Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. Det legges vekt på å utvikle studentens kunnskap om barns matematiske forståelse, språklig utvikling og det å kunne legge til rette for språk- og matematikkglede i barnehagen. I tillegg er barns tilegnelse av tekst- og skriftspråklig kompetanse, samt overgangen fra barnehage til skole sentrale temaer innenfor dette kunnskapsområdet. Innsikt og ferdigheter i kartlegging og vurdering av barn vektlegges også.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene norsk, matematikk, pedagogikk og musikk.

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av 3 tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling i et estetisk perspektiv
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
• har kunnskap om barns språkutvikling og kan bruke det til å analysere barns muntlige språk
• kan støtte barns tekstproduksjon med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep
• kan synliggjøre og anvende barns muntlige og skriftlige språk i lek og annet samvær med barn
• kan anerkjenne og legge til rette for flerspråklighet i barnehagen
• kan reflektere over språkets, matematikkens og musikkens betydning i barnehagens hverdag for barns helhetlige danning
• har kunnskap om sammenhengen mellom musikalske uttrykk og barns matematiske og språklige utvikling

Tema 2: Barnehagen som leke- og læringsarena
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og ferdigheter knyttet til planlegging og vurdering av ulike leke- og læringsaktiviteter, med vekt på språk, tekst, matematikk, musikk og estetiske læreprosesser
• kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
• har kunnskap om matematiske områder som er relevante for barn, og matematikk som verktøy for systematisk utforsking og tenking
• kan videreutvikle matematikkgleden som oppstår i lek, hverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter
• kan bruke musikk som verktøy i arbeid med språk, tekst og matematikk
• har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen
• har kunnskap om ulike digitale verktøy og ferdigheter i å bruke dem kreativt og kritisk i pedagogisk arbeid

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i forhold til skolestart
• har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinnet knyttet til fagene norsk og matematikk
• har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
• har kunnskap om skolens styringsdokumenter

Pensumlisten gjelder for studieåret 2019-2020

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6 «Eventyret som bildebok», s. 75-83, 9 sider).

Fosse, T. (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar. (131 sider)

Gjems, L. (2010). Kartlegging av barns språk. Godt for hvem – Godt for hva? Nordisk barnehageforskning 3(3), s. 175-182. Ligger på Internett under https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/286/300 (6 sider)

Høigård, A. (2018). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 115 – 342, Kap. 3 – 11, 227 sider).

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen. Frå fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 15-123, 106 sider).

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk. Oslo, Universitetsforlaget. (113 sider)

Nakken, A. Hj. & Thiel, O. (2019). Matematikkens kjerne (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (300 sider)

Rongved, E. (2017, 6. mars). Svak motorikk hos toåringer kan bety svak matematisk utvikling. Universitetet i Stavanger. Ligger på Internett under http://www.uis.no/om-uis/nyheter-og-presserom/svak-motorikk-hos-toaringer-kan-bety-svak-matematisk-utvikling-article98746-8108.html (1 side)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (red.) (2013). Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (150 sider)

Sjøvik, P. (red.) (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget. kap. 6,7 og 10. (65 sider)

Solli, A. (red.) (2014). Hva er best for femåringene-barnehage, skole eller «skolsk» barnehage? Første steg 2/2014, Oslo: Utdanningsforbundet, s. 8-19. Ligger på Internett under https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-forste-steg/2014/forste-steg-2-2014.pdf (12 sider)

Digitalt kompendium:

Choat, H.R. (2016). Om mønster og mening i barnehagematematikken. Tangenten 1/2016, s. 2-6. (5 sider)

Fyhn, A.B. m.fl. (2016). Med kultur i fokus – eksemplet lávvu. Tangenten 3/2016, s. 2-7. (6 sider)

Fyhn, A.B., Teig, V.Th. og Pedersen, St.Sk. (2016). Musikk og fotball – matematisering i småskolen. Tangenten 4/2016, s. 8-13. (6 sider)

Hovde, S. S. (2018): Jakten på den musikalske bieffekten: BEDRE SPRÅK. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 147-167. (21 sider)

Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser, T. & M. Pettersvold (red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 175-197. (22 sider)

Lossius, M.H., Henningsen, M., Vedahl, A. og Bergli, L. (2016). Barnehagelærerrollen med blikk på matematikk. Tangenten 3/2016, s. 41-45. (5 sider)

Lyngseth, E. J. (2014). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, M. B. Drugli, & I. Størksen (red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen – forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget, s. 307-323. (14 sider).

Naylor, M. (2018a). Dyr som blir uvenner. Tangenten 1/2018, s. 35-36. (2 sider)

Naylor, M. (2018b). Hva kan det være? Tangenten 2/2018, s. 34-35. (2 sider)

Røislien, J. (2008). Gitarstemming, MP3 og den franske revolusjon. I S. R. Jørgensen & E. Newth (red.). Matematikk med din glede. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 67-73. (7 sider)

Sando, S. (2017). Fundamentale matematikkaktiviteter. Tangenten 4/2017, s. 38-45 (7 sider)

Singh, O.F. (2016). Måling i barnehagen. Tangenten 3/2016, s. 8-14. (7 sider)

Ånestad, G. (2017). Fem aper – rike muligheter. Tangenten 4/2017, s. 4-7. (4 sider)

Temahefter, veiledere ol:

Høigård, A.; Mjør, I. & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Ligger på Internett under https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/temahefte/temahefte-_om_sprakmiljo_og_sprakstimulering_i_barnehagen_bokmal_web.pdf)

Med spent forventning. Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole. Fub, Fug Utdanningsforbundet. (Ligger på Internett under http://www.fubhg.no/getfile.php/1618437.1843.rvqcsayudc/Med+spent+forventning+...+Brosjyre+om+overgangen+barnehage+–+skole+(bokmål).pdf)

NOU 2010: Med forskertrang og lekelyst. Kap. 8 om skoleforberedende aktiviteter. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Ligger på Internett under https://www.regjeringen.no/contentassets/e32217053f044510a33437e4b17afa6d/no/pdfs/nou201020100008000dddpdfs.pdf )

Planer for 5 års-grupper/førskolegrupper fra ulike barnehager. (Ligger på nett.)

Veileder Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Ligger på Internett under https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/veileder/f-4248-fra-eldst-til-yngst.pdf) (22 s.)

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i norsk. https://www.udir.no/kl06/NOR1-05.
Følgende deler:

• Formål
• Grunnleggende ferdigheter
• Hovedområder
• Kompetansemål etter 2. årstrinn
   

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i matematikk fellesfag. https://www.udir.no/kl06/MAT1-04.
Følgende deler:

• Føremål
• Grunnleggjande ferdigheiter
• Hovudområde
• Kompetansemål etter 2. årssteget

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK2: S-NO1, S-NO2, S-TF1
• SEK3: S-MA1, S-TF2
• MUN1: OBLTS

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og det tverrfaglige prosjektet som er knyttet til muntlig eksamen.