BHFOR3580 Barndom, helse og livsmestring

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Childhood, Health and Life Skills
Emnenavn på nynorsk: 
Barndom, helse og livsmeistring
Studiepoeng: 
30
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2019 høst
2020 vår
Eksamenssemester
2020 vår
Emneansvarlig
Gry Mette Dalseng Haugen

Emneinnhold

Barndom har ulike betydninger. Mens den for noen er preget av stabilitet og trygghet, vil den for andre være kjennetegnet av utrygghet, press og ulike helseutfordringer. Noen barn opplever for eksempel mobbing, krenkelser, vold, seksuelle overgrep og ustabile voksne. Barnehagen skal arbeide for at alle barn skal oppleve god helse, trivsel og livsglede, med muligheter for lek, utfoldelse og følelse av egenverd. Dette gjelder også de yngste barna. Barnehagen har et særlig ansvar for å utjevne sosial ulikhet, arbeide helsefremmende og forebyggende, samt sørge for at alle barn skal oppleve bevegelsesglede og kjenne seg inkludert. Dette tematiseres også i rammeplan for barnehagen.

I dette emnet gis studenten faglig fordypning i tema som er sentrale for barns og barnehagepersonalets fysiske og psykiske helse, samt livsmestring, i et tverrfaglig perspektiv. Livsmestring er et begrep som blant annet omfatter å kunne uttrykke følelser, lytte aktivt, forhandle og løse konflikter, sette seg inn i andres situasjon, sette grenser, ta valg og se konsekvenser av valg, ha selvtillit og selvinnsikt, og kunne håndtere følelser, stress og endringer.

Studenten forberedes og dyktiggjøres i barnehagens møte med ulike helse- og livsmestringsutfordringer i et moderne samfunn preget av mangfold. 

Blant emnene det undervises i er praktisk tilrettelegging av barns aktiviteter inne og ute, bruk av natur og fysisk nærmiljø, barns medvirkning, påvirkningen fra digitale medier, ledelse og veiledning av barn, foreldre og ansatte, resiliens, barnehagepersonalets ansvar for egen helse, og etiske aspekter ved disse temaene. 

Det legges vekt på at vilkårene for barns livsmestring og helse må forstås både i en lokal og global kontekst i et samfunn preget av livssynsmessig og sosialt mangfold. Kritisk refleksjon, egen læring og egen danning som barnehagelærer vektlegges. 

Fordypningsemnets 30 studiepoeng er fordelt mellom lærerutdanningsfagene samfunnsfag (10 stp.), fysisk aktivitet og helse (8 stp.), pedagogikk (7 stp.) og religion, livssyn og etikk (RLE) (5 stp).

Forventet læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentene ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som beskrevet nedenfor:

Kunnskap

Studenten

  • har utvidet kunnskap om barn i ulik alder med hensyn til barns utvikling og sosialisering, helse og livsmestring
  • har utvidet kunnskap om barndom i et mangfoldsperspektiv
  • har kunnskap om sammenhengen mellom det fysiske miljøets utforming og individets psykiske og fysiske helse og livsmestring
  • har kunnskap om ulike oppvekstsvilkår, marginaliserte grupper og sosial ulikhet
  • har kunnskap om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid knyttet til barns helse og livsmestring
  • har kunnskap om barns behov for omsorg, beskyttelse og utfoldelse, spesielt med tanke på de yngste barna 
  • har kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid for barnehagepersonalet og barn i ulik alder og deres familier
  • har kunnskap om hvordan ulike religioner og livssyn er kilde til livsmestring

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan legge til rette for et godt fysisk og psykososialt miljø for barn og voksne
  • kan vurdere, planlegge og gjennomføre barnehagehverdagen slik at barnas behov for fysisk aktivitet, lek, hvile, måltider, helse og livsmestring ivaretas
  • kan legge til rette for at barn får medvirke i vurdering og planlegging av aktiviteter som fremmer fysisk og psykisk helse
  • kan samarbeide med og veilede foreldre/foresatte i helsefremmende og forebyggende arbeid med tanke på helse og livsmestring
  • kan utøve profesjonelt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 
  • kan utøve faglig skjønn med hensyn til å bruke IKT i barnehagens arbeid med barn
  • kan lede og veilede personalet for å øke kvaliteten i relasjoner barn-barn og barn-voksen knyttet til helse og livsmestring, særlig med tanke på de yngste barna
  • kan bruke fortellinger som støtter opp under barns livsmestring

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan lede og veilede personalet i gjennomføringen av et endrings- og/eller utviklingsarbeid med tanke på barnas helse og livsmestring
  • kan analysere og reflektere over barns helse og livsmestring i et etisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv
  • kan analysere og reflektere over hvordan overordnede tema knyttet til helse og livsmestring kan konkretiseres inn mot barnehagehverdagen, spesielt med tanke på de yngste barna
  • evner å tenke kritisk over barndom, helse og livsmestring

