En sentral del av en barnehagelærers arbeid dreier seg om å danne, legge til rette for og lede et variert, humoristisk, inkluderende og lærerikt språkmiljø for alle barn. I dette fordypningsemnet vil studentene få innsikt i forskning på hva som beriker et språkmiljø, og samtidig få mulighet til å utvikle ferdigheter og holdninger for å skape et variert språkmiljø i barnehagen for en mangfoldig barnegruppe.

I emnet presenteres ulike tema knyttet til språkmiljø, som for eksempel; norsk som andrespråk, bildebøker, fortellinger, poetiske tekster, musikalske aktiviteter og barns multimodale kompetanse. På et overordnet plan vil det diskuteres hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at barn i barnehagealder lærer språk. I praksis vil det kunne innebære tilrettelegging for blant annet felles ingredienser til lek, ulike lekaktiviteter og samtaler. Barn i denne aldersgruppen lærer i stor grad gjennom meningsfulle aktiviteter i samspill med andre, både barn og voksne. Denne forståelsen innebærer at en barnehagelærer må vite hvordan man beriker leken på ulike måter og studere og forstå lekens uttrykk og lekens språk som vesentlig i et språkutviklingsperspektiv. Dermed er også førspråklig kompetanse sentralt, noe som gjerne gjenspeiles i barns kroppslige og musikalske uttrykk. Kroppslige og musikalske uttrykk vil også være vesentlige for barn med et utviklet verbalspråk, og det samme vil gjelde ulike former for tekstuttrykk. Derfor er fokus i fordypningen på å stimulere og støtte både de yngste og eldste barnehagebarnas språkutvikling. Fordypningen inneholder også tilrettelegging av språkmiljø for barn med spesifikke språkvansker, samt kritiske refleksjoner over språk som ledd i barns psykososiale helse.

Å danne et mangfoldig språkmiljø innebærer å skape situasjoner i barnehagen med muligheter for samtaler og lek, og der det legges til rette for språklig utforskning. En barnehagelærer vil ha behov for kunnskap om språkutvikling og tilrettelegging for et godt språkmiljø, men også begrunnelser for dette. En barnehagelærer skal både lede og veilede medarbeidere, men også kunne gi veiledning til foreldre. Et godt språkgrunnlag  i barnehageårene er avgjørende for barnas framtidige språkutvikling. Kompetanse i arbeid med barns språkutvikling er dermed essensiell. Det betyr at barnehagen og barnehagelæreren vil ha særlig betydning for dette området. Fordypningen «Et mangfoldig språkmiljø» gir en grunnleggende kompetanse om dette verdifulle arbeidet.

Fordypningsemnets 30 studiepoeng er fordelt mellom lærerutdanningsfagene norsk (10 stp.), pedagogikk (10 stp.), drama (5 stp.) og musikk (5 stp.).

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som beskrevet nedenfor.

Kunnskap

Studenten 

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innenfor fagområdet å danne et godt språkmiljø for alle barn
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor norsk som andrespråk, formidling og språklæring
• har kunnskap om barn med spesifikke språkvansker og sammenhengen mellom språk og barns psykososiale helse

Ferdigheter

Studenten 

• kan anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid om barns språkutvikling og språkforståelse på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• behersker varierte formidlingsformer basert på et rikt repertoar innen musikk, rim, regler og fortellinger, og kan legge til rette for danse- og bevegelsesaktiviteter
• behersker barnebokformidling og litterære samtaler og har fortellerkompetanse
• ser sammenheng mellom barns musikalske, kroppslige, og språklige uttrykk og kan samtidig være bevisst sitt eget kroppsuttrykk
• evner å utvikle et mangfoldig språkmiljø som kan bidra til barns sosiale deltagelse

Generell kompetanse

Studenten 

• har innsikt i hvordan et mangfoldig språkmiljø forutsetter at personalet arbeider målrettet og systematisk med å inkludere barn i meningsfulle fellesskap
• har en kritisk og reflekterende holdning til arbeidet med språk i barnehagen
• har innsikt og kompetanse i hvordan lede endrings- og utviklingsarbeid knyttet til tilrettelegging for et mangfoldig språkmiljø i barnehagen

Pensum for fordypningen Mangfoldig språkmiljø (delt inn etter fagene i emnet)

Pensum gjeldende for studieåret 2019-2020   

Drama

Hernes, L., Horn, G. & Reistad H. (1993). Lek dans og teater. Vollen: Tell forlag (s. 11-90 og 110-126) (96 s.) Lastes ned fra https://www.nb.no/items/2b345d7bad8723745e4fcab69ae2219a?

