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?)

Liset, M.S., Myrstad, A. & Sverdrup, T. (red.) (2001). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (163 s.)

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Kap. 1-9. Oslo: Pedagogisk Forum. (240 s.)

Rodosthenous, G. (red.) (2017). Disney Musical on Stage and Screen: Critical Approaches from 'Snow White' to ‘Frozen’ (Del 3). London: Bloomsbury Methuen Drama. (90 s.)

Söderqvist-Spering, Å. (2003). Tema akkord: Spill etter besifring. Oslo: Musikk-husets forlag. (36 s.)

Wade, B.C. (2013). Thinking musically: Experiencing music, expressing culture (3. utg.). New York: Oxford University Press. (228 s.)

Waterhouse, A.-H.L. (2013). I Materialenes Verden, Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. (189 s.)

Waterhouse, A.-H.L. (2017). Kunst i barnehagen. s.7-77. Bergen: Fagbokforlaget. (70 s.)

Watson, S. (2011). Using technology to unlock musical creativity. s.1-106. Oxford: Oxford University Press. (105 s.)

Kompendium

Bakken, M. & Aasheim, B. (2013). Animer mer! En innføring i animasjon med små barn. I M. Bakken & S.B. Hommersand (red.) Barn, Kunst og Kultur. s. 205-216. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Brønstad, E.S. & Øksnes, M. (2014). Leketøyets lekeverdi. I T.H. Rasmussen (red.) På spor etter lek. Lek under moderne vilkår. s.217-232. Bergen: Fagbokforlaget. (16 s.)

Gjervan, E.K. (2013). Lekens dramaturgi – nye muligheter for barneteatret? Nordic Early Childhood Education Research Journal. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(9), s. 1-13. (13 s.)

Green, L. (2003). Music Education, cultural capital and social group identity. I M. Clayton, T. Herbert & R. Middleton (red.) The Cultural Study of Music: A Critical Introduction. s. 263-274. Routledge: New York. (12 s.)

Olaussen, I.O. (2014). Den kreative barnehagelæreren i uterommet. I M. Sæther & T. L. Hagen (red.) Kreativ Ute. s. 210-222. Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.)

Letnes, M.-A. (2013). Barns meningsskaping i arbeid med animasjon. I M. Bakken & S.B. Hommersand (red.) Barn, Kunst og Kultur. s.219-229. Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

Moe, J. & Øien, V.D. (2014). Kunst og håndverk og kreativ bruk av uterommet. I M. Sæther & T. L. Hagen (red.) Kreativ Ute. s.45-72. Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

Negus, K. (1996). Histories. I K. Negus (red.) Popular music in theory: An introduction. s.136–163. Oxford: Polity Press. (28 s.)

Veblen, K.K., Messenger, S.J., Silverman, M. & Elliott, D.J. (red.) (2013). Community Music Today. s. 25-60. Plymouth: Rowman & Littlefield Education. (36 s.)

Østern, T.P & Engelsrud, G. (2014). Kontakt, kommunikasjon og ledelse som lærerkropp. I A.L. Østern (red). Dramaturgi i didaktisk kontekst. s. 67-84. Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

En sentral arbeidsmåte i emnet er praktisk, skapende arbeid – både individuelt og i grupper. Det vil arbeides både enfaglig og tverrfaglig innen emnet. Verksteds- og atelierarbeid, dramatisering, fortelling, improvisasjon, musikalsk samspill, sang og studioarbeid er eksempler på praktiske arbeids- og læringsformer som kan benyttes i emnet.

Andre arbeids- og læringsformer som kan benyttes i fordypningsemnet er forelesninger, gruppediskusjoner, praktisk-teoretiske framlegg og presentasjoner, skriving av fagtekster, ekskursjon/studietur, prosjektarbeid samt selvstudium. Det er obligatorisk oppmøte på all undervisning (80 %).

Studiet avsluttes med en skriftlig eksamen.

Praksis

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Praksisopplæringen inngår derfor som en integrert del av fordypningen. Det vises til Praksishåndboka, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og til Studieplan for Bachelor Barnehagelærerutdanning for gjeldende studentkull for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring av, innhold og vurdering av praksis 3. studieår. Det kreves at studenten setter seg nøye inn i disse dokumentene.

I praksisperioden tredje studieår skal studenten gjennomføre 25 dager i barnehagepraksis. I denne perioden inngår tre uker med lederansvar med vekt på innholdet i fordypningsemnet. Arbeid med en barnegruppe må inngå i lederansvaret, og fokus velges ut fra aktuelle situasjoner i barnegruppa.

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BHBAC3910 Bacheloroppgave - Musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen.

Studenter søker opptak til emnet på StudentWeb i forbindelse med semesterregistrering til 4. semester av barnehagelærerutdanninga. Opptaket gjennomføres i starten av 4. semester. Se mer om opptak til fordypning på dmmh.no.