Kunnskapsområdet tematiserer pedagogisk ledelse i barnehagen, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i et mangfoldig barnehagemiljø samt samarbeid med foresatte og eksterne instanser.

Kunnskapsområdet belyser endring og utvikling som skjer organisatorisk og individuelt knyttet til pedagogisk arbeid i barnehagen. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk og samfunnsfag.

Kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid består av tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

1: Ledelse i barnehagen som samfunnsinstitusjon

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og ferdighet i ledelse i en barnehage i endring og utvikling
• har kunnskap om og kan aktivt reflektere over barnehagelærerprofesjonen og profesjonsetikken  i et samfunnsperspektiv
• har kunnskap om offentlig styring av barnehagesektoren
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder vold og seksuelle overgrep, og kan initiere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid etter gjeldende lovverk

2: Barnehagen som lærende organisasjon i møte med nye krav og utfordringer

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og forståelse for barnehagen som lærende organisasjon
• har kunnskap om og forståelse for ulike lederfunksjoner i barnehagen
• har kunnskap om og innsikt i betydningen av makt og medvirkning i demokratiske prosesser i barnehagen
• har innsikt i og kan vurdere bruk av metoder og verktøy i vurderings-, dokumentasjons- og utviklingsarbeid

3: Ledelse og samarbeid i pedagogiske utviklingsprosesser

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og forståelse for utviklings- og endringsprosesser i barnehagen
• har kunnskap om strukturelle og kulturelle forhold som legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid
• har kunnskap om og kan lede didaktiske prosesser i barnehagen som læringsarena for barn
• har ferdigheter i pedagogisk ledelse, og kan reflektere over sin egen evne til å veilede og lede grupper av barn og personale med ulik bakgrunn og forutsetninger og til å samarbeide med foreldre

Pensumliste studieåret 2018 - 2019

Titler merket med * finnes i digitalt kompendium (se nederst i pensumlista).

Birkeland, Å. & Carson, N. (2017). Veiledning for barnehagelærere. (Kap. 3-4 og 7-10). Oslo: Cappelen Damm. (113 s.)

Bratterud, Å. & Emilsen, K. (2013). Dørstokkmila. Bergen: Fagbokforlaget. (155 s.)

Børhaug, K. & Moen, K.H. (2014). Politisk-administrative rammer for barnehageledelse. (Kap. 5: Aktører i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. s. 101-122). Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.). *

Børhaug, K. (2010). Medverknad for born i barnehagen – meir påverknad? Tidskriftet FoU i praksis, Årg. 4 (2), s 9 – 23. (14 s). Lastes ned fra: http://tapir.pdc.no/index.php?el=Kapittel&p=FOU&seks_id=46030

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. (2. utgave). (Kap. 8-12). Oslo: Universitetsforlaget. (69 s.).

Gotvassli, K.-Å. (2013). Boka om ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (310 s.)

Gotvassli, K.-Å. (2014). Barnehagen som en lærende organisasjon – teoretiske perspektiver. I S. Mørreaunet, K.-Å. Gotvassli, K.H. Moen & E. Skogen (red). Ledelse av en lærende barnehage. (s.17 -35). Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.) *

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring (Kap. 6 og 7).  Oslo: Universitetsforlaget. (42 s.)

Hennum, B. A. (2015). Organisasjon og profesjon. I B.A. Hennum, M. Pettersvold & S. Østrem (red). Profesjon og kritikk (s. 83–105). Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.)

Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver (Kap. 1, 2, 5, 6 og 7). Oslo: Cappelen Damm. (62 s.)

Hyrve, G. & Sataøen, S.O. (2006). Samfunnsfag i førskolelærerutdanningen (3. utg.) (s. 182 – 237). Oslo: Universitetsforlaget. (56 s.)

Larsen, A. & Slåtten, M. (2015). En bok om oppvekst. Samfunnsfag for førskolelærere (Kap. 14-15 og 20-22). Bergen: Fagbokforlaget. (73 s.)

Nissen, K., Kvistad, K., Pareliussen, I. & Hessen Schei, S. (2015). Barnehagens hverdagsliv. Refleksjoner rundt læring og danning (Kap.18, 19 og 20). Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

Pettersvold, M. (2015). Barns perspektiver på demokrati i barnehagen. Utbildning & demokrati, vol. 24, nr 2. Lastes ned fra: https://www.oru.se/globalassets/oru-sv/forskning/forskningsmiljoer/hs/humus/utbildning-och-demokrati/2015/nr-2/mari-pettersvold---barns-perspektiver-pa-demokrati-i-barnehagen.pdf

Skogen, E. (red.) (2013). Å være leder i barnehagen. (2. utg.) (Kap. 8 - 9.) Bergen: Fagbokforlaget. (40 s.)

Sunde, J. (2006). Makt- og sannhetsdiskurser i barnehagen. Barn nr. 3. (18 s.) Lastes ned fra https://www.ntnu.no/documents/1272099285/1272489747/sunde2.pdf

Tholin, K. R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. (Kap. 1 og 3). Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.)

Østrem, S. (2015). Profesjonsutøvelse i et spenningsfelt. I B.A. Hennum, M. Pettersvold & S. Østrem (red). Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget. (38 s.)

Kompendium BHLSU3050 - Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (digitalt kompendium)

Børhaug, K. & Moen, K.H. (2014). Politisk-administrative rammer for barnehageledelse. (Kap. 5: Aktører i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. s. 101-122). Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.).

Gotvassli, K.-Å. (2014). Barnehagen som en lærende organisasjon – teoretiske perspektiver. I S. Mørreaunet, K.-Å. Gotvassli, K.H. Moen & E. Skogen (red). Ledelse av en lærende barnehage. (s.17 -35). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.