BHSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk

    • Studiepoeng
      20
    • Undervisningssemester
      2019 høst, 2020 vår
    • Studienivå
      Syklus 1: Bachelorgradsstudium
    • Studieprogram
      Barnehagelærerutdanning
    • Varighet
      2 semester
    • Eksamenssemester
      2020 vår
    • Emneansvarlig
      Sølvi Ann Fætten
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Forkunnskapskrav
      Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.

Godkjent av

esb

Forkunnskapskrav - emner

BHPRA100

Emneinnhold

 

Studiet i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag innebærer i et stadig mer globalisert og flerkulturelt samfunn. Studentene vil veiledes i å reflektere etikkfaglig og handle i tråd med barnehagens verdigrunnlag i samhandling med barn, foreldre, andre ansatte i barnehagen og med tanke på utvikling av egen identitet som barnehagelærer.

Studiet i kunnskapsområdet skal gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et dynamisk samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det legges vekt på barns identitetsdanning og den kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

Studiet i kunnskapsområdet skal også gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen.

Studiet i kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag.

Læringsutbytte

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet:

Studenten

  • har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
  • har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og fremme inkludering
  • har kunnskap om barns muligheter og utfordringer i møte med media og IKT
  • har barnehagerelevant kunnskap om kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn
  • kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehage
  • har kunnskap om det samiske urfolkets og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
  • kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
  • har kunnskap om demokrati og ledelse, og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
  • har kunnskap om pedagogisk ledelse og veiledning, og kan samarbeide med ansatte og foresatte i barnehagen
  • har grunnleggende kunnskap om etikk, og kan møte etiske utfordringer i barnehagens hverdagsliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål, egne verdier og holdninger og begrunne sine handlingsvalg
  • har kunnskap om betydningen av barnehagens nærmiljø, og kan arbeide reflektert med barnas og barnehagens forhold til nærmiljø og samfunn
  • har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten
  • har kunnskap om hvordan man kan arbeide med kjønnsperspektiver, likestilling og likeverd blant barn og voksne i barnehagen
  • har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov, blant annet i samarbeid med foresatte og eksterne hjelpeinstanser

Pensum

Pensum gjelder for 2019-2020.

Oppføringer merket * finnes i kompendium.

Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 3) (61 s.)

*Døving, C.A. & Kraft, S.E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5; s. 123-148) (26 s.)

Eidhamar, L.G. (2018). Små mennesker – stort mangfold. (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 7) (130 s.)

*Eidhamar, L.G. & Leer-Salvesen, P. (2017). Nesten som deg selv – barn og etikk. (5. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 5; s. 119-141) (23 s.)

Emilsen, K. (2015). Barnehagen som arena for likestilling og likeverd. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 125-136) (14 s.)

Emilsen, K. (2015). Fra idé til prosjekt. «Likeverd og likestilling i barnehagen» I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 187-211) (25 s.)

Emilsen, K. & Johannesen, N. (2015). Ulike veier til likestilling og likeverd i barnehagen. – Eksempler på utviklingsarbeid. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 213-256) (44 s.)

Emilsen, K., Friis, P. & Hornslien, Ø. (2015). Barnehagen en kjønnet arena. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 141-165) (25 s.)

Franck, K. & Glaser, V. (2014). Rett til medvirkning for barn med særskilte behov. I P. Sjøvik (red.) En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 304-323). (20 s.)

Fætten, S.A. (2017). Spøkelser og engler – mot til å snakke med barn om døden. I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (26 s.)

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 6, 7) (37 s.)

Gunnestad, A. (2019). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. (2. utg) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8.) (25 s.)

*Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2; s. 15-28) (14 s.)

*Jacobsen, K.A. (2018). En flerreligiøs verden og religionsmangfoldet i Norge. I K.A. Jacobsen (red.) Verdensreligioner i Norge. (4.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1; s. 13-31) (19 s.)

Johannesen, N. & Emilsen, K. (2015). Kjønnssensitiv refleksjon. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 167-185) (19 s.)

*Kyrkjebø, T. (2018). På sporet av moderne medier. En mikroskopisk undersøkelse på en småbarnsavdeling. I B.M. Nyjordet (red.). Barns mediehverdag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 4; s. 61-78) (18 s.)

Larsen, A.K. & Slåtten, M.V. (2015). En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. (3. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-12, 16-19) (215 s.)

Larsen, A.K. (2017). En enklere metode. Samfunnsfag for barnehagelærere. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-30 og s. 84-136) (71 s.)

Moe, M. & Valseth, M.L. (2014). En barnehage for alle – med inkludering som overordnet mål. I P. Sjøvik (red.), En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 353-376) (24 s.)

Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (124 s.)

*Moen, K. H. & Granrusten, P. T. (2018). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red). Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 23; s. 300-311) (12 s.)

*Mortensen-Buan, A-B. (2016). «Dette er en same» – visuelle framstillinger av samer i et utvalg lærebøker i samfunnsfag. I N. Askeland & B. Aamotsbakken (red.). Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal Akademisk. (s. 93 -112) (19 s.)

Mørland, B. (2014). Barnehagen – en del av det offentlige hjelpeapparatet. I P. Sjøvik (red.) En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 81-100) (20 s.)

*Pedersen, K. (2015). Ut fra egne forutsetninger. Inkluderende pedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 25-34) (10 s.)

Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. (40 s.) lastet ned fra: http://www.subjectaid.no/storage/ma/60aa91d903bc487c82eb5978d2dde907/2395108de55e40618eabead8cdbfde17/pdf/1DCC2123D5053CED9C3A34040BAE1F9F98F5EF2E/Barnerettigheter%20%20Ideer%20til%20metodiske%20opplegg%20i%20barnehage%20og%20sm%C3%A5skole.pdf

Ruud, E.B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 55-101) (47 s.)

Sagberg, S. (2017). Etikk i et verdimessig ingenmannsland? I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 91-122) (32 s)

Sand, S. (2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. (2. utg.) Vallset: Oplandske bokforlag. (Kap. 3, 4, 5, 7) (107 s.)

Sando, S. (2017). Mot til å stå i det ufullkomne. I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 201-223) (23 s)

*Schultz, J.-H. & Raundalen, M. (2017). Barn i vanskelige livssituasjoner. I I.T. Thoresen & G. Winje, Religioner, mangfold og etikk. (2.utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 240-259) (20 s.)

Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle med mangfold som ressurs. I P. Sjøvik (red.), En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 38-60) (23 s.)

Skogen, E. (2013). Ledelse i barnehagen. I E. Skogen (red.) Å være leder i barnehagen (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (s. 23-53) (31 s.)

Skoglund, T. & Sundvall, P. (2017). Pedagogisk ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5.) (120 s.)

Stordal, G. (2015). Er kjønn noe man er, blir eller gjør? I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 71-85) (15 s.)

Svare, M.H. (2017). «Men, koss feire dæm jul i ainner religiona» kulturformidling og høytidsmarkeringer i barnehagen – og mot til å utforske mangfold. I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 123-145) (23 s.)

Sødal, H.K (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen. (6. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 2, 4, 7, 8) (150 s.)

*Tholin, K.R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 5; s. 103 -124) (22 s.)

*Thoresen, I.T. og G. Winje (2017). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 123-125) (3 s.)

 

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Individuell/gruppe
R-RL1: Gjennomførte ferdighetstreninger i RLE. Framføring/presentasjonIndividuell
R-SF1: Fagtekst om demokrati og medvirkning. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 1, i samfunnsfag.Skriftlig oppgaveIndividuell
R-PD1: Fagtekst om barnehagens arbeid med barn med særskilte behov. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 2, i pedagogikk.Skriftlig oppgaveIndividuell
R-TF1: Kultur og mangfold. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe.Framføring/presentasjonGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-RL1: Gjennomførte ferdighetstreninger i RLE.
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-SF1: Fagtekst om demokrati og medvirkning. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 1, i samfunnsfag.
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-PD1: Fagtekst om barnehagens arbeid med barn med særskilte behov. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 2, i pedagogikk.
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-TF1: Kultur og mangfold. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe.
Individuell/gruppe:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Individuell/gruppe:Individuell

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Skriftlig skoleeksamenSEK2Individuell4timer35 %InternIngenRLE
MappeeksamenMAP2Individuellca. 2000ord40 %InternAlleSamfunnsfag
MappeeksamenMAP3Individuellca. 1500ord25 %InternAllePedagogikk

Vurderinger

Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:4
Enhet:timer
Vekting:35 %
Merknader:RLE
Hjelpemidler:Ingen
Kode:SEK2
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:ca. 2000
Enhet:ord
Vekting:40 %
Merknader:Samfunnsfag
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP2
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:ca. 1500
Enhet:ord
Vekting:25 %
Merknader:Pedagogikk
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP3
Sensorordning:Intern

Karakterskala

A-F

Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • SEK2: R-RL1, R-TF1
  • MAP2: R-SF1, OBLTS
  • MAP3: R-PD1

Skriftlig eksamen, RLE (SEK2) er ekvivalent med tidligere mappeeksamen, RLE (MAP1) i emnet.

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer