Kunnskapsområdet skal gjøre studenten i stand til å drive med forebyggende helsearbeid, og bidra til et godt kosthold.

Studenten skal kunne legge til rette for allsidige naturopplevelser og utfordrende bevegelseslek i ulike miljø.

Kunnskapsområdet skal vektlegge verdien av å lære om og ferdes i naturen til alle årstider. Studenten skal kunne legge til rette for at barn får grunnleggende kjennskap til sammenhengene i naturen slik at de får et grunnlag for å ta vare på naturmangfoldet.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene naturfag, fysisk fostring og pedagogikk.

Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse består av fire overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

1. Barns opplevelser og læring i natur og nærmiljø

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om naturen rundt oss og om hvordan personalet kan bidra til at barn opplever undring og glede ved å ferdes i og lære om naturen
• kan planlegge og gjennomføre turer i nærmiljøet og naturen og legge til rette for fysisk aktivitet, lek og utforsking sammen med barn
• har innsikt i sammenhengene i naturen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling

2. Barn og rom

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om hvordan barn lærer om verden og seg selv gjennom kroppslig aktivitet og kan medvirke i og inspirere til barns bevegelseslek
• kan vurdere risiko i barns fysiske miljø i barnehagen og legge til rette for risikomestring
• kan skape og bruke ulike rom og miljø inne og ute, med fokus på barns medvirkning
• kan analysere og kritisk reflektere over barnehagens arbeid med natur, helse og bevegelse i forhold til barns ulike forutsetninger, ulike behov og kjønn

3. Barns utforsking av den fysiske verden, teknikk og hverdagsteknologi

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om verdensrommet og hva som påvirker vær, klima og årstidsskiftninger og kan bruke denne kunnskapen sammen med barn
• kan utforske naturfenomener sammen med barn og bruke ulike former for teknikk og teknologi i lek og hverdagsliv

4. Helse, hygiene og kosthold i barnehagen

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og kan kritisk reflektere over barns utvikling, kropp, helse og helsefremmende arbeid i barnehagen
• kan ivareta måltidets pedagogiske funksjon
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere varierte måltider og god hygiene for alle barn i barnehagen
• kan utarbeide rutiner for sikkerhet i barnehagen og utføre førstehjelp

Pensumliste for studieåret 2018 - 2019

Arnesen, S.A., Gulbrandsen, K., Gundersen, A.H. & Hovden, L. (2010). Bevegelsesglede i barnehagen. Begeistringssmitte og tilrettelegging. Oslo: Kommuneforlaget. (201 sider)

Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for medlæring? I Nordisk barnehageforskning, vol. nr. 2, nr. 1. (s. 3-15) (12 sider) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/246/260

Bakke, H.K. (2013). Natur 1 – Barn opplever naturen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk s. 11-99, 113-142, 151-207. (176 sider).

Bakke, H.K. (2013). Natur 2 – Barn utforsker naturfenomener. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.11-69. (59 sider).

Bjørgen, K. (2009). 5-åringer om mat, måltid og medvirkning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 93(01). (12 sider). https://www.idunn.no/file/pdf/33194856/5_aringer_om_mat_maltid_og_medvirkning.pdf

Helsedirektoratet (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Oslo: Sosial og helsedirektoratet. Lastes ned fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen

Helsedirektoratet (2014). Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole. Oslo: Helsedirektoratet. Lastes ned fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler

Langholm, G. & Tuset, E.H. (2013). Matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (164 sider).

Lundheim, R. (2013). Helse – Forebyggende helsearbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (107 sider).

Mjaavatn, P.E. & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet – med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år. Bufetat. http://www.trivselsleder.no/images/Marketing/innhold/programmet/forskning/02_Barn_og_fysisk_aktivitet.pdf (29 sider)

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. & Moser, T. (red.) (2013). (Alternativt 3.utg 2018) Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (2. utg.) (Kap. 3, 5, 7, 10, 12, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 og 25.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (279 sider)

Storli, R. & Moser, T. (2014). Boltrelek og lekeslåssing i et utviklingsperspektiv. I V. Glaser, I. Størksen & M.B. Drugli (red.) (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen (s. 127-140). Bergen: Fagbokforlaget. (14 sider)

Kompendium BHNHB2030 Natur, helse og bevegelse

Eriksen, T.B. (2014). Fysisk aktivitet og nedsatt funksjonsevne – i barnehage og skole (s.17-37 og 195-214). Oslo: Universitetsforlaget.

Glaser, V. (2017). Vilkår for måltidssamværet i barnehagen. I B.U. Wilhelmsen (red.) Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen (s. 35-45). Oslo: Universitetsforlaget.

Karrebæk, M.S. (2012). “What’s in Your Lunch Box Today?”: Health, Respectability, and Ethnicity in the Primary Classroom. Journal of Linguistic Anthropology, Vol. 22.

Morris, D. (2008). Baby, et underverk. Oslo: Gyldendal forlag. (15 sider)

Sandseter, E.B.H., Sando, O.J., Pareliussen, I. & Egset, C.K. (2014). Kan man unngå det uunngåelige? Skader og sikkerhetsfokus i norske barnehager (s. 192-207). I E.B.H. Sandseter & J.-O. Jensen (red.) Vilt og farlig. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.