Hovik, L. & Henning, A. H. (2019). Lydhørt samspill. DRAMA nr. 1. Temanummer: Drama og teater med de aller yngste. DOI: 10.18261/issn.25354310 (15 s.)

Rønningen, L. H. (2016). Dramalek med fortelling. Om å skape rom for kulturell identitet og forståelse hos barn. I Barn 2016; Volum 2. (s. 25-38) (14 s.) Lastes ned fra https://www.ntnu.no/documents/1272099285/0/Rønningen+Barn+nr+2+2016/94a047af-0d8c-4ad8-93c3-348fff10746a

Olaussen, I. (2018). Lekne fortellinger: Fortelleruttrykk av de yngste i barnehagen sett i et multimodalt perspektiv. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 117-133) (17 s.)

Olaussen, I. O. (2018). Jon og fortellingen - Meningsskapende samspill i møter mellom et barn og en voksen i en fortellerkontekst. I Barn, vol. 36. No 1. (s. 7-21) (15 s.) Lastes ned fra https://doi.org/10.5324/barn.v36i1.2567 

Pascal, C. & Bertram, T. (2009). Listening to young citizens: the struggle to make real a participatory paradigm in research with young children. European Early Childhood Education Research Journal, 17:2. (s. 249-262) (13 s.) Lastes ned fra https://doi.org/10.1080/13502930902951486  

I tillegg til oppgitte kilder for faget drama kommer fortellinger og aktuelle artikler. (Ca. 80 s.)

Musikk

Hallam, S. (2010). The power of music: Its impact on the intellectual, social and personal development of children and young people. I International Journal of Music Education, 28(3). (s. 269-289) (13 s.) Lastes ned fra https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0255761410370658

Hovde, S. (2018). Jakten på den musikalske bieffekten: BEDRE SPRÅK. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 147-167) (21 s.)

Kulset, N. (2018). Språk via sang. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 134-146) (13 s.)

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk: norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget. (112 s.)

Kultti, A. (2013). Singing as language learning activity in multilingual toddler groups in preschool. I Early child development and care. 183(12). (s. 1955-1969) (12 s.) https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/03004430.2013.765868?needAccess=true

Ruud, E. (2013). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget. (Innledning + kap 1, 3 og 4) (138 s.)

Norsk

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom litteratur. Oslo: Universitetsforlaget. (152 s.)

Bjørkøy, A. M. B. (2017). Når mor er gullfisk. Estetikk og etikk i bildeboka Akvarium. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. Vol. 104. Nr. 1. (s. 43-62) (20 s.) https://www.idunn.no/edda/2017/01

Bøyum, S., Hofslundsengen, H., Pedersen, L & Haukedal, K. (2016). Språkmiljø i barnehagen – reproduksjon av ulikhet? I Y. Bakken & V. Solbue (red.) Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? Bergen: Fagbokforlaget. (s. xx-yy) (zz s.)

Cejka, D. (2016). Hvordan lærer barn språk? Og hvordan kan vi best støtte dem i det? I Y. Bakken & V. Solbue (red.) Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? Bergen: Fagbokforlaget. (s. xx-yy) (zz s.)

Fodstad, C.D. & Alfheim, I. (red) (2018). Språklæring det siste året før skolestart. Oslo: Universitetsforlaget. (side 11-133 og 155-198) (167 s.)

Fodstad, C.D. (2018). Tre litterære sjangre. Hvordan styrker poetiske tekster, eventyr og bildebøker barns språk? I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 90-102) (13 s.)

