Emnet går over to semester, med oppstart på høsten. De 30 studiepoengene er fordelt mellom lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk (25 stp) og pedagogikk (5 stp). De 25 studiepoengene i kunstfag er likt fordelt mellom musikk, drama, kunst og håndverk.

Musikk, drama, kunst og håndverk er fag som har hatt sin naturlige plass i barnehagen så lenge som denne har eksistert som samfunnsinstitusjon. Kunstfagene har vært og er sentrale fordi de er kulturbærende, og fordi fagområdene er uttrykksbærere for hele mennesket. Hva er vi mennesker uten fortellinger, sanger, dans og bilder? Hva er barndommen uten disse inntrykkene og uttrykkene?

Denne fordypningen er rettet mot praktisk pedagogisk arbeid med musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen. Emnet skal gi innsikt i hvordan barnehagelæreren kan bruke disse fagene til å berike barns lek, læring og danning. Fordypningsemnet skal fremme studentens yrkesidentitet som barnehagelærer med disse fagene som en viktig base.

Gjennom undervisningsaktiviteter og studentenes egeninnsats i emnet, fokuseres det på å utvikle og utvide studentenes kompetanse og fagdidaktiske evner innen de involverte fagene. Emnet vil gi studentene kunstfaglig fordypning som utgangspunkt for kunstpedagogisk arbeid i barnehagen.

Emnet har fokus på:

a) Fagkompetanse:
praktiske ferdigheter, teknikker og håndverk innen musikk, drama, kunst og håndverk.

b) Kunstpedagogikk:
fagdidaktiske og profesjonsutøvende erfaringer, ferdigheter og refleksjoner innen pedagogikk, musikk, drama, kunst og håndverk.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet. Studenten:

• har videreutviklet sine kunnskaper om og ferdigheter i bruk av materialer, redskaper, teknikker og digitale verktøy i fagene musikk, drama, kunst og håndverk – og kan bruke disse i sin egen profesjonsutøvelse
• kan lede kunstpedagogiske prosesser, og utvikle disse i samspill med barn
• har økt kunnskap om barns skapende prosesser, og kan møte og støtte barn i deres undring og skapende uttrykk
• kan tilrettelegge for kulturaktiviteter for, med og av barn, og har et kritisk-analytisk perspektiv på valg av og begrunnelser for disse
• har utvidet praktisk og teoretisk kunnskap om kunstfagenes betydning for barns lek, læring og danning
• har kompetanse til å lede personalet i et endrings- og utviklingsarbeid med fordypningsfaglig innhold
• kan reflektere over sin kunstfaglige kompetanse, og anvende den for å berike barns uttrykk og meningsskaping

Pensumliste for studieåret 2018 - 2019

Bråten, I. & Kvalbein Å. (2014). Ting på nytt – En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (276 s.)

Engesnes, N., Danbolt, I., & Hagen, L. A. (2017). «Harpespill, fantasiskalaer og syngende fingre» - om barnehagebarns møter med tre musikkrelaterte apper. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 15, s. 1-17. (17 s.) (https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1809/2480)

Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen, Barns erfaringer som grunnlag for all læring. (s.13-177). Oslo: Universitetsforlaget. (164 s.)

Frisch, N. S., Letnes, M.-A. & Moe, J. (red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. (Kap. 4-6 og 8-11). Oslo: Universitetsforlaget. (220 s.)

Gjervan, E. K. (2013). Lekens dramaturgi – nye muligheter for barneteatret? Nordic Early Childhood Education Research Journal. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(9), s. 1-13. (13 s.) (https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/385/579).

Guss, F. G. (2017). Barnekulturens iscenesettelser II – Dramaturgiske spiraler. (s.10-212). Oslo: Cappelen Damm. (202 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med Kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. (s.11-107). Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (96 s.)

Jæger, H. & Torgersen, J. K. (red.) (2016). Barnekultur. (Kap. 1-7, 9 og 10). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (142 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2018). Veier til språk i barnehagen. (Kap. 8-10. s.117–167). Oslo: Universitetsforlaget. (51 s.)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen - Fra fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Damm. (136 s.)

Larsen, A. M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Damm. (125 s.) (https://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?index=1#0 )

Liset, M. S., Myrstad, A. & Sverdrup, T. (red.) (2001). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. (Kap. 1, 4 og 7). Bergen: Fagbokforlaget. (50 s.)

Olaussen, I. O. (2018). Jon og fortellingen - meningsskapende samspill i møter mellom et barn og en voksen i en fortellerkontekst. I Barn nr.1 (36. årgang) (https://www.ntnu.no/ojs/index.php/BARN/issue/view/279) (19 s.)

Ramfjord, L. (2005). Gi lyd! Lydarbeid med barn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (100 s.)

Rodosthenous, G. (red.) (2017). Disney Musical on Stage and Screen: Critical Approaches from ‘Snow White’ to ‘Frozen’ (Del 3). London: Bloomsbury Methuen Drama. (90 s.)

