I denne praksisperioden er didaktiske prosesser, pedagogisk ledelse og samspillet med enkeltbarnet og barn i gruppe mest sentralt. Studenten skal kunne se seg selv i denne samhandlingsprosessen og være en bevisst rollemodell.

Læringsutbytte etter gjennomført praksis:

Studenten:

• har kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjon, samspill og lek med barn.
• kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse, og fremstå som en bevisst rollemodell.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid på grunnlag av observasjoner og barnehagens forutsetninger.
• har kunnskaper om og ferdigheter i didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser.
• kan tilrettelegge og reflektere over barnehagens innhold på en måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning.
• har kunnskaper om og ferdigheter i pedagogisk ledelse i barnehagen.
• har kunnskaper om og ferdigheter i veiledning i barnehagen.

Praksis skal være veiledet og hver student skal ha en kvalifisert praksislærer som veileder i barnehagen. Studenten skal være aktivt deltagende i barnehagen og samarbeide med personalet i sine praksisoppgaver.

Omfang
10 dager sammenhengende praksis i barnehage Praksistiden for studenter er 6 timer pr. dag, inklusiv pause. I tillegg kommer foreldre-, personal- og avdelingsmøter som avholdes i praksistiden og 2 timer veiledning pr. uke. Studenten skal i hovedsak følge praksislærers vakter.

Innhold og oppgaver
Praksissted
Praksis må foregå i en gruppe med barn i alderen 3 – 6 år, eller 1 – 6 år. En aldershomogen gruppe med barn i alderen fra 3 – 6 år er også mulig. Praksis kan ikke gjennomføres på egen arbeidsplass.

DMMH er ansvarlig for fordeling av praksisplasser, men ønsker at studentene selv undersøker hvilken barnehage og barnegruppe de ønsker å ha praksis i. Det er en fordel om studenten selv tar kontakt med denne barnehagen og forhører seg om muligheten for å få praksisplass der, for deretter å sende ønsket til praksis@dmmh.no (husk å oppgi hvilken klasse dere tilhører). Praksislærer må være utdannet førskolelærer/barnehagelærer og jobbe som pedagogisk leder.

Studentens rolle og ansvar
Studenten skal ha evne til kontakt og samspill med barn, ansatte og foreldre/foresatte. Samt vise evne til å reflektere over dette samspillet.

Studenten skal se sammenheng mellom teori og praksis og bruke faglitteratur og relevant teori i alle sine arbeidsoppgaver.

Studenten skal være forberedt på praksis jmf. praksiskontrakt, vise ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver og samarbeid.

Studenten skal delta på personal-, avdelings- og foreldremøter som avholdes i praksisperioden.

Studenten skal levere veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av avtalt veiledning.

Studenten skal delta aktivt i barnehagedagen.

Obligatoriske oppgaver for praksisperioden
Se over.

Arbeidskrav må være gjennomført, dokumentert i praksisrapport og godkjent for å få endelig vurdering.

Alle disse oppgavene er studenten forpliktet til å planlegge, gjennomføre, vurdere og levere fortløpende til praksislærer i skriftlig form. Slik kan studenten få muntlig og skriftlig veiledning på sitt arbeid gjennom hele praksisperioden og praksislærer vil samtidig få et grunnlag til å vurdere studenten underveis i praksisperioden. Disse skriftlige oppgavene skal til slutt utgjøre vedlegg i studentens praksisrapport.  

Formelle krav til praksisrapporten
Rapporten skal ha innholdsfortegnelse, sidetall, tydelige henvisninger i den løpende teksten og ha litteraturliste. Etter innholdsfortegnelsen skal det være en «oversikt over vedlegg» hvor alle vedlegg er listet opp, med sidenummer. Omfanget på rapporten skal være på 10 - 20 sider (forside, innholdsfortegnelse, oversikt over vedlegg, litteraturliste og vedlegg i form av ulik dokumentasjon kommer i tillegg til oppgitt omfang). Skrifttype Times New Roman, skriftstørrelse 12 og 1 ½ i linjeavstand. Det er svært viktig at praksisrapporten er fullstendig anonymisert. Studenten leverer praksisrapport på e-post til praksislærer og på itslearning til DMMH senest 5 virkedager etter endt praksis. Praksislærer leser og kommenterer rapporten, og skriver en sluttvurdering på bakgrunn av denne og studentens praksisperiode som helhet. Praksislærer må i denne prosessen også vurdere om selve praksisrapporten er god nok, eller om den må utbedres. Dersom rapporten vurderes til ikke å kunne godkjennes, får studenten 5 virkedager til å forbedre den. Studenten leverer som nevnt inn rapporten til DMMH på itslearning. Faglærer i pedagogikk vurderer rapporten til godkjent/ikke godkjent.

Bestått/ikke bestått. Vurdering av studentens gjennomføring av oppgaver knyttet til læringsutbyttebeskrivelser; dette vurderes muntlig og skriftlig av praksislærer (midtveisvurdering og sluttvurdering).

Midtveisvurdering
Siste dag den første uken går praksislærer og student muntlig igjennom hvordan studenten ligger an i forhold til læringsutbyttene for praksis, dvs. studentens måloppnåelse.

Sluttvurdering
Praksislærer leser praksisrapporten som en del av grunnlaget for praksislærers sluttvurdering og vurderingsforslag; bestått/ikke bestått. Praksislærer lager en skriftlig sluttvurdering som tar utgangspunkt i studentens måloppnåelse. Sluttvurderingen munner ut i et vurderingsforslag om bestått/ikke bestått praksis, som gås igjennom med studenten muntlig senest 5 virkedager etter at praksisrapporten er levert. Sluttvurdering med vurderingsforslag, sendes DMMH med samme frist, og merkes med klassestyrers navn.

Prosedyre der det er tvil om praksisperioden og/eller praksisrapporten kan godkjennes
Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om studenten når målene som er satt, og det er fare for at studenten ikke får praksisperioden godkjent, har praksislærer plikt til å gi melding om dette. Ta da kontakt med den kontaktperson/praksisveileder dere får utnevnt, denne bistår praksislærer i vurderingen. Det samme gjelder i sluttvurderingsprosessen dersom det er tvil om praksisrapporten kan godkjennes.