Kunnskapsområdet skal kvalifisere studentene til å arbeide i barnehagen med å la barn møte et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Det skal fremme innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner og estetiske opplevelser og gjennom dette inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet.

Kunnskapsområdet vektlegger utvikling av studentenes estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner. Dette gjennom et tverrfaglig fokus på kunstfagene, og samarbeid mellom barnehagelærerprofesjonen og ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk og pedagogikk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet 2 består av to tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

1. Barnet og kunsten
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, og har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer
• har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer og kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn.
• har kompetanse i å legge til rette for barns møte med ulike kunstuttrykk

2. Barnehagen som kultur og danningsarena
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek
• har bevissthet om betydningen av barnehagelæreren som inspirator, medskaper og rollemodell 

Pensumlisten gjelder for studieåret 2018-2019

Amundsen, H. M. (2013). Barns Undring. Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 3,4 og 6; 90 s.)

Bråten, I. & Kvalbein, Å. (2014). Ting på nytt: en gjenbruksdidaktikk. Bergen, Fagbokforlaget (276 s.)

Buaas, E. H. (2012). Kulturarvspedagogikk i barnehagen. Om små barns sanselige møter med historie og tradisjon. I Barn 1/2012. Trondheim: Norsk Senter for barneforskning. (s. 55-69)

Frisch, N. S., Letnes, M.-A. & Moe, J. (Red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1- 5, 10,11.)

Fønnebø, B. (2014). Kunstneriske bevegelser i barnehagen: de yngstes formgiving, bildeskaping og verksteder. Oslo, Cappelen Damm akademisk. Del 2, (s.107-153, 46 s.) og del 4, (s. 217-277, 60s.)

Gladsø et al. (2005/2015). Dramaturgi – forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget.  Kap. 11 og 12 (33 s.)

Hanken, I. M. & Johansen, G. (2013). Musikkundervisningens didaktikk Kap. 3, 4, 5, 6, 7, 12, 13, 14, 16. (94 s.)

Hernes, Horn & Reistad. (1993). Lek og kunstnerisk utvikling – et kunstsyn og Barnets estetiske uttrykk. I: Hernes, Horn & Reistad (1993). Lek, dans og teater. Vollen: Tell. s. 1-91 (90 s.)

Hernes, L.; Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Cappelen Damm AS (70 s.)

Hovik, L(2011): Lek som musisk kommunikasjon. Peripeti, tidsskrift for dramaturgiske studier 15-2011

På nett: Peripeti nr. 15-2011 temanummer Kunstpædagogik: http://www.peripeti.dk/pdf/peripeti_15_2011.pdf

(s. 19-30. 11 s.)

Hovik, L. & Nagel, L. (red.)(2017). Deltagelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen, Fagbokforlaget. (del 3 s. 131-222. 91 s.)

Juuso, R. & Eira Bjørn, I. M. (2006) Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: KD

Jæger, H. og Torgersen, J. K.(red.) (2016).  Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm (170 s.)

Kolle, T.; Larsen, A. S. & Ulla, B.(2010) Pedagogisk dokumentasjon-inspirasjoner til bevegelig praksis, Bergen: Fagbokforlaget. (135 s.)

Mjør, I. (2002). Kulturbarnehagen. Oslo: det norske samlaget.

• Mundheim, E. (2002) Kulturformidlar, eg? (s. 25-32. 8 s.)
• Vist, T. Musikken – en kulturell navlestreng. (10 s.)

Skjæveland Y.; Buaas, E.H. & Moen, K. H. (2013): Danning gjennom historie og tradisjonsformidling i barnehagen. I Barn nr 1-2012. Trondheim: NOSEB (ca. 10 s.)

Stehouwer, G. (1998). Musikk mellom liten og stor. Oslo: Norsk Musikkforlag (75 s.)

Sverdrup, Myrstad & Liset: Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen. Fagbokforlaget.  (kap. 1, 2, 5 og 6. 82 s.)

Sæther, M. & Aalberg, E. (2012). Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget (kap. 5 og 7, 35 s.)

Waterhouse, A-H. L. (2013). I materialenes verden. Bergen: fagbokforlaget. (172 s.)

Waterhouse, A-H. L. (2017). Med Kunst i Barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.2, 6-8, (78 s.)

Åberg, A. og Taguchi, H. L. (2007) Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget

Digitalt kompendium:

Bakke, K. (2013) Å vente på vanndråper. Om små barns handlinger og erfaringer - med utgangspunkt i forming. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (red.). Småbarnspedagogikk: fenomenologiske og estetiske tilnærminger.Oslo: Cappelen akademisk forlags. (s. 221-236)

Grindheim, E. T. (2012) Puslespel som utgangspunkt for demokratisk dannende praksiser i barnehagen? I Ødegaard, E. E.(red.) Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 201 - 220)

Moe, J.(2014) Kunstdidaktikk i barnehagen. I Brostrøm, S.; Lafton, T og Letnes, M-A. (red.) . Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget (s. 227-245)

Sataøen, S. O.(2012) Perler, perlebrett og perling som danningsinnhold i bh. I Ødegaard, E. E. (red.). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 181-198)

Varkøy, Ø. (2017) Musikk og dannelse. (Kap 2 i Musikk – dannelse og eksistens) Oslo: Cappelen Damm AS (s. 35-43)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK1: K2-DR1, K2-KH1, K2-TF3, K2-TF4
• PEK1: K2-MU1, K2-TF1, K2-TF2, OBLTS