Arbeids- og læringsaktiviteter

Det vises til Arbeids-, lærings- og vurderingsformer i Studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
F-TF1: Høsttur til Frøset med fokus på fysisk og psykisk helse.
Prosessorientert arbeid og muntlig fremføring.
Framføring/presentasjonGruppe
F-TF2: Deltakelse på toddlerdagen og tilrettelegging av aktiviteter som fremmer de yngste barnas livsmestring.
Forberedelse og gjennomføring av aktivitet.
Deltakelse på aktivitet/ekskursjonGruppe
F-TF3: Casearbeid knyttet til barndom, helse og livsmestring som eksamensforberedelseRapport/refleksjonsskrivIndividuell
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF1: Høsttur til Frøset med fokus på fysisk og psykisk helse.
Prosessorientert arbeid og muntlig fremføring.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Deltakelse på aktivitet/ekskursjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF2: Deltakelse på toddlerdagen og tilrettelegging av aktiviteter som fremmer de yngste barnas livsmestring.
Forberedelse og gjennomføring av aktivitet.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:F-TF3: Casearbeid knyttet til barndom, helse og livsmestring som eksamensforberedelse
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Hjemmeeksamen HEMIndividuell30timer60Intern og eksternAlle
Muntlig eksamen MUNIndividuell20minutter40Intern og ekstern
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:30
Enhet:timer
Vekting:60
Merknader:
Hjelpemidler:Alle
Kode: HEM
Sensorordning:Intern og ekstern
Vurderingsform:Muntlig eksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:20
Enhet:minutter
Vekting:40
Merknader:
Hjelpemidler:
Kode: MUN
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:
HEM: OBLTS, F-TF1 og F-TF2
MUN: F-TF3

Øvrig informasjon

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BHBAC3980 Bacheloroppgave - Barndom, helse og livsmestring.

Studenter søker opptak til emnet på StudentWeb i forbindelse med semesterregistrering til 4. semester av barnehagelærerutdanninga. Opptaket gjennomføres i starten av 4. semester. Se mer om opptak til fordypning på dmmh.no.

Pensum

Pensum gjelder for 2019/20

Til sammen 2078 s.

Titler merket med * vil finnes i et digitalt kompendium.

*Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1): (s.11-18). (7 s.) F

Arem, H., et al. (2015). Leisure time physical activity and mortality: a detailed pooled analysis of the dose-response relationship. I JAMA Internal Medicine 175(6) (s. 959-967). (8 s.) Lastes ned fra https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/issue/175/6 FA

*Arnesen, A.-L., Kolle, T. & Solli, K.-A. (2012). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I A.-L. Arnesen (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 93-113) (21 s.)

*Askheim, O.P. & Starrin, B. (2007). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s.18-48) (31 s.) SAMF

Asher, B-A. & Frønes, I. (2011). Taxonomy for child well-being indicators: A framework for the analysis of the well-being of children. I Childhood, 18(4) (s. 460-476). (17 s.) Lastes ned fra https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0907568211398159 SAMF

Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller – gjør det noe? (2018). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) (Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10) (178 s). Tilgjengelig på: https://www.bufdir.no/PageFiles/32639/Oppvekstrapporten_2017.pdf SAMF

Bagge, C.M., Enger, T.A & Seeberg, M.L. (2006). Hjemme hos barn som bor i asylmottak. Barnehagefolk, 22(3) (s. 60-65). (6 s.) Lastes ned fra: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2009/Smaa-barns-hverdager-i-asylmottak SAMF

Bertelsen, J., Hildebrandt, S., Høeg, P., Jensen, H., Juul, J. & Stubberup, M. (2013): Empatiboken. Oslo: Cappelen Damm/Arneberg forlag. (s. 9-104) (96 s.) RLE

Capaldi, C.A., Dopko, R.L. & Zelenski, J.M. (2014). The relationship between nature connectedness and happiness: a meta-analysis. I Frontiers in Psychology 5:976 (15 s). Lastes ned fra: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2014.00976/full FA

*Dahle, M.S. & Kro, I.T. (2018). Disney som danningsagent. I B.M. Nyjordet (red.) Barns mediehverdag.  Oslo: Cappelen Damm Akademi k. (s. 24-42) (19 s.) RLE

Drugli, M.B. & Lekhal, R. (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (146 s.) P

Dragland, Å. (2018). Slik påvirker naturen oss. Oslo: Flux forlag. (159 s.). F

*Endsjø, D.Ø. & Lied, L.I. (2011). Det folk vil ha. Religion og populærkultur. (Kap. 3: Med Gud på tivoli. Dødsforestillinger, drømmeteologi og kristenfundamentalisme i fornøyelsesparken.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 76-96) (21 s.) RLE

Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. (2018). Folkehelseinstituttet (FHI). (Kap. Barn og unges helse: oppvekst og levekår. (ca. 50 s.) Lastes ned fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/ SAMF

Glaser, V. (2019). Children´s active participation during meals in Early Childhood and Care Institutions. I Childhood. DOI: 10.1177/0907568219828428 (14 s.) Lastes ned fra: https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0907568219828428 P