Gjems, L. (2018). Barnehagen: Språkstimulerende læringsmiljøer. Oslo: Gyldendal Akademisk. (80 s.)

Hofslundsengen, H., Bøyum, S. Engesæter, M. & Sønsthagen, A.G. (2016). Språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagen. I Y. Bakken & V. Solbue (red.) Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? Bergen: Fagbokforlaget. (s. xx-yy) (zz s.)

Hopperstad, M. & Semundseth, M. (2012). Førskolelærers praksis og femåringers skriving i formelle læringssituasjoner i en norsk barnehage. Nordic Studies in Education, Vol. 32. (s. 297-310) (14 s.) https://www.idunn.no/np/2012/03-04/frskolelrers_praksis_og_femringers_skriving_i_formelle_l  

Johansen, S.L. (2011). Medialisert legepraksis i børns hverdagsliv. Hvad betyder det at være «digital native»? Barn, 3-4. (s. 111-129) (19 s.) https://www.ntnu.no/documents/1272099285/1272429404/Johansenendelig.pdf/b4af81fb-4ea3-4f55-ae2f-cecf11d45ff7

Lindquist, H. (2018). Barnehageansattes språkpraksis med flerspråklige 1-3-åringer. I NOA. Norsk som andrespråk. Novus forlag. Nr. 1-2. (30 s.) http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1557

Semundseth, M. (2017). Ansattes bidrag til femåringers språklæring i barnehagen. Tidsskriftet FoU i Praksis, 11(2). (s. 7-24) (18 s.)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (2012). Voksen i dialog med femåringer som på eget initiativ produserer tekster i barnehagen. Barn, 2. (s. 43-59) (17 s.) https://www.ntnu.no/documents/1272099285/1272387866/BARN_nr2-2012_semundsethHopperstad2.pdf/e6e51a8f-e1be-4e98-88b3-d468d329e11e  

van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt. Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Bergen: Caspar forlag. (s. 135-167) (33 s.) Tilgjengelig fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010800037     

Ødegård, E. E. (2006). What’s worth talking about? Meaning-making in toddler-initiated co-narratives in preschool. Early Years, 26:1, 79-92. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09575140500507892

Pedagogikk

Borge, A. (2018). Resiliens: Risiko og sunn utvikling (3. utg.). Oslo: Gyldendal. (Kap. 1-4) (118 s.)

S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (red.) Barnehagedidaktikk: En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 7, 12, 14, 70s.)

Fugelsnes, K., Mørkeseth, E.I., Röthle, M., Tofteland, B., Zachrisen, B. & Johansson, E. (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3, 4 og 6) (62 s.)

Kibsgaard, S. (2019). Tull og tøys – På ramme alvor. Oslo: Universitetsforlaget. (120 s.)

Nicolaysen, M. (2014). Rom og materialitet i barnehagen. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (red.) Barnehagedidaktikk: En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 211-226) (16 s.)

Olaussen, I.O. & Letnes, A.-M. (2014). Mot en multimodal didaktikk. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (red.) Barnehagedidaktikk: En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 246-261) (16 s.)

Omdal, H. (2016). Når barnet unngår å snakke – Selektiv mutisme i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3 og 4) (70 s.)

Rygvold, A.L. & Klem, M. (2016). Spesifikke språkvansker – en begrepsavklaring. Norsk tidsskrift for Logopedi, 1. (s. 18-22) (5 s.)    

Sandvik, M. (2014). Språkdidaktikk i den flerspråklige barnehagen. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (red.) Barnehagedidaktikk: En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 120-137) (18 s.)

Skoglund, T. & Sundvall, P. (2017). Pedagogisk ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3, 4 og 6) (87 s.)

Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek?: Interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (157 s.)

Kompendium Mangfoldig språkmiljø.

Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene – barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems & G. Løkken (red.) Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 43-67) (25 s.)

Hopperstad, M. (2013). «Rulle rulle»: Toåringers meningsskaping med tredimensjonale konstruksjoner i papir. FoU i praksis, 7(3). (s. 33-58). (26 s.)

