Emnet er rettet mot arbeid med kunstfag i barnehagen, og skal gi innsikt i hvordan barnehagens miljø bidrar til barns identitetsdannelse og subjektskaping, undring og egen estetisk virksomhet. Det legges vekt på å se muligheter og utfordringer i praktisk pedagogisk arbeid med barn, tilknyttet ulike inne- og uterom. Studenten skal utvikle sin yrkesidentitet med kunstfagene som en viktig base. De skal kunne ivareta kunstfagene i barns lek, læring og danning. Studenten skal være i stand til å gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid med fordypningsfaglig innhold.

Fordypningen består av fagene drama, kunst og håndverk, musikk og pedagogikk.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har utvidet kompetanse for å ivareta det kunstfaglige som en viktig dimensjon i barns liv i barnehagen
• har oversikt over kunstpedagogisk historie og teori
• kan reflektere over hvordan det medialiserte samfunn påvirker barns uttrykksformer
• Har kunnskap om hvordan miljøet innvirker på barns subjektskaping og muligheter for estetisk utfoldelse
• Har utvidet praktisk og teoretisk kunnskap om rommets betydning for barns lek, læring og danning, og kan utnytte både ute- og innerommene til arenaer for barns meningsskaping
• har fagdidaktisk kompetanse og kritisk refleksjonsevne relatert til arbeid med kunstfag i barnehagen
• kan lede kunstpedagogiske prosesser, og møte og støtte barn i deres undring og skapende uttrykk
• kan anvende utviklingsarbeid og forskning som grunnlag for eget utviklingsarbeid med barn
• Er bevisst sin kunstfaglige yrkesidentitet og kompetanse, og har evne til å kommunisere denne til kolleger, foreldre og andre

Pensumliste for studieåret 2018-2019

Amundsen, H.M. (2011). Dannelsens topologi.  I Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S., og Søbstad, F. (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.  (s. 148- 161, 12 s.).

Braanaas, N. (2008). Dramapedagogisk teori og historie. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (360 sider)

Brostrøm, S. (2011). Børnehavens formål – et kritisk blik. I Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S., og Søbstad, F. (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.  (s. 37- 49, 12 s.).

Ceppi, G. &  Zini, M. (1998). Children, spaces, relations. Metaproject for an environment for young children. Reggio Children, Modena, Italia: Grafiche Rebecchi Ceccarelli s.r.l. (Bildebok)

Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen. Barns erfaring som grunnlag for all læring. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-5, (s. 17-177), (160 sider)

Frisch, N. S. (2008). Når øyet styrer hånden. FORMakademisk VOl 1 Nr 1 2008.  (Digitalt tilgjengelig på: https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/123) (10 sider)

Frisch, N. S., Letnes, M.-A. & Moe, J. (Red.). (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (ca 260 s.)

Gjervan, E. K. (2013). Lekens dramaturgi – nye muligheter for barneteatret? Nordic Early Childhood Education Research Journal. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(9), s. 1-13. (13 sider)

Hovik, L. (2015). Interaktive dramaturgier – forestillinger om virkelighet. I: S. Gladsø, E. K. Gjervan, L. Hovik & A. Skagen. Dramaturgi – forestillinger om teater (s. 225-235). Oslo: Universitetsforlaget. (11 sider)

Hovik, L. & Nagel, L. (red.)(2017). Deltagelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen, Fagbokforlaget, Del 1 og 2 (11-125) 114 s.

Hovik (2012) Mamma Danser: Teater for de minste som kunstnerisk forskning. Information Vol 1, Nr 2 På nett: https://journals.hioa.no/index.php/information/issue/view/70  18 s.