Glaser, V., Størksen, I. & M.B. Drugli (red.). (2018). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 11, 12, 16, 20, 21, 26 og 29) (125 s.) P

Haugen, G.M.D. & Selmer, Å.W. (2005). Helseopplysning om astma til barnehagebarn. Utprøving av dukkefilm. I Barn (23/4) (s. 53-71).(18 s.) Lastes ned fra https://www.ntnu.no/documents/1272099285/1272504682/haugenselmer1.pdf/4d0e4ff7-978f-4cad-95c5-8f0ee5390a82 SAMF

*Haugen G.M.D. (2001). Skilt, men fortsatt i familie? Et barneperspektiv. I K. Moxnes, K. Kvaran, H. Kaul & I. Levin (red.) Skilsmissens mange ansikter. Om barns og foreldres erfaringer med skilsmisse. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. (s. 33-46) (14 s.) SAMF

Houmøller, K. (2018). Making the invisible visible? Everyday lived experiences of ‘seeing’ and categorizing children’s well-being within a Danish kindergarten. I Childhood, 25(4) (s.488-500). (13 s.) Lastes ned fra: https://journals.sagepub.com/action/doSearch?AllField=Houm%C3%B8ller&SeriesKey=chda F

*Jansen, T.T. (2014). Lyttende didaktikk. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (red.). Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. (s.46-63) (18 s.) P

Johannson, E., Fugelsnes, K., Mørkeseth, E.I., Röthle, M., Tofteland, B & Zachrisen, B. (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6, 8, 9; s.122-210) (88 s.) P

Killen, K. (2012). Forebyggende arbeid i barnehagen. Samspill og tilknytning. Oslo: kommuneforlaget. (230 s.) F

*Killén, K. (2015). Sveket 1. Risiko og omsorgssvikt. (5. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 2, 4, og 18; s. 35-74, 100-123, 348-358) (64 s.) P

Konradsen, T.K., Nervik, L.R., Skjølsvold, E.M. & Stenset, W. (2013). La mæ få klar det sjøl. Oslo: Sebu forlag. (132 s.) FA

*Letnes, M.-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4; s. 135-152) (18 s.) F

Melvold, L. (red.) (2018). Livsmestring i barnehagen. Å bære sin egen bagasje. Oslo: Kommuneforlaget. (189 s.) F

Mæland, J.G. (2009). Hva er helse. Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.) F

Morita, E., et al. (2007). Psychological effects of forest environments on healthy adults: Shinrin-yoku (forest-air bathing, walking) as a possible method of stress reduction. I Public Health 121(1) (s. 54-63) (10 s). FA

Münger, A.-C. & Markström, A.-M. (2018). Recognition and identification of children in preschool and school who are exposed to domestic violence. Education Inquiry, 9:3. (s. 299-315). (17 s.) Lastes ned fra: https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/20004508.2017.1394133 P

*Naturens festbord, matplanter og båltyper. Idehefte for studenter ved DMMH. (25 s.) FA 

NOU Norges offentlige utredninger 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjon og utdanningsløp. Del I (22 s.)  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-3/id2627718/ SAMF

*Palludan, C. (2012). Utilsigtet forskelsbehandling af etniske minoritetsbørn. I K. Poulsgaard & U. Liberg (red.) Forskning i pædagogisk praksis. (s.70-93). København: Akademisk forlag. (24 s.)  P

*Pettersvold. M. & Østrem, S. (2018). Profesjonell Uro. (Kap. 1; s. 9-26). Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.) F

Pearson, D.G. & Craig, T. (2014). The great outdoors? Exploring the mental health benefits of natural environments. I Frontiers in Psychology 5:1178. (4 s.) Lastes ned fra https://doi.org/10.3389/fpsyg.2014.01178 FA

Ramsfjell, A. & Sagberg, S. (red.) (2012). Livstolkning og livsmestring. (Kap. 1, 2 og 5). Oslo: IKO-forlaget. (44 s). RLE

Svatun, B. (2017). Høysensitive barn i barnehagen og hjemme. Oslo: Kommuneforlaget. (124 s.) RLE

Seeberg, M.L., Bagge C.M. & Enger, T.A. (2006). Småbarn i asylmottak. Norges Barnevern, 83(3). (s.19-29). (10 s.) Lastes ned fra: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2009/Smaa-barns-hverdager-i-asylmottak SAMF 

Stefansen, K. (2012). Små barns livsverdener: Klassespesifikke erfaringsrom? Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning5(1). https://doi.org/10.7577/nbf.319 (11 s.) SAMF

Taylor, A.F. & Kuo, F.E. (2009). Children with attention deficits concentrate better after walk in the park. Journal of Attention Disorders 12(5). (s. 402-409). (8 s). Lastes ned fra https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1087054708323000  FA

Tjora, A. (red.) (2012). Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 2, 4 og 6) (55 s.) SAMF