BHFOR3510 Musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Music, Drama, Art and Craft in Early Childhood Education and Care Institutions
Emnenavn på nynorsk: 
Musikk, drama, kunst og handverk i barnehagen
Studiepoeng: 
30
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2019 høst
2020 vår
Eksamenssemester
2020 vår
Emneansvarlig
Guro Strømsøe
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.

Emneinnhold

Musikk, drama, og kunst og håndverk er fag som har hatt sin naturlige plass i barnehagen så lenge som denne har eksistert som samfunnsinstitusjon. Kunstfagene har vært og er sentrale fordi de er kulturbærende, og fordi fagområdene er uttrykksbærere for hele mennesket. Hva er vi mennesker uten fortellinger, sanger, dans og bilder? Hva er barndommen uten disse inntrykkene og uttrykkene?

Gjennom undervisningsaktiviteter og studentenes egeninnsats i emnet, fokuseres det på å utvikle og utvide studentenes kompetanse og fagdidaktiske evner innen de involverte fagene. Emnet vil gi studentene kunstfaglig fordypning som utgangspunkt for kunstpedagogisk arbeid i barnehagen.

Emnet har fokus på:

a) Fagkompetanse:
praktiske ferdigheter, teknikker og håndverk innen musikk, drama, og kunst og håndverk.

b) Kunstpedagogikk:
fagdidaktiske og profesjonsutøvende erfaringer, ferdigheter og refleksjoner innen pedagogikk, musikk, drama, og kunst og håndverk.

Fordypningsemnets 30 studiepoeng er fordelt mellom lærerutdanningsfagene musikk, drama, og kunst og håndverk (25 stp) og pedagogikk (5 stp). De 25 studiepoengene i kunstfagene er likt fordelt mellom musikk, drama, og kunst og håndverk.

Forventet læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som beskrevet nedenfor.

Kunnskap 

Studenten

  • har videreutviklet kunnskap om materialer, redskaper, teknikker og digitale verktøy i fagene musikk, drama og kunst og håndverk
  • har økt kunnskap om barns skapende prosesser
  • har utvidet praktisk og teoretisk kunnskap om kunstfagenes betydning for barns lek, læring og danning

Ferdigheter 

Studenten

  • har utvidete ferdigheter i bruk av materialer, redskaper, teknikker og digitale verktøy i fagene musikk, drama, og kunst og håndverk – og kan bruke disse i sin egen profesjonsutøvelse
  • kan lede kunstpedagogiske prosesser, og utvikle disse i samspill med barn
  • kan møte og støtte barn i deres undring og skapende uttrykk
  • kan tilrettelegge for kulturaktiviteter for, med og av barn
  • kan anvende sin kunstfaglige kompetanse for å berike barns uttrykk og meningsskaping

Generell kompetanse 

Studenten

  • har et kritisk-analytisk perspektiv på valg av kulturaktiviteter for barn og begrunnelser for disse valgene
  • kan reflektere over sin kunstfaglige kompetanse
  • har kompetanse til å lede personalet i et endrings- og utviklingsarbeid med fordypningsfaglig innhold

Arbeids- og læringsaktiviteter

En sentral arbeidsmåte i emnet er praktisk, skapende arbeid – både individuelt og i grupper. Det vil arbeides både enfaglig og tverrfaglig innen emnet. Verksteds- og atelierarbeid, dramatisering, fortelling, improvisasjon, musikalsk samspill, sang og studioarbeid er eksempler på praktiske arbeids- og læringsformer som kan benyttes i emnet.

Andre arbeids- og læringsformer som kan benyttes i fordypningsemnet er forelesninger, gruppediskusjoner, praktisk-teoretiske framlegg og presentasjoner, skriving av fagtekster, ekskursjon/studietur, prosjektarbeid samt selvstudium. Det er obligatorisk oppmøte på all undervisning (80 %).

Studiet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen.

 

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
F-MU1: Framlegg av praktisk arbeid med påfølgende skriftlig innleveringFramføring og rapportGruppe
F-DR1: Framlegg av praktisk arbeidFramføring/presentasjonGruppe
F-KH1: Praktisk arbeid med skriftlig innleveringSkriftlig oppgaveIndividuell
F-TF1: Tverrfaglig prosjekt og framlegg av posterFramføring/presentasjonGruppe
F-TF2: Digitalt prosjektFramføring/presentasjonGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring og rapport
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-MU1: Framlegg av praktisk arbeid med påfølgende skriftlig innlevering
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-DR1: Framlegg av praktisk arbeid
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-KH1: Praktisk arbeid med skriftlig innlevering
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF1: Tverrfaglig prosjekt og framlegg av poster
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF2: Digitalt prosjekt
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
HjemmeeksamenHEM1Individuell3dager100 %Intern og eksternAlleBesvarelsen skal være på 11-15 sider.
3 dager omfatter kun virkedager.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:3
Enhet:dager
Vekting:100 %
Merknader:Besvarelsen skal være på 11-15 sider.
3 dager omfatter kun virkedager.
Hjelpemidler:Alle
Kode:HEM1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F

Øvrig informasjon

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BHBAC3910 Bacheloroppgave - Musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen.