Standal, K. & Hove, S. (1994). Bevegelseslek, musikk og drama - i barnehage og skolefritidsordninger. (s. 49-77). Oslo: Universitetsforlaget. (28 s.) (https://www.nb.no/nbsok/nb/4034ebd9bac9ecb2bcf03422ef96e216?lang=no#7)

Wade, B.C. (2013). Thinking musically: Experiencing music, expressing culture (3. utg.). New York: Oxford University Press. (228 s.)

Waterhouse, A-H.L. (2013). I materialenes verden, Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. (189 s.)

Ødegaard, E.E. (2015). The importance of looking at someone looking through a pirates telescope – Reflections on the making of knowledge from empirical data. Nordic Early Childhood Education Research Journal, 11(1), s. 1-17. (17 s.) (https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1302/1330)

Audiovisuelt pensum blir gitt ut som spotify-liste underveis i emnet. Noter og annet utdelt materiale, inkludert sangrepertoire og digitale lenker inngår også i pensum.

Kompendium

Brønstad, E. S. & Øksnes, M. (2014). Leketøyets lekeverdi. I T. H. Rasmussen (red.) På spor etter lek. Lek under moderne vilkår. (s. 217-232). Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.)

Green, L (2003). Music Education, cultural capital and social group identity. I M. Clayton, T. Herbert & R. Middleton (red.) The Cultural Study of Music: A Critical Introduction (s. 263-274). Routledge: New York. (11 s.)

Hopperstad, M. (2013). «Rulle rulle»: Toåringers meningsskaping med tredimensjonale konstruksjoner i papir. FoU i praksis, 7(3), (s. 33-58). (25 s.)

Johansen, S. L. (2016). Den medialiserede leg. I S. Hjarvard (red.) Medialisering: mediernes rolle i social og kulturel forandring. (s.103-124). København: Hans Reitzels Forlag. (22  s.)

Mjør, I. (2002). Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skape kulturbarnehagen? (s.14-24) I I. Mjør (red.) Kulturbarnehagen. Oslo: Det norske samlaget. (10 s.)

Sæther, M. (2011). Musikk og estetiske prosesser i barnehagen. I K. Bakke, C. Jensen & A. B. Sæbø (red.) Kunst, kultur og kreativitet. (Kap 3). Bergen: Fagbokforlaget. (25 s.)

Øksnes, M. (2011). Lekens inkluderende muligheter – et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen. I T. Korsvold (red.) Barndom, barnehage, inkludering. (s. 173-194). Bergen: Fagbokforlaget. (22 s.)

Østern, T. P & Engelsrud, G. (2014). Kontakt, kommunikasjon og ledelse som lærerkropp. I A. L. Østern (red.) Dramaturgi i didaktisk kontekst. (s. 67-84). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Gulpinar, T. & Hernes, L. (2016). Estetisk læring i barnehagen. I T. Gulpinar, L. Hernes & N. Winger (red.) Blikk fra barnehagen. (s. 147-159).  Bergen: Fagbokforlaget. (12 s.)

En sentral arbeidsmåte i emnet er praktisk, skapende arbeid – både individuelt og i grupper. Det vil arbeides både enfaglig og tverrfaglig innen emnet. Verksteds- og atelierarbeid, dramatisering, fortelling, improvisasjon, musikalsk samspill, sang og studioarbeid er eksempler på praktiske arbeids- og læringsformer som kan benyttes i emnet.

Andre arbeids- og læringsformer som kan benyttes i fordypningsemnet er forelesninger, gruppediskusjoner, praktisk-teoretiske framlegg og presentasjoner, skriving av fagtekster, ekskursjon/studietur, prosjektarbeid samt selvstudium. Det er obligatorisk oppmøte på all undervisning (80 %).

Studiet avsluttes med en skriftlig eksamen.

Praksis

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Praksisopplæringen inngår derfor som en integrert del av fordypningen. Det vises til Praksishåndboka, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og til Studieplan for Bachelor Barnehagelærerutdanning for gjeldende studentkull for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring av, innhold og vurdering av praksis 3. studieår. Det kreves at studenten setter seg nøye inn i disse dokumentene.

I praksisperioden tredje studieår skal studenten gjennomføre 25 dager i barnehagepraksis. I denne perioden inngår tre uker med lederansvar med vekt på innholdet i fordypningsemnet. Arbeid med en barnegruppe må inngå i lederansvaret, og fokus velges ut fra aktuelle situasjoner i barnegruppa.

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BHBAC3910 Bacheloroppgave - Musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen.

Studenter søker opptak til emnet på StudentWeb i forbindelse med semesterregistrering til 4. semester av barnehagelærerutdanninga. Opptaket gjennomføres i starten av 4. semester. Se mer om opptak til fordypning på dmmh.no.