BKSTM2040 Språk, tekst og matematikk

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Language, Text and Mathematics
Emnenavn på nynorsk: 
Språk, tekst og matematikk
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2018 høst
2019 vår
Eksamenssemester
2019 vår
Emneansvarlig
Oliver Thiel
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Forkunnskapskrav - emner
BKPRA100 Praksis i barnehage, 1. studieår (35 dager)

Emneinnhold

Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. Det legges vekt på å utvikle studentens kunnskap om barns matematiske forståelse, språklig utvikling og det å kunne legge til rette for språk- og matematikkglede i barnehagen. I tillegg er barns tilegnelse av tekst- og skriftspråklig kompetanse, samt overgangen fra barnehage til skole sentrale temaer innenfor dette kunnskapsområdet. Innsikt og ferdigheter i kartlegging og vurdering av barn vektlegges også.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene norsk, matematikk, pedagogikk og musikk.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av 3 tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling i et estetisk perspektiv
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
  • har kunnskap om barns språkutvikling og kan bruke det til å analysere barns muntlige språk
  • kan støtte barns tekstproduksjon med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep
  • kan synliggjøre og anvende barns muntlige og skriftlige språk i lek og annet samvær med barn
  • kan anerkjenne og legge til rette for flerspråklighet i barnehagen
  • kan reflektere over språkets, matematikkens og musikkens betydning i barnehagens hverdag for barns helhetlige danning
  • har kunnskap om sammenhengen mellom musikalske uttrykk og barns matematiske og språklige utvikling

Tema 2: Barnehagen som leke- og læringsarena
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og ferdigheter knyttet til planlegging og vurdering av ulike leke- og læringsaktiviteter, med vekt på språk, tekst, matematikk, musikk og estetiske læreprosesser
  • kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
  • har kunnskap om matematiske områder som er relevante for barn, og matematikk som verktøy for systematisk utforsking og tenking
  • kan videreutvikle matematikkgleden som oppstår i lek, hverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter
  • kan bruke musikk som verktøy i arbeid med språk, tekst og matematikk
  • har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen
  • har kunnskap om ulike digitale verktøy og ferdigheter i å bruke dem kreativt og kritisk i pedagogisk arbeid

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i forhold til skolestart
  • har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinnet knyttet til fagene norsk og matematikk
  • har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
  • har kunnskap om skolens styringsdokumenter

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
S-MA1: Matematikkdagen. Gruppevis praktisk prosjekt og individuell skriftlig rapport med refleksjonRapport/refleksjonsskrivGruppe, med individuell vurdering
S-TF2: Matematikk, språklek og musikk i barns barnehagehverdag. Gruppevis praktisk prosjekt med muntlig presentasjon og skriftlig innlevering (MU-NO-MA)Framføring og rapportGruppe
S-NO1: Analyse av barns språk og meg selv som samtalepartnerSkriftlig oppgaveIndividuell
S-NO2: Analyse av en barneprodusert tekstFramføring/presentasjonIndividuell
S-TF1: Overgangen barnehage/skole. Tverrfaglig (NO-MA-PD) gruppeoppgave fra praksis i grunnskolens 1. trinn. Utgjør grunnlag for godkjenning av praksisperioden.Rapport/refleksjonsskrivGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-MA1: Matematikkdagen. Gruppevis praktisk prosjekt og individuell skriftlig rapport med refleksjon
Gruppering:Gruppe, med individuell vurdering
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring og rapport
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-TF2: Matematikk, språklek og musikk i barns barnehagehverdag. Gruppevis praktisk prosjekt med muntlig presentasjon og skriftlig innlevering (MU-NO-MA)
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-NO1: Analyse av barns språk og meg selv som samtalepartner
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-NO2: Analyse av en barneprodusert tekst
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-TF1: Overgangen barnehage/skole. Tverrfaglig (NO-MA-PD) gruppeoppgave fra praksis i grunnskolens 1. trinn. Utgjør grunnlag for godkjenning av praksisperioden.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Skriftlig skoleeksamenSEK2Individuell3timer30 %InternIngen Norskfaglig fokus
Skriftlig skoleeksamenSEK3Individuell3timer30 %InternIngenMatematikkfaglig fokus
Muntlig eksamenMUN1Individuell20minutter40 %Intern og eksternSkriftlig dokumentasjon fra prosjekt i 2.års praksisTar utgangspunkt i tverrfaglig prosjektarbeid fra 2. års praksis
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:3
Enhet:timer
Vekting:30 %
Merknader: Norskfaglig fokus
Hjelpemidler:Ingen
Kode:SEK2
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:3
Enhet:timer
Vekting:30 %
Merknader:Matematikkfaglig fokus
Hjelpemidler:Ingen
Kode:SEK3
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Muntlig eksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:20
Enhet:minutter
Vekting:40 %
Merknader:Tar utgangspunkt i tverrfaglig prosjektarbeid fra 2. års praksis
Hjelpemidler:Skriftlig dokumentasjon fra prosjekt i 2.års praksis
Kode:MUN1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • SEK2: S-NO1, S-NO2, S-TF1
  • SEK3: S-MA1, S-TF2
  • MUN1: OBLTS

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og tverrfaglig prosjekt knyttet til dette kunnskapsområdet.

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer

Pensum

Pensumliste for studieåret 2018-2019

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6 «Eventyret som bildebok», s. 75-83, 9 sider).

Fosse, T. (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar. (131 sider)

Gjems, L. (2010). Kartlegging av barns språk. Godt for hvem – Godt for hva? Nordisk barnehageforskning 3(3), s. 175-182. Ligger på Internett under https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/286/300 (6 sider)

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3, 4 og 6-12, 220 sider).

