Globalisering, geografisk mobilitet og økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Kunnskap om, og evne til, kritisk vurdering av teorier og forskning om barns utvikling i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet er en grunnleggende kompetanse for fremtidens barnehagelærere.

Kunnskapsområdet BMBUL1000 omfatter barns utvikling, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi forståelse og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. En slik kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap preget av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelsen av barns utvikling må sees i lys av historiske, nåtids- og framtidsperspektiver.

Barn er selvstendige aktører med rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning for lek, utvikling og læring der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår.

Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring og for utvikling av demokratisk tenking.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, norsk og musikk. Norsk som andrespråk, musikk som kommunikasjon, og lek i barnehagen er sentrale temaer i kunnskapsområdet. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på ulike emner som lærerutdanningsfaget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi. Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Læringsutbyttene tilknyttet kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring  er at studenten:

• har kunnskap om ulike teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning, både nasjonalt og internasjonalt
• har kjennskap til ulike forståelser og syn på barn og barndom i et flerkulturelt perspektiv, både i fortid og nåtid, som inkluderer nasjonale minoriteter, derunder samisk kultur og tradisjon
• har kunnskap om de yngste barna i barnehagen sin væremåte, omsorgs-, leke- og læringsbehov med særlig vekt på et kulturelt mangfold
• har kunnskap om barns medvirkning og kan støtte alle barn i deres utvikling med utgangspunkt i deres særegne behov og læringsmuligheter og ved bruk av barns egne erfaringer og interesser.
• har kunnskap om barndommens egenverdi med leken som et sentralt fenomen i barns læring og i dannelse av sosial tilhørighet.
• har grunnleggende kunnskap om barns andrespråksutvikling og musikkens betydning for barns språkutvikling.
• kan reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barn
• har kunnskap om og ulike ferdigheter i samspill og lek i en flerkulturell kontekst
• har fått erfaring gjennom praksis og reflektert rundt teori om hvordan en kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse, og framstå som en bevisst språk- og rollemodell
• kan vurdere seg selv som deltaker i kommunikasjons- og gruppeprosesser
• har grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i observasjon og pedagogisk dokumentasjon.
• har kunnskap om og ferdigheter i didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser, og av barnehagens leke- og læringsmiljø.
• har gjennom praksis fått grunnleggende erfaring i å lede pedagogiske prosesser, og kan se, møte og støtte barn i deres nysgjerrighet, eksperimentering, undring og skapende uttrykk
• kan reflektere over sosialt og kulturelt mangfold som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn.
• kan legge til rette for varierte estetiske aktiviteter i barnehagen.

Tekster merket* ligger i digitalt kompendium.

 Amundsen, H.M. (2013). Barns undring. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 2-5).

Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-7).

Brenna, L. R. (2008). Manzil : mangfoldig ledelse og utvikling. Oslo: Cappelen akademisk: Kapitel 2 (18 sider) Kapitel 4 (24 sider) Kapitel 8 (24 sider) = 66 sider

Drugli, M. B. (red.), Størksen, I. og Glaser, V. (2014.) Utvikling, lek og læring i barnehagen forskning og praksis. Trondheim: Fagbokforlaget (Kap. 1, 6, 9, 11, 19, 22 & 30).

Evenstad, R. (2007). Å overse barn. Om lek og samhandling i den flerkulturelle barnehagen. I Barn nr. 3-4. Trondheim: NOSEB. (s.115-122).

Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole : migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforl. Del II s.49-125 (75 sider) Del III s.129-158 (29 sider): total 104 sider.

Fennefoss, A. & Jansen, K. (2004). Praksisfortellinger – på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 16-71).

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (4. utgave).  (Kap. 1– 4 & 9).

*Hendry, L. & Kloep, M. (2003). Utviklingspsykologi i praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, s. 57-85).

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1,2 & 5).

*Jansen, T.T. (2014).  Lyttende didaktikk  i S. Broström, T. Lafton, & M.-A. Letnes, Barnehagedidaktikk : en dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget

Kibsgaard, S. (red.)(2008). GLSM, Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget kap 8,9

Kibsgaard, S. & Husby, O. (2014). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 1- 4, 6-9).

Kibsgaard, S. (red) (2018) Veier til språk : I barnehagen.  Oslo: Universitetsforlaget kap 6,9,10

Nordland, E. (1997). Gruppa som redskap for læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 3, 5 & 6).

Palludan, C. (2005). Børnehaven gør en forskel. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. (Kapittel 10, s 129-165).

Ruud, E. (2013). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget. 2.utgave.

Ruud, E.B. (2010). Jeg vil også være med! Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. Del I.

Skarpsno, H. E. (2013). Barn og seksualitet. Oslo: Sebu forlag.

Spernes, K., & Hatlem, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse : teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal akademisk. Del III kap. 9 s.185-198 (13 sider) og Del IV s.215-258 (43 sider)= 56 sider.

Stehouwer, G. & Nilsen, H. (1998). Musikk mellom liten og stor. Oslo: Norsk musikkforlag.

Sæther, M. & Angelo, E. (2011). Innføring i musikkpedagogikk for førskolelærerstudenter. Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2,3, 6).

Lyttepensum, blir utdelt ved studiestart.

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• MUN1: B-PD1, B-PD2
• SEK1: B-MU1, B-NO1, B-TF1, OBLTS