Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med varierte kunst- og kulturuttrykk i en mangfoldig verden. Utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner med særlig fokus på kulturelt mangfold står sentralt. Kunnskapsområdet gir også innsikt i hvordan barnehagen kan formidle estetiske opplevelser, åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning.

Utdanningen skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet. 

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, norsk, musikk, drama, samt kunst og håndverk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av fire overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• kjenner til ulike syn på kunst, kultur og kreative prosesser og har innsikt i hvordan disse bidrar til barns opplevelser og uttrykksformer, læring og danning
• kjenner til og kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, og utforske disse i samspill med barn
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring
• forstår utviklingsarbeid og forsking som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen
• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek og kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser som fremmer barns estetiske utvikling
• har kjennskap til kommunikasjons- og samspillteorier, identitet og uttrykk i arbeid med estetiske fagområder
• har kunnskap om barns utvikling i musikk, formuttrykk, estetisk språk og dramatisk lek med vekt på musikalitet, bilde og skulptur, fortelling og formidling i et mangfoldsperspektiv
• kan se barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn
• forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

I digitalt kompendium på its learning

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Om språktilegnelse gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. (200s)

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2011). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap: 5,6, 49 s.)

Boyd, M. (2011). John Luther Adams: The Place where you go to listen: In search of an Ecology of Music. Computer Music Journal, 35(2) 92-95. Kan lastes ned ved http://johnlutheradams.net/in-search-of-an-ecology-of-music-essay/ 

Campbell, P.S (2004) Teaching Music Globally . Oxford University Press. New York.

Christensen, D (2002) Kurdistan. The Garland Encyclopedia of World Music Vol 6: The Middle East. (s741-755) 

Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små barn. I Barnelitterært Forskningstidsskrift. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics. Routledge. (10 sider). https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/blft.v1i0.5627?scroll=top&needAccess=true& 

Danielson, V., Marcus, S., Reynolds, D. (2002) Introduction to the Musics of the Region. The Garland Encyclopedia of World Music Vol 6: The Middle East. (s1-28) 

Fodstad, C. D. & Alfheim, I. (2017). Veien hjem i Lisa Aisatos En fisk til Luna. I Barn. Forskning om barn og barndom i Norden. Nr. 1. (15 sider). 

Frisch, N. S., Letnes, M-A. & Moe, J. (Red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-6, 9-11

Guss, F.G (2015) Barnehagekulturens iscenesettelse. Lekens dynamiske verdner. Oslo. Cappelen DAMM A/S 

Hagen, T. L., Sæther, M.  (red) (2014). Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1,4,10)

Hammer, A og Strømsøe, G (2015) Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1, 4, 5 ,7- 9 

Helander, K. (2005). Att öppna nya världer. En handledning om att gå på teater med barn i förskola och skola. Riksteatern. (22 s.) Lastes ned fra http://skolscenen.riksteatern.se/files/2011/09/Attoppnanyavarldar.pdf 

Impey, A. (2000)Popular Music in Africa. The Garland Handbook of African Music. Garland Publishing Inc. New York.(s113-136) 

Jæger, H. & Torgersen, J.K (red.) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.kap 1,4,7,10

Kiil, H. & Tønnessen, E. S. (2013). Dagens Rødhette i en flerkulturell kontekst – mulighet for en ny identitet? I Barneboken. Journal of children`s literature research, Vol. 36, 2013. http://dx.doi.org/10.3402/clr.v36i0.21830 

*Knudsen, J. S. ”Forskjeller og fellesskap – musikk med små barn i et kulturelt perspektiv” i A. Otterstad, (red). (2008). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget (s252- 263) 

Larsen, A.M (1997) Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (s. 60-80, s. 102-110). Lastes ned fra:http://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?index=1#0 

Maccoy, P. (2004) The stage manager as manager. I Essentials of stage management, A &C Black publishers LTD, London. (24-56 )

Sand, S. (2008). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Oplandske Bokforlag. Kap. 2 og 4; 54 s. 

Sæther, M. & Angelo, E. (2011). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1, 4, 5, 6 og 7.

Thormodsrud, E., & Sandnes, H. (2103). Ukulele junior. Oslo: Musikk-huset. 

Torbergsen, E: (2007) Barnehagens rom. Oslo. Pedagogisk forum. s 17-58, 95-99 s. 44s 

Traavik, I. (2007). Innføring i bildeanalyse. Med Fam Ekman inn i bildeboka. Oslo: Unipub Forlag. (Kap. 2, side 19-31, 14 sider). 

*Vist, T. (2005) «I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – små barns forhold til musikk» i S. Haugen, G. Løkken, & M. Røthle, (Red.). Småbarnspedagogikk –fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag (s75-91)  

Åberg, A., Lenz Taguchi, H., & Manger, A. (2006). Lyttende pedagogikk : etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforl. 

I tillegg vil det komme et audiovisuelt pensum, sangtekster, noter samt noe skjønnlitteratur

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• HEM1: K-TF3
• PEK1: K-DR1, K-TF1, K-TF2, OBLTS og OBLEKS