Krogstad, A.; Hansen, G. K., Høyland, K. & Moser, T. (red.), (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

Høyland, K. & Hansen, G.K., De fysiske omgivelsenes betydning for barnehagens kvalitet. (kap. 1) (23 sider) og

Nordtømme, S., Muligheter i mellomrom. (kap. 11) (15 sider) og

Seland, M., Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring (kap. 6) (14 sider) og

Thorbergsen, E., Lekemateriell og barns lek. (kap. 12) (17 sider)

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet språk. Oslo: Universitetsforlaget. (110 sider)

Moser, T. (2007). Rommet som pedagogisk (kon)tekst og det fysiske miljøet som læremiddel, i B. Aamotsbakken, D. Skjelbred & S. V. Knudsen (red.), Tekst i vekst. Oslo: Novus.

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 15- 112, og 169-  205, (123 sider)

Nybø, K. N. & Thiis-Evensen, T. (1995). Europas arkitekturhistorie fra idé til form. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (176 sider)

Ruud, E. (2013). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 15-192, s. 236-274) (177 sider)

Samuelsen, A. M. (2003). Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 9-82) (ca. 60 sider)

Steinsholt, K. og Øksnes, M. red. (2013). Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 1, 2, 48 s.)

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom – nye muligheter. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 9-137) (ca. 100 sider)

Varkøy, Ø. (2015). Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idehistorie. Oslo: Gyldendal Forlag (s. 10-133) (123 sider)

Vecchi, V., Guidici, C. (2002). Barn, kunst, kunstnere. Modena: Grafiche Rebecchi Ceccarellis.r.l. (Bildebok)

Øksnes, M. og Sundsdal, E. red. (2016). Læring. Oslo: Cappelen Damm. kap. 1 og kap. 5-7 (64 s.)

Østern, T.P. & Hovik, L (2017) Med-koreografi og med-dramaturgi som diffraksjon. Med som metodologisk agent for skapende og forskende prosesser i Baby Body. JASED VOL 1 NO 5, PART 1 (2017): Å FORSKE MED KUNSTEN. DOI: https://doi.org/10.23865/jased.v1.906

Samt utdelte noter og sanger: ca. 50 sider

Kompendium:

Bleken, H. (2012). Motstandens estetikk. I Ø. Varkøy (red.), Om nytte og unytte. Oslo: Abstrakt Forlag. (s. 159-163)  (4 sider)

Brønstad, E. S. & Øksnes, M. (2014). Leketøyets lekeverdi. I Rasmussen, T. H. (red.). På spor etter lek. Lek under moderne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 12, s. 217-232) (15 sider)

Pedersen, G. (2012). Kva skal vi med trær?. I Ø. Varkøy (red.), Om nytte og unytte. Oslo: Abstrakt Forlag. ( s. 163-172) (9 sider)

Sæther, M. (2014). Profesjonsmøter mellom kunstskolelærere og barnehagelærere. I E. Angelo & S. Kalsnes (red.), Kunstner eller lærer? Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 67-79), (12 sider)

Østern, T. P. & Engelsrud, G. (2014). Kontakt, kommunikasjon og ledelse som lærerkropp. I Anna Lena Østern (red.). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget (s. 67-84) (17 sider)

Østern, A.-L. (2014) Å tenke som en dramaturg i undervisningen. I: A.–L. Østern (red.). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 19-35) (17 sider)

Nettressurser:

• Barn og rom, refleksjoner over barns opplevelse av rom. Prosjektrapport laget i samarbeid mellom Sintef Byggforsk og Dronning Maud Minne Høgskole http://www.trondheim.kommune.no
• Norbrønd, Brit (2012). Betydningen av profesjonalitet i spenningsfeltet mellom barnehagens tradisjon og nyliberalistisk ideologi. I Første steg nr. 4 2012. (4 s.) https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Forste%20steg/FS_4_2012/FS%204%202012_12-15.pdf

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK1: F-TF1
• PEK1: F-DR1, F-MU1, F-TF2, OBLTS

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BKBAC3900 Bacheloroppgave - Profesjonalitet og faglig fordypning i musikk, drama, kunst og håndverk