Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. De skal blant annet lære om barns språklige og matematiske utvikling, om barnehagen som en arena for både lek og læring og om overgangen fra barnehage til skole.

I kunnskapsområdet drøftes faglig-pedagogiske problemstillinger om begrepene omsorg, lek og læring, samt diskusjoner knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen.

I tillegg skal det arbeides med å utvikle studentens kunnskap om barns matematiske forståelse og det å kunne legge til rette for språk- og matematikkglede i barnehagen. Også temaer som barns muntlige språkutvikling, barns tilegnelse av tekst- og skriftspråklige kompetanse og overgangen fra barnehage til skole er sentrale innenfor dette kunnskapsområdet.

Studentene skal også ha tilegnet seg ferdigheter vedrørende organisering og ledelse av både barn og voksne i leke- og læringssituasjoner i ulike miljøer.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, matematikk og norsk.

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av tre overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har innsikt i hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
• kan analysere barns muntlige språk
• kan analysere barns multimodale tekster
• kan synliggjøre og anvende barns muntlige og skriftlige språk i lek og annet samvær med barn
• har kunnskap om barns utvikling av norsk som andrespråk
• kan anerkjenne og legge til rette for flerspråklighet i barnehagen

Tema 2: Barnehagen som leke- og læringsarena

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og kan drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger knyttet til samtidens debatter om barnehagens rolle i utdanningssystemet
• har forståelse for og kunnskap om læring og danning i barnehagen
• har kunnskap om og ferdigheter knyttet til observasjon, planlegging, ledelse og vurdering av ulike leke- og læringsaktiviteter og prosjektarbeid med barn
• kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
• har innsikt i matematikkdidaktikk i barnehagen
• kan videreutvikle matematikkglede som oppstår i lek, i hverdagssituasjoner og i tilrettelagte aktiviteter
• har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart
• har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinn 
• har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
• har kunnskap om grunnskolens styringsdokumenter

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Om språkstimulering gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 5-12. (92 s.)

Broström, S. (2011). Børnehavens formål – et kritisk blik. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, & F. Søbstad (red.) Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. s. 37-48. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Devold, E.H. (2010). En, to – støvel og sko. Matematikk og de minste barna i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (80 s.)

Fosse, T. (red.) (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar Forlag. (137 s.)

Gjems, L. (2010). Kartlegging av barns språk. Godt for kva - godt for kven? Nordisk barnehageforskning, 3 (3), s. 175-182. ( 6 s.) http://dx.doi.org/10.7577/nbf.286

Grieg, C. (2011). Skapende barnehage. Matematikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (90 s.)

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3-11. (228 s.)

Husby, O. & Kibsgaard, S. (2009). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-4. (73 s.)

Jansen, K.E. (2013). På sporet av medvirkning og læring. De yngste barna og spenningsfeltet mellom det planlagte og spontane. Kap. 2. Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Jansen, T.T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (red.) En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 175-197. (22 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler:

• Lyngseth, E.J. Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. (11 s.)
• Reikerås, E. & Fauskanger, J. Ti er ikke ti, men fem. (16 s.)
• Semundseth, M. GLSM = God Læring i et Språkstimulerende Miljø. (11 s.)
• Valle, A.M. & Orset, A.K. Hjelp! – vi blir kalehudret! (10 s.)

Kibsgaard, S. & Kanstad, M. (red.) (2015). Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

• Fodstad, C.D. Poetiske tekster – døråpnere til et nytt språk? (19 s.)
• Kulset, N.B. Sang som sosialt handlingsberedskap for andrespråkslærlinger i barnehagen. (18 s.)
• Olsen, T.M. Utelek som språklæringsarena. (16 s.)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen. Fra fascinasjon til fordypelse. s. 15-123. Oslo: Cappelen Akademisk. (106 s.)

Moser, T. & Hogsnæs, H.D. (2014). Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning. Nordisk barnehageforskning, 7(6) s.1-24. http://dx.doi.org/10.7577/nbf.625  (20 s.)

Sando, S. (2004/2017). Alan Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter. Trondheim: DMMH. Utdelt materiale. (13 s.)

Semundseth, M. & Hopperstad, M.H. (red.) (2013). Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (158 s).

Thiel, O. & Nakken, A.N. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget. (303 s.)

Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7. (30 s.)

I kompendium

Aukland, S. (2013). Overgangen barnehage – skole. I Ø. Kvello (red.) Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. s. 296-323. Oslo: Gyldendal Akademisk. (27 s.)

Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller?  Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2. s. 21-45. (25 s.)

Lyngseth, E. J. (2014). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, M.B. Drugli & I. Størksen (red.) Utvikling, lek og læring i barnehagen - forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 16. s. 307-323. (17 s.)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (2010). ”Hiv og hoi”: Brevskriving til Kaptein Sabeltann – en meningsfull skrivesituasjon i klasserommet på 1.trinnet? I J. Smidt (red.) Skriving i alle fag - innsyn og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 67-89.(23 s.).

Offentlige dokumenter

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i norsk. https://www.udir.no/kl06/NOR1-05.

Følgende deler:

• Formål
• Grunnleggende ferdigheter
• Hovedområder
• Kompetansemål etter 2. årstrinn

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i matematikk fellesfag. https://www.udir.no/kl06/MAT1-04.

Følgende deler:

• Føremål
• Grunnleggjande ferdigheiter
• Hovudområde
• Kompetansemål etter 2. årssteget

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veileder. Lastes ned fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/samarbeid/samarbeid-mellom-barnehagen-og-grunnskolen/fra-eldst-til-yngst-barnehage-og-skole/

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK3: S-NO1, S-NO2, S-NO3, S-NO4, S-TF1, S-MA1, S-MA2, S-MA3, S-PD1
• MUN1: OBLTS

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og tverrfaglig prosjekt knyttet til dette kunnskapsområdet.