Emnet er rettet mot arbeid med kunstfag i barnehagen, og skal gi innsikt i hvordan barnehagens miljø bidrar til barns identitetsdannelse og subjektskaping, undring og egen estetisk virksomhet. Det legges vekt på å se muligheter og utfordringer i praktisk pedagogisk arbeid med barn, tilknyttet ulike inne- og uterom. Studenten skal utvikle sin yrkesidentitet med kunstfagene som en viktig base. De skal kunne ivareta kunstfagene i barns lek, læring og danning. Studenten skal være i stand til å gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid med fordypningsfaglig innhold.

Fordypningen består av fagene drama, kunst og håndverk, musikk og pedagogikk.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har utvidet kompetanse for å ivareta det kunstfaglige som en viktig dimensjon i barns liv i barnehagen
• har oversikt over kunstpedagogisk historie og teori
• kan reflektere over hvordan det medialiserte samfunn påvirker barns uttrykksformer
• har kunnskap om hvordan miljøet innvirker på barns subjektskaping og muligheter for estetisk utfoldelse
• har utvidet praktisk og teoretisk kunnskap om rommets betydning for barns lek, læring og danning, og kan utnytte både ute- og innerommene til arenaer for barns meningsskaping
• har fagdidaktisk kompetanse og kritisk refleksjonsevne relatert til arbeid med kunstfag i barnehagen
• kan lede kunstpedagogiske prosesser, og møte og støtte barn i deres undring og skapende uttrykk
• kan anvende utviklingsarbeid og forskning som grunnlag for eget utviklingsarbeid med barn
• er bevisst sin kunstfaglige yrkesidentitet og kompetanse, og har evne til å kommunisere denne til kolleger, foreldre og andre

Pensumlista gjelder for studieåret 2019-2020

Amundsen, H.M. (2018). Dannelsens topologi.  I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet og F. Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.  (s. 120- 132) (12 sider).

Braanaas, N. (2008). Dramapedagogisk teori og historie. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, kapittel 2, 3, 7, 8, 9 og 10 (280 sider)

Brostrøm, S. (2018). Børnehavens formål – et kritisk blik. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet og F. Søbstad, F. (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.  (s. 34- 47) (12 sider).

Ceppi, G. &  Zini, M. (1998). Children, spaces, relations. Metaproject for an environment for young children. Reggio Children, Modena, Italia: Grafiche Rebecchi Ceccarelli s.r.l. (Bildebok)

Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen. Barns erfaring som grunnlag for all læring. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-5, (s. 17-177), (160 sider)

Frisch, N. S. (2008). Når øyet styrer hånden. FORMakademisk VOl 1 Nr 1 2008.  (Digitalt tilgjengelig på: https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/123) (10 sider)

Frisch, N. S., Letnes, M.-A. & Moe, J. (Red.). (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, kapittel 6, 8 og 9, 10 og 11 (s. 155-334) (ca. 180 sider – ved å ta ut bilder)

Fønnebø, B. (2019). Å tegne sammen. Oslo: Damm Akademisk Forlag, s. 24-121 (97 sider).

Gladsø et al. (2005/2015). Dramaturgi – forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget.  Kap. 13,14, 16, 17 og 18 (50 sider)

Hovik, L. & Nagel, L. (red.)(2017). Deltagelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen, Fagbokforlaget, Del 1 og 2 (11-125) (114 sider)

Hovik, L. (2012). Mamma Danser: Teater for de minste som kunstnerisk forskning. Information Vol 1, Nr 2 På nett: https://journals.hioa.no/index.php/information/issue/view/70  (18 sider)

Krogstad, A.; Hansen, G. K., Høyland, K. & Moser, T. (red.), (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 6, 11 og 12) (69 sider)

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet språk. Oslo: Universitetsforlaget. (110 sider)

Liset, M, Myrseth, A., & Sverdrup, T. (red) (2011). Møter i bevegelse, å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 5 og 6 (50 sider)

Moser, T. (2007). Rommet som pedagogisk (kon)tekst og det fysiske miljøet som læremiddel. I B. Aamotsbakken, D. Skjelbred & S. V. Knudsen (red.), Tekst i vekst. Oslo: Novus. (16 sider)

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 15- 112, og 169-  205, (123 sider)

Nybø, K. N. & Thiis-Evensen, T. (1995). Europas arkitekturhistorie fra idé til form. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (176 sider)

Ruud, E. (2013). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 15-192, s. 236-274) (177 sider)

Samuelsen, A. M. (2003). Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 9-82) (ca. 60 sider)

Steinsholt, K. og Øksnes, M. (red.)(2013). Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 1 og 2)  (48 sider)

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom – nye muligheter. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 9-137) (ca. 100 sider)

Varkøy, Ø. (2015). Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idehistorie. Oslo: Gyldendal Forlag (s. 10-133) (123 sider)

Øksnes, M. og Sundsdal, E. (red.)(2016). Læring. Oslo: Cappelen Damm. (kap. 1 og kap. 5-7 (64 sider)

Østern, T.P. & Hovik, L (2017) Med-koreografi og med-dramaturgi som diffraksjon. Med som metodologisk agent for skapende og forskende prosesser i Baby Body. JASED VOL 1 NO 5, PART 1 (2017): Å FORSKE MED KUNSTEN. DOI: https://doi.org/10.23865/jased.v1.906 (16 sider)

I tillegg kommer utdelte artikler, noter og sanger: ca.100 sider

Kompendium:

Bleken, H. (2012). Motstandens estetikk. I Ø. Varkøy (red.). Om nytte og unytte. Oslo: Abstrakt Forlag. (s. 159-163)  (4 sider)

Brønstad, E. S. & Øksnes, M. (2014). Leketøyets lekeverdi. I T.H Rasmussen(red.). På spor etter lek. Lek under moderne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 12, s. 217-232) (15 sider)

Pedersen, G. (2012). Kva skal vi med trær?. I Ø. Varkøy (red.). Om nytte og unytte. Oslo: Abstrakt Forlag. ( s. 163-172) (9 sider)

Sæther, M. (2014). Profesjonsmøter mellom kunstskolelærere og barnehagelærere. I E. Angelo & S. Kalsnes (red.), Kunstner eller lærer? Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 67-79), (12 sider)

Østern, T. P. & Engelsrud, G. (2014). Kontakt, kommunikasjon og ledelse som lærerkropp. I Anna Lena Østern (red.). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget (s. 67-84) (17 sider)

Østern, A.-L. (2014). Å tenke som en dramaturg i undervisningen. I: A.–L. Østern (red.). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 19-35) (17 sider)

Nettressurser:

• Barn og rom, refleksjoner over barns opplevelse av rom. Prosjektrapport laget i samarbeid mellom Sintef Byggforsk og Dronning Maud Minne Høgskole http://www.trondheim.kommune.no
• Norbrønd, Brit (2012). Betydningen av profesjonalitet i spenningsfeltet mellom barnehagens tradisjon og nyliberalistisk ideologi. I Første steg nr. 4 2012. (4 s.) https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Forste%20steg/FS_4_2012/FS%204%202012_12-15.pdf

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK1: F-TF1
• PEK1: F-DR1, F-MU1, F-TF2, F-DR2, OBLTS

Bacheloroppgaveemnet knyttet til denne fordypningen er: BKBAC3900 Bacheloroppgave - Profesjonalitet og faglig fordypning i musikk, drama, kunst og håndverk