BHSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk
- Studiepoeng20
- Undervisningssemester2019 høst, 2020 vår
- StudienivåSyklus 1: Bachelorgradsstudium
- StudieprogramBarnehagelærerutdanning
- Varighet2 semester
- Eksamenssemester2020 vår
- EmneansvarligSølvi Ann Fætten
- UndervisningsspråkNorsk
- ForkunnskapskravOppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Godkjent av
Forkunnskapskrav - emner
Emneinnhold
Studiet i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag innebærer i et stadig mer globalisert og flerkulturelt samfunn. Studentene vil veiledes i å reflektere etikkfaglig og handle i tråd med barnehagens verdigrunnlag i samhandling med barn, foreldre, andre ansatte i barnehagen og med tanke på utvikling av egen identitet som barnehagelærer.
Studiet i kunnskapsområdet skal gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et dynamisk samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det legges vekt på barns identitetsdanning og den kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
Studiet i kunnskapsområdet skal også gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen.
Studiet i kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag.
Læringsutbytte
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet:
Studenten
- har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
- har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og fremme inkludering
- har kunnskap om barns muligheter og utfordringer i møte med media og IKT
- har barnehagerelevant kunnskap om kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn
- kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehage
- har kunnskap om det samiske urfolkets og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
- kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
- har kunnskap om demokrati og ledelse, og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
- har kunnskap om pedagogisk ledelse og veiledning, og kan samarbeide med ansatte og foresatte i barnehagen
- har grunnleggende kunnskap om etikk, og kan møte etiske utfordringer i barnehagens hverdagsliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål, egne verdier og holdninger og begrunne sine handlingsvalg
- har kunnskap om betydningen av barnehagens nærmiljø, og kan arbeide reflektert med barnas og barnehagens forhold til nærmiljø og samfunn
- har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten
- har kunnskap om hvordan man kan arbeide med kjønnsperspektiver, likestilling og likeverd blant barn og voksne i barnehagen
- har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov, blant annet i samarbeid med foresatte og eksterne hjelpeinstanser
Pensum
Pensum gjelder for 2019-2020.
Oppføringer merket * finnes i kompendium.
Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 3) (61 s.)
*Døving, C.A. & Kraft, S.E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5; s. 123-148) (26 s.)
Eidhamar, L.G. (2018). Små mennesker – stort mangfold. (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 7) (130 s.)
*Eidhamar, L.G. & Leer-Salvesen, P. (2017). Nesten som deg selv – barn og etikk. (5. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 5; s. 119-141) (23 s.)
Emilsen, K. (2015). Barnehagen som arena for likestilling og likeverd. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 125-136) (14 s.)
Emilsen, K. (2015). Fra idé til prosjekt. «Likeverd og likestilling i barnehagen» I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 187-211) (25 s.)
Emilsen, K. & Johannesen, N. (2015). Ulike veier til likestilling og likeverd i barnehagen. – Eksempler på utviklingsarbeid. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 213-256) (44 s.)
Emilsen, K., Friis, P. & Hornslien, Ø. (2015). Barnehagen en kjønnet arena. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 141-165) (25 s.)
Franck, K. & Glaser, V. (2014). Rett til medvirkning for barn med særskilte behov. I P. Sjøvik (red.) En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 304-323). (20 s.)
Fætten, S.A. (2017). Spøkelser og engler – mot til å snakke med barn om døden. I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (26 s.)
Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 6, 7) (37 s.)
Gunnestad, A. (2019). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. (2. utg) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8.) (25 s.)
*Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2; s. 15-28) (14 s.)
*Jacobsen, K.A. (2018). En flerreligiøs verden og religionsmangfoldet i Norge. I K.A. Jacobsen (red.) Verdensreligioner i Norge. (4.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1; s. 13-31) (19 s.)
Johannesen, N. & Emilsen, K. (2015). Kjønnssensitiv refleksjon. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 167-185) (19 s.)
*Kyrkjebø, T. (2018). På sporet av moderne medier. En mikroskopisk undersøkelse på en småbarnsavdeling. I B.M. Nyjordet (red.). Barns mediehverdag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 4; s. 61-78) (18 s.)
Larsen, A.K. & Slåtten, M.V. (2015). En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. (3. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-12, 16-19) (215 s.)
Larsen, A.K. (2017). En enklere metode. Samfunnsfag for barnehagelærere. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-30 og s. 84-136) (71 s.)
Moe, M. & Valseth, M.L. (2014). En barnehage for alle – med inkludering som overordnet mål. I P. Sjøvik (red.), En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 353-376) (24 s.)
Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (124 s.)
*Moen, K. H. & Granrusten, P. T. (2018). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red). Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 23; s. 300-311) (12 s.)
*Mortensen-Buan, A-B. (2016). «Dette er en same» – visuelle framstillinger av samer i et utvalg lærebøker i samfunnsfag. I N. Askeland & B. Aamotsbakken (red.). Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal Akademisk. (s. 93 -112) (19 s.)
Mørland, B. (2014). Barnehagen – en del av det offentlige hjelpeapparatet. I P. Sjøvik (red.) En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 81-100) (20 s.)
*Pedersen, K. (2015). Ut fra egne forutsetninger. Inkluderende pedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 25-34) (10 s.)
Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. (40 s.) lastet ned fra: http://www.subjectaid.no/storage/ma/60aa91d903bc487c82eb5978d2dde907/2395108de55e40618eabead8cdbfde17/pdf/1DCC2123D5053CED9C3A34040BAE1F9F98F5EF2E/Barnerettigheter%20%20Ideer%20til%20metodiske%20opplegg%20i%20barnehage%20og%20sm%C3%A5skole.pdf
Ruud, E.B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 55-101) (47 s.)
Sagberg, S. (2017). Etikk i et verdimessig ingenmannsland? I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 91-122) (32 s)
Sand, S. (2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. (2. utg.) Vallset: Oplandske bokforlag. (Kap. 3, 4, 5, 7) (107 s.)
Sando, S. (2017). Mot til å stå i det ufullkomne. I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 201-223) (23 s)
*Schultz, J.-H. & Raundalen, M. (2017). Barn i vanskelige livssituasjoner. I I.T. Thoresen & G. Winje, Religioner, mangfold og etikk. (2.utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 240-259) (20 s.)
Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle med mangfold som ressurs. I P. Sjøvik (red.), En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 38-60) (23 s.)
Skogen, E. (2013). Ledelse i barnehagen. I E. Skogen (red.) Å være leder i barnehagen (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (s. 23-53) (31 s.)
Skoglund, T. & Sundvall, P. (2017). Pedagogisk ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5.) (120 s.)
Stordal, G. (2015). Er kjønn noe man er, blir eller gjør? I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 71-85) (15 s.)
Svare, M.H. (2017). «Men, koss feire dæm jul i ainner religiona» kulturformidling og høytidsmarkeringer i barnehagen – og mot til å utforske mangfold. I S. Sagberg (red.) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 123-145) (23 s.)
Sødal, H.K (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen. (6. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 2, 4, 7, 8) (150 s.)
*Tholin, K.R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 5; s. 103 -124) (22 s.)
*Thoresen, I.T. og G. Winje (2017). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 123-125) (3 s.)
Arbeids- og læringsaktiviteter
Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.
Obligatoriske arbeidskrav
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav | Arbeidskravets form (hva vurderes) | Individuell/gruppe |
---|---|---|
R-RL1: Gjennomførte ferdighetstreninger i RLE. | Framføring/presentasjon | Individuell |
R-SF1: Fagtekst om demokrati og medvirkning. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 1, i samfunnsfag. | Skriftlig oppgave | Individuell |
R-PD1: Fagtekst om barnehagens arbeid med barn med særskilte behov. Videreutvikles til mappebidrag i mappeeksamen 2, i pedagogikk. | Skriftlig oppgave | Individuell |
R-TF1: Kultur og mangfold. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe. | Framføring/presentasjon | Gruppe |
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse | Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning | Individuell |
Vurderinger
Vurderingsform | Kode | Gruppering | Tid/omfang | Enhet | Vekting | Sensorordning | Hjelpemidler | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig skoleeksamen | SEK2 | Individuell | 4 | timer | 35 % | Intern | Ingen | RLE |
Mappeeksamen | MAP2 | Individuell | ca. 2000 | ord | 40 % | Intern | Alle | Samfunnsfag |
Mappeeksamen | MAP3 | Individuell | ca. 1500 | ord | 25 % | Intern | Alle | Pedagogikk |
Karakterskala
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet
Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:
- SEK2: R-RL1, R-TF1
- MAP2: R-SF1, OBLTS
- MAP3: R-PD1
Skriftlig eksamen, RLE (SEK2) er ekvivalent med tidligere mappeeksamen, RLE (MAP1) i emnet.
Vektingsreduksjoner
Emne som gir vektingsreduksjon | Vektingsreduksjon |
---|---|
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet. | Varierer |