Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. Det legges vekt på å utvikle studentens kunnskap om barns matematiske forståelse, språklig utvikling og det å kunne legge til rette for språk- og matematikkglede i barnehagen. I tillegg er barns tilegnelse av tekst- og skriftspråklig kompetanse, samt overgangen fra barnehage til skole sentrale temaer innenfor dette kunnskapsområdet. Innsikt og ferdigheter i kartlegging og vurdering av barn vektlegges også.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene norsk, matematikk, pedagogikk og musikk.

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av 3 tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling i et estetisk perspektiv
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har innsikt i hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
• kan analysere barns muntlige språk
• kan støtte barns tekstproduksjon med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep
• kan synliggjøre og anvende barns muntlige og skriftlige språk i lek og annet samvær med barn
• kan anerkjenne og legge til rette for flerspråklighet i barnehagen
• mestrer både bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• har kunnskap om sammenhengen mellom musikalske uttrykk og barns matematiske og språklige utvikling

Tema 2: Barnehagen som leke- og læringsarena
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og ferdigheter knyttet til planlegging og vurdering av ulike leke- og læringsaktiviteter, med vekt på språk, tekst, matematikk og estetiske læreprosesser
• kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
• har innsikt i bredden av fagfeltet barnehagematematikk
• har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen
• har kunnskap om ulike digitale verktøy og ferdigheter i å bruke dem kreativt og kritisk i pedagogisk arbeid

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i forhold til skolestart
• har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinnet knyttet til fagene norsk og matematikk
• har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
• har kunnskap om skolens styringsdokumenter

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 om språkstimulering gjennom bildebøker.

Devold, E. H. (2010). En, to – støvel og sko. Matematikk og de minste barna i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (80 s.)

Devold, E. H. (2008). Fem, seks – det kommer en heks. Praktisk matematikk i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (64 s.)

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 4 og 6-12 (220 s.).

Hva er best for femåringene-barnehage, skole eller «skolsk» barnehage? I Første steg 2/2014, Oslo: Utdanningsforbundet, s. 8-19

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andre språk. Oslo, Universitetsforlaget. (113 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

• Valle, A. M. & Orset, A. K. Hjelp! – vi blir kalehudret! (Kap. 3)
• Kibsgaard, S. Snakk om begrep! (Kap. 4)
• Sandvik, M. & Spurkland, M. Allan, Angelika og Albert Åberg = sant! (Kap. 5)
• Semundseth, M. & Aalberg, E. A. Språk og musikk = sprusikk. (Kap. 8)
• Reikerås, E. & Fauskanger, J. Ti er ikke ti, men fem. (Kap. 10)

NOU 2010: Med forskertrang og lekelyst. Kap. 8 om skoleforberedende aktiviteter.

Nakken, A. Hj. & Thiel, O. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget. (335 s.)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (2013). Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sjøvik, P. (red.) (2007). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Kap. 6, 7 og 10 (100 s.)

Utdelte artikler knyttet til undervisning i musikk (inntil 30 sider)

Digitalt kompendium:

• Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (red.) Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademiske forlag (s. 75-91, 17 s.)
• Sando, S. (2012). Alan Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter.

Temahefter, veiledere ol:

• Høigård, A.; Mjør, I. & Hoel, T. (2009).Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
• Reikerås, E. (2006). Temaheftet om antall, rom og form i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
• Med spent forventning. Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole. Fub, Fug Utdanningsforbundet. (Ligger på nett.)
• Planer for 5 års-grupper/førskolegrupper fra ulike barnehager. (Ligger på nett.)
• Veileder Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Ligger på Internett under https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/veileder/f-4248-fra-eldst-til-yngst.pdf) (22 s.)
• Kunnskapsløftet (2006). Læreplan i norsk og matematikk. Kompetansemål etter 2. årstrinn. (Ligger på nett.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK1: Alle
• MUN1: Ingen

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og tverrfaglig prosjekt knyttet til dette kunnskapsområdet.