Hopperstad, M. (2016). Tegnestund og barnekultur. I H. Jæger & J.K. Torgersen (red.) Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 136-147) (12 s.)

Jæger, H. (2012). Barndommens medialisering – og de voksne. I H. Jæger & J.K. Torgersen (red.) Medialisert barndom. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 144-156) (13 s.)

Liset, M. S., Myrstad, A. & Sverdrup, T. (red.) (2001). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. (Kap. 1 og 7). Bergen: Fagbokforlaget. (25 s.)

Forslag til selvvalgt pensum

(Hvert av fagene har frigitt 50 sider pensum slik at studentene til sammen kan velge 200 sider pensum som tilhører prosjektrapporten. Det trenger ikke være 50 sider tilhørende hvert fag, men er 200 sider som støtter opp under tematikken i den enkelte students prosjektrapport.

Forslag til selvvalgt pensum for drama, musikk og pedagogikk vil bli formidlet ved studieoppstart.)

NORSK

Alfheim, I. & Fodstad, C.D. (2017). Parodi og det imaginære Afrika i en lesning av Rumpemelk fra Afrika. I Nordisk barnehageforskning. Årg. 15. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1776

Alstad, G.T. (2016). Andrespråk og flerspråklighet i barnehagen. Forskningsperspektiver på barnehagepraksiser. Bergen: Fagbokforlaget. (266 s.)

Alstad, G. T. (2015). Barnehagen som læringsarena for gryende flerspråklighet; en oversikt over forskning 1985-2015. NOA. Norsk som andrespråk, Årg. 31, nr. 1-2. (s. 284-309)

Arntzen, R. & Hjelde, A. (2012). Det var en gang en tospråklig gutt som skulle begynne på skolen. Språkvurdering og språkstimulering før skolestart når norsk er andrespråk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Årg. 96. (s. 54-69)

Fodstad, C.D. & Alfheim, I. (2017). Veien hjem i Lisa Aisatos En fisk til Luna. I Barn. Forskning om barn og barndom i Norden. Nr. 1. (15 s.).  Norsk senter for barneforskning.

Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (200 s.)

Grøver, V. (2018). Å lære språk i barnehagen. Kvaliteter ved barns samhandling med voksne og jevnaldrende som fremmer språklæring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (194 s.)

Ilje-Lien, J. (2018). Se, hun snakker! En studie av estetiske og kroppslige måter å snakke sammen på. I NOA. Norsk som andrespråk. Novus forlag. Nr. 1-2. (25 s.) http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1558/1542

Mjør, I. (2015). Humor og alvor i bildeboka. Sanningsvurdering av ikonotekstar. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.. Vol. 102. Nr. 1. (15 s.)

https://www.idunn.no/edda/2015/01/humor_og_alvor_i_bildeboka_-_sanningsvurdering_av_ikonoteks

Palludan, C. (2007): Two tones: The core of inequality in kindergarten? International Journal of Early Childhood, 39 (1). (s.75–91) (17 s.) (Canvas)

Sandvik, M., Garmann, N.G. & Tkachenko, E. (2014). Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006–2014. Rapport for Utdanningsdirektoratet, (s. 1-80) (80 s.) (Canvas)

Vik, N. E. (2018). Språkkartlegging av flerspråklige barn – ekskludering i praksis? Barn. Forskning om barn og barndom i Norden. VOL. 36. No 2. (15 sider). https://www.ntnu.no/ojs/index.php/BARN/article/view/2782

PEDAGOGIKK

MUSIKK

DRAMA

Interaktiv og praktisk undervisning.

Arbeid og veiledning i grupper.

Forelesninger.

Arbeidskrav.

Eksamen.
Se ellers under Arbeids-, lærings- og vurderingsformer i studieplanens generelle del.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få adgang til den enkelte eksamen:

MUN: F-TF3

SEK: Øvrige arbeidskrav

Bacheloremnet knyttet til denne fordypningen er: BHBAC3970 Bacheloroppgave - Mangfoldig språkmiljø i barnehagen.