Praksis i 1. studieår har ledelse av seg selv og barn som hovedfokus. 

I praksisstudiet skal studenten få grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner. Gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av oppgaver i praksis skal studenten dyktiggjøres i bruk av teori og barnehagens styringsdokumenter, f.eks rammeplan for barnehagen, lov om barnehager og barnehagens årsplan. I første studieårs praksis er samspillet med enkeltbarnet og barn i gruppe mest sentralt. Studenten skal kunne se seg selv i denne samhandlingsprosessen og være en bevisst rollemodell. Studenten skal samarbeide med personalet i sine praksisoppgaver og delta aktivt i den daglige virksomheten. Enkelte oppgaver i praksis skal videreføres som arbeidskrav i øvrige emner i studiet.

Læringsutbytte etter gjennomført barnehagepraksis i 1. studieår.

Studenten  

1. viser evne til ledelse av seg selv i praksis, deriblant i møte med barn, personale og foresatte i praksisbarnehagen
2. kan inngå i omsorgsfulle relasjoner med barn
3. kan legge til rette for variert lek og utvikle gode samspillsmønstre sammen med barn
4. kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogiske aktiviteter med barnegrupper og kritisk vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis
5. kan ta i bruk observasjon som redskap for refleksjon over seg selv, barns væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov
6. kan reflektere over utvikling av eget pedagogisk grunnsyn knyttet til egne erfaringer

Oppgaver i praksis, del 1:

Studenten skal 

1. levere praksiskontrakt fredag i første praksisuke. Praksiskontrakten skal inneholde: 

• Studentens forutsetninger og forventninger
• Praksislærers forventninger
• Barnehagens forutsetninger (punktet på begynnes, og videreutvikles i 2. del av praksis)
• Arbeidsplan for del 1. av praksis

2. presentere seg for barn, foresatte og personale, og henge opp informasjonsskriv om seg selv første dag i praksis.

3. lage en oversikt over og beskrivelse av barnehagens fysiske miljø ute og inne (oversikten danner grunnlag for oppgave 2 i 2. del av praksis).

4. skrive to praksisfortellinger:

• en praksisfortelling med vekt på refleksjon over egen deltakelse i lek.
• en praksisfortelling med vekt på refleksjon over eget samspill med barn. 

Praksisfortellingene leveres praksislærer for veiledning. Det skal knyttes teori til refleksjonene, og etter første del av praksis leveres oppgavene i egne mapper i gjeldende læringsplattform. Frist for å levere oppgaver: Siste dag i første del av praksis. 

Oppgaver i praksis, del 2:

Studenten skal

1. videreutvikle praksiskontrakten fra 1. del av praksis, og ferdigstille den i løpet av første praksisuke. Praksiskontrakten skal utvides med følgende: 

• Pedagogisk grunnsyn, med studentens syn på:
  • barn og barndom
  • omsorg, lek og læring
  • voksenrollen i barnehagen
  • den gode barnehagen
• Didaktisk plan over arbeid med læringsutbytter og oppgaver i praksis.
• Arbeidsplan for del 2. av praksis.

2. ta utgangspunkt i oversikt over og beskrivelse av barnehagens fysiske miljø fra første del av praksis, samt rammeplanens kapittel om lek. Samtal med praksislærer om hvordan barnehagen gir rom for og inspirerer til ulike typer lek, både ute og inne. Skriv en refleksjon i etterkant av samtalen. (450 ord +/-10%).

3. gjennomføre tre observasjoner av ett barn med ulike observasjonsmetoder (ikke praksisfortelling eller kartleggingsverktøy). Observasjonene kan blant annet dreie seg om lek, estetiske uttrykk, språk, motoriske ferdigheter. Studenten skal reflektere over observasjonene og vise forståelse for barns perspektiv, kompetanse og ulike væremåter. 

4. skrive fire praksisfortellinger:

• én med vekt på refleksjon over eget samspill med barn.
• én med vekt på refleksjon over egen deltakelse i lek med barn.
• én med fokus på kommunikasjon/samspill med foresatte.
• én med fokus grunnsyn og hvordan grunnsyn påvirker våre handlinger.

5. planlegge, gjennomføre, lede og vurdere fem aktiviteter:

• én aktivitet som fremmer barns naturfaglige eksperimentering og undring.
• én aktivitet som fremmer sansemotorisk lek.
• de resterende tre kan for eksempel være hverdagsaktiviteter som måltid, påkledning, mottak av barn m.m.

Alle oppgaver i praksis leveres praksislærer for veiledning, samt i egen mappe i gjeldende læringsplattform. Frist for å levere oppgaver: Siste dag i praksis.

Studenten skal synliggjøre sitt pedagogiske grunnsyn gjennom skriftlig og muntlig refleksjon over læringsutbyttene for praksisperioden.

Studenten skal se sammenheng mellom teori og praksis, og bruke relevant pensumlitteratur i alle arbeidsoppgaver i praksis.

Etter praksis:

Studenten skal skrive egenvurdering (se pkt. "Eksamen") 

Karakter på gjennomført praksis (bestått/ikke bestått) settes av praksislærer i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen. 1. og 2. del av praksis vurderes samlet.

Vurdering:

Arbeidskrav som må godkjennes for å starte i praksis:

- PL1

Midtveisvurdering:

Midtveisvurdering skal gjennomføres midt i praksisperioden (dvs. tidlig i 2. del av praksis). Det er praksislærer som har ansvar for vurderingen, men studenten skal også forberede seg ved å reflektere over kriteriene for vurderingen.

Kriteriene for vurdering (midtveis- og sluttvurdering) finnes på DMMHs nettsider.

Studentens egenvurdering:

Studenten skriver en egenvurdering som leveres seks virkedager etter fullført praksis. Vurderingen skal inneholde:

• Innledning
• Refleksjon over egen utvikling, mestringsopplevelser og utfordringer knyttet til hvert læringsutbytte. Alle oppgaver i praksis danner grunnlaget for egenvurderingen og relevant pensumlitteratur skal knyttes til refleksjonene. 
• Avslutning
• Referanseliste

Omfang: 2700 ord +/- 10%, ekskl. referanseliste.

Studenter med restpraksis grunnet gyldig fravær vil få ny frist for innlevering av egenvurderingen.  

Praksislærers sluttvurdering:

Praksislærers sluttvurdering skal inneholde:

• Vurdering av studentens oppnåelse av læringsutbyttene
• Beskrivelse av studentens ressurser og utfordringer
• Vurdering av studentens skriftlige egenvurdering
• Forslag til vurdering bestått/ikke bestått praksis

Praksisveileder: 

Praksisveileder vurderer om det er samsvar mellom studentens egenvurdering og praksislærers sluttvurdering.

Egenvurderingen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Egenvurderingen må være godkjent for at praksis i sin helhet kan vurderes til bestått. Egenvurderingen skal leveres innen 6 virkedager etter fullført praksis. Ved ikke godkjent egenvurdering gis det mulighet til å levere en gang til. Dersom egenvurderingen vurderes til ikke å kunne godkjennes, får studenten 5 virkedager til å forbedre den. Om egenvurderingen ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som ett forsøk. Om egenvurderingen ikke levert innen neste frist, blir praksis vurdert som ikke bestått. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, vil få ny innleveringsfrist for egenvurderingen.

Karakter på gjennomført praksis settes av praksislærer, i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen

Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Ev. fravær tas igjen på undervisningsfrie dager etter avtale med praksislærer.

Studenten er forpliktet til å sette seg inn i praksishåndboken og Retningslinjer for praksisopplæringen ved DMMH.