Kibsgaard, S. (red.) (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

  • Kibsgaard, S. Snakk om begrep! (Kap. 4, s. 46-61, 15 sider)
  • Lyngseth, E. J. Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. (Kap. 6, s. 74-84, 10 sider)
  • Reikerås, E. & Fauskanger, J. Ti er ikke ti, men fem. (Kap. 10, s. 128-143, 15 sider)
  • Sandvik, M. & Spurkland, M. Allan, Angelika og Albert Åberg = sant! (Kap. 5, s. 62-73, 12 sider)
  • Aalberg, E. A. & Semundseth, M. Språk + musikk = sprusikk J (Kap. 8, s. 96-109, 14 sider)
  • Valle, A. M. & Orset, A. K. Hjelp! – vi blir kalehudret! (Kap. 3, s. 36-45, 10 sider)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen. Frå fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 15-123, 106 sider).

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk. Oslo, Universitetsforlaget. (113 sider)

Nakken, A. Hj. & Thiel, O. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget. (300 sider)

Rongved, E. (2017, 6. mars). Svak motorikk hos toåringer kan bety svak matematisk utvikling. Universitetet i Stavanger. Ligger på Internett under http://www.uis.no/om-uis/nyheter-og-presserom/svak-motorikk-hos-toaringer-kan-bety-svak-matematisk-utvikling-article98746-8108.html (1 side)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (red.) (2013). Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (150 sider)

Sjøvik, P. (red.) (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget.

  • Sjøvik, P. Samspill og samspillsvansker i de første leveåra. (Kap. 6, s. 127-144, 18 sider)
  • Sjøvik, P. Funksjonsnedsettelser hos barn i førskolealderen. (Kap. 7, s. 145-171, 27 sider)
  • Hoven, G. & Mørland, B. Lek for alle barn? (Kap. 10, s. 233-252, 20 sider)

Solli, A. (red.) (2014). Hva er best for femåringene-barnehage, skole eller «skolsk» barnehage? Første steg 2/2014, Oslo: Utdanningsforbundet, s. 8-19. Ligger på Internett under https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-forste-steg/2014/forste-steg-2-2014.pdf (12 sider)

Digitalt kompendium:

Choat, H.R. (2016). Om mønster og mening i barnehagematematikken. Tangenten 1/2016, s. 2-6. (5 sider)

Fyhn, A.B. m.fl. (2016). Med kultur i fokus – eksemplet lávvu. Tangenten 3/2016, s. 2-7. (6 sider)

Fyhn, A.B., Teig, V.Th. og Pedersen, St.Sk. (2016). Musikk og fotball – matematisering i småskolen. Tangenten 4/2016, s. 8-13. (6 sider)

Hovde, S. S. (2018): Jakten på den musikalske bieffekten: BEDRE SPRÅK. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 147-167. (21 sider)

Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser, T. & M. Pettersvold (red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 175-197. (22 sider)

Lossius, M.H., Henningsen, M., Vedahl, A. og Bergli, L. (2016). Barnehagelærerrollen med blikk på matematikk. Tangenten 3/2016, s. 41-45. (5 sider)

Lyngseth, E. J. (2014). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, M. B. Drugli, & I. Størksen (red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen – forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget, s. 307-323. (14 sider).

Naylor, M. (2018a). Dyr som blir uvenner. Tangenten 1/2018, s. 35-36. (2 sider)

Naylor, M. (2018b). Hva kan det være? Tangenten 2/2018, s. 34-35. (2 sider)

Sando, S. (2017). Fundamentale matematikkaktiviteter. Tangenten 4/2017, s. 38-45 (7 sider)

Singh, O.F. (2016). Måling i barnehagen. Tangenten 3/2016, s. 8-14. (7 sider)

Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (red.) Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademiske forlag, s. 75-91 (17 sider)

Ånestad, G. (2017). Fem aper – rike muligheter. Tangenten 4/2017, s. 4-7. (4 sider)

Temahefter, veiledere ol:

Høigård, A.; Mjør, I. & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Ligger på Internett under https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/temahefte/temahefte-_om_sprakmiljo_og_sprakstimulering_i_barnehagen_bokmal_web.pdf)

Med spent forventning. Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole. Fub, Fug Utdanningsforbundet. (Ligger på Internett under http://www.fubhg.no/getfile.php/1618437.1843.rvqcsayudc/Med+spent+forventning+...+Brosjyre+om+overgangen+barnehage+–+skole+(bokmål).pdf)

NOU 2010: Med forskertrang og lekelyst. Kap. 8 om skoleforberedende aktiviteter. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Ligger på Internett under https://www.regjeringen.no/contentassets/e32217053f044510a33437e4b17afa6d/no/pdfs/nou201020100008000dddpdfs.pdf )

Planer for 5 års-grupper/førskolegrupper fra ulike barnehager. (Ligger på nett.)

Veileder Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Ligger på Internett under https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/veiledere/fra_eldst_til_yngst_veileder_fra_kd.pdf) (22 s.)

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i norsk. https://www.udir.no/kl06/NOR1-05.
Følgende deler:

  • Formål
  • Grunnleggende ferdigheter
  • Hovedområder
  • Kompetansemål etter 2. årstrinn
     

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i matematikk fellesfag. https://www.udir.no/kl06/MAT1-04.
Følgende deler:

  • Føremål
  • Grunnleggjande ferdigheiter
  • Hovudområde
  • Kompetansemål etter 2. årssteget