Studenter søker opptak til emnet på StudentWeb i forbindelse med semesterregistrering til 4. semester av barnehagelærerutdanninga. Opptaket gjennomføres i starten av 4. semester. Se mer om opptak til fordypning på dmmh.no.

Pensum

Pensumliste for studieåret 2019 - 2020

Bråten, I. & Kvalbein Å. (2014). Ting på nytt – En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (276 s.)

Engesnes, N., Danbolt, I., & Hagen, L. A. (2017). «Harpespill, fantasiskalaer og syngende fingre» - om barnehagebarns møter med tre musikkrelaterte apper. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 15, s. 1-17. (17 s.) (https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1809/2480)

Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen, Barns erfaringer som grunnlag for all læring. Oslo: Universitetsforlaget. (s.13-177) (164 s.)

Frisch, N. S., Letnes, M.-A. & Moe, J. (red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4-6 og 8-11) (220 s.)

Gjervan, E. K. (2013). Lekens dramaturgi – nye muligheter for barneteatret? Nordic Early Childhood Education Research Journal. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(9), s. 1-13. (13 s.) (https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/385/579).

Guss, F. G. (2017). Barnekulturens iscenesettelser II – Dramaturgiske spiraler. Oslo: Cappelen Damm. (s.10-212) (202 s.)

Hanken, I. M. & Johansen, G. (2013). Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3, 4, 5, 6, 7, 12, 13, 14 og 16) (94 s.)

Hernes, L., Horn, G & Reistad, H. (1993). Lek, dans & teater. Oslo: Tell forlag, (s. 9-56, 110-125 og 159-176) (79 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med Kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (s.11-107) (96 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2018). Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8-10. s.117–167) (51 s.)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen - Fra fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Damm. (136 s.)

Larsen, A. M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Damm. (125 s.) (https://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?index=1#0 )

Ramfjord, L. (2005). Gi lyd! Lydarbeid med barn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (100 s.)

Ruud, E. (2013). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 15-192, s. 236-274) (177 sider)

Standal, K. & Hove, S. (1994). Bevegelseslek, musikk og drama - i barnehage og skolefritidsordninger. (s. 49-77). Oslo: Universitetsforlaget. (28 s.) (https://www.nb.no/nbsok/nb/4034ebd9bac9ecb2bcf03422ef96e216?lang=no#7)

Sæther, M. (2016). Music in Informal and formal learning situations i ECEC. Publisert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning/Nordic Early Childhood Education Research file:///C:/Users/gse/Downloads/1656-Artikkelen-5918-1-10-20161208.pdf   (11 s.)

Varkøy, Ø. (2015). Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idehistorie. Oslo: Gyldendal Forlag. (s. 10-133) (123 sider)

Waterhouse, A-H.L. (2013). I materialenes verden, Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. (189 s.)

Audiovisuelt pensum blir gitt ut som spotify-liste underveis i emnet. Noter og annet utdelt materiale, inkludert sangrepertoire og digitale lenker inngår også i pensum.

Kompendium

Brønstad, E. S. & Øksnes, M. (2014). Leketøyets lekeverdi. I T. H. Rasmussen (red.) På spor etter lek. Lek under moderne vilkår.  Bergen: Fagbokforlaget. (s. 217-232) (15 s.)

Green, L (2003). Music Education, cultural capital and social group identity. I M. Clayton, T. Herbert & R. Middleton (red.) The Cultural Study of Music: A Critical Introduction.  Routledge: New York. (s. 263-274) (11 s.)

Gulpinar, T. & Hernes, L. (2016). Estetisk læring i barnehagen. I T. Gulpinar, L. Hernes & N. Winger (red.) Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 147-159)(12 s.)

Hopperstad, M. (2013). «Rulle rulle»: Toåringers meningsskaping med tredimensjonale konstruksjoner i papir. FoU i praksis, 7(3), (s. 33-58). (25 s.)

Johansen, S. L. (2016). Den medialiserede leg. I S. Hjarvard (red.) Medialisering: mediernes rolle i social og kulturel forandring. København: Hans Reitzels Forlag. (s.103-124) (22  s.)

Mjør, I. (2002). Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skape kulturbarnehagen? I I. Mjør (red.) Kulturbarnehagen. Oslo: Det norske samlaget. (s.14-24) (10 s.)

Mundheim, E. (2002) Kulturformidlar, eg? I I. Mjør (red.) Kulturbarnehagen. Oslo: Det norske samlaget. (s. 25-32. 8 s.) (7 s.)

Sæther, M. (2011). Musikk og estetiske prosesser i barnehagen. I K. Bakke, C. Jensen & A. B. Sæbø (red.) Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 3) (25 s.)

Vist, T. (2002). Musikken – en kulturell navlestreng. Mjør (red.) Kulturbarnehagen. Oslo: Det norske samlaget. (10 s.)

Øksnes, M. (2011). Lekens inkluderende muligheter – et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen. I T. Korsvold (red.) Barndom, barnehage, inkludering. (s. 173-194). Bergen: Fagbokforlaget. (22 s.)

Østern, T. P & Engelsrud, G. (2014). Kontakt, kommunikasjon og ledelse som lærerkropp. I A. L. Østern (red.) Dramaturgi i didaktisk kontekst. (s. 67-84). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)