BHSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk
- Studiepoeng20
- Undervisningssemester2018 høst, 2019 vår
- StudienivåSyklus 1: Bachelorgradsstudium
- StudieprogramBarnehagelærerutdanning
- Varighet2 semester
- Eksamenssemester2019 vår
- EmneansvarligSølvi Ann Fætten
- UndervisningsspråkNorsk
- ForkunnskapskravOppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Godkjent av
Forkunnskapskrav - emner
Emneinnhold
Pensumliste for studieåret 2018 - 2019
Studiet i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag innebærer i et stadig mer globalisert og flerkulturelt samfunn. Studentene vil veiledes i å reflektere etikkfaglig og handle i tråd med barnehagens verdigrunnlag i samhandling med barn, foreldre, andre ansatte i barnehagen og med tanke på utvikling av egen identitet som barnehagelærer.
Studiet i kunnskapsområdet skal gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et dynamisk samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det legges vekt på barns identitetsdanning og den kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
Studiet i kunnskapsområdet skal også gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen.
Studiet i kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag.
Læringsutbytte
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet:
Studenten
- har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag
- har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og fremme inkludering
- har barnehagerelevant kunnskap om kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn
- har kunnskap om det samiske urfolket og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
- kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
- kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehagen
- har kunnskap om demokrati og ledelse, og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
- har kunnskap om pedagogisk ledelse og kan samarbeide med barn, ansatte og foresatte i barnehagen
- har grunnleggende kunnskap om etikk som fag og kan anvende dette på en yrkesetisk relevant måte
- kan reflektere etisk over egen dannelse som yrkesutøver
- har kunnskap om betydningen av barnehagens nærmiljø, og kan arbeide med barnas forhold til nærmiljø og samfunn
- har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten
- har kunnskap om barns muligheter og utfordringer i møte med media og IKT
- har kunnskap om hvordan man kan arbeide med likestilling og likeverd
- har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov, blant annet i samarbeid med foresatte og eksterne hjelpeinstanser
Pensum
Breidlid, H., & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-3 = 61 s.)
Eidhamar, L.G. (2018). Små mennesker – stort mangfold. (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1-4 og 6 = 128 s)
Emilsen, K. (red.) (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 4, 7 og 8 = 58 s.)
FN (1948). Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Lastes ned fra: http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklae...
Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.). (2018). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 12, 22 og 23. = 49 s.)
Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1, 6 og 7 = 37 s.)
Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8 = 27 s.)
Larsen, A. K. (2017). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-30 og s. 84-136. = 71 s.)
Larsen, A. K. & Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-13 og 16-19. = 244 s.)
Moen, K. H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-2 og 4-8. = 99 s.)
Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. Lastet ned fra http://www.subjectaid.no/storage/ma/60aa91d903bc487c82eb5978d2dde907/2395108de55e40618eabead8cdbfde17/pdf/1DCC2123D5053CED9C3A34040BAE1F9F98F5EF2E/Barnerettigheter%20-%20Ideer%20til%20metodiske%20opplegg%20i%20barnehage%20og%20sm%C3%A5skole.pdf
Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 55-101 =. 47 s.)
Sagberg, S. (red.) (2017). Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2, 5-7 og 9. = 138 s.)
Sand, S. (2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Oplandske bokforlag. (Kap. 3, 4, 5, 7 = 88 s.)
Sjøvik, P. (red.) (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 4, 7, 13 og 15 = 103 s.)
Skogen, E. (2013). Ledelse i barnehagen. I E. Skogen (red.). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1. = 31 s.)
Skoglund, T. & Sundvall, P. (2017). Pedagogisk ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-4 = 86 s.)
Sødal, H. K. (2018). Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kap. 2, 4 og 7. = 145 s.)
Utdanningsforbundet. Lærerprofesjonens etiske plattform. Lastes ned fra: https://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_plakat%20A3%20bm_ny%2031.10.12.pdf (2 s.)
Kompendium BHSRL2020 - Samfunn, religion, livssyn og etikk.
Eidhamar, L. G., & Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv: barn og etikk. (4. utg.) Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kap. 5. = 22 s.)
Pollan, B. (2007). Samisk religion. I I.S. Gilhus & L. Mikaelsson (red.) Verdens levende religioner. Oslo: Pax forlag. (Kap. 9. s. 367-375 = 9 s.)
Thoresen, I. T. & Winje, G. (2013). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 19. = 20 s.)
Arbeids- og læringsaktiviteter
Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.
Obligatoriske arbeidskrav
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav | Arbeidskravets form (hva vurderes) | Individuell/gruppe |
---|---|---|
R-RL1: Gjennomførte ferdighetstreninger i RLE. | Framføring/presentasjon | Individuell |
R-SF1: Fagtekst om demokrati og medvirkning. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 1, i samfunnsfag. | Skriftlig oppgave | Gruppe |
R-PD1: Fagtekst om barnehagens arbeid med barn med særskilte behov. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 2, i pedagogikk. | Skriftlig oppgave | Individuell |
R-TF1: Kultur og mangfold. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe. | Framføring/presentasjon | Gruppe |
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse | Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning | Individuell |
Vurderinger
Vurderingsform | Kode | Gruppering | Tid/omfang | Enhet | Vekting | Sensorordning | Hjelpemidler | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig skoleeksamen | SEK2 | Individuell | 4 | timer | 35 % | Intern | Ingen | RLE |
Mappeeksamen | MAP2 | Individuell | ca. 2000 | ord | 40 % | Intern | Alle | Samfunnsfag |
Mappeeksamen | MAP3 | Individuell | ca. 1500 | ord | 25 % | Intern | Alle | Pedagogikk |
Karakterskala
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet
Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:
- SEK2: R-RL1, R-TF1
- MAP2: R-SF1, OBLTS
- MAP3: R-PD1
Skriftlig eksamen, RLE (SEK2) er ekvivalent med tidligere mappeeksamen, RLE (MAP1) i emnet.
Vektingsreduksjoner
Emne som gir vektingsreduksjon | Vektingsreduksjon |
---|---|
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet. | Varierer |