Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med varierte kunst- og kulturuttrykk i en mangfoldig verden. Utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner med særlig fokus på kulturelt mangfold står sentralt. Kunnskapsområdet gir også innsikt i hvordan barnehagen kan formidle estetiske opplevelser, åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning.

Utdanningen skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet. 

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, norsk, musikk, drama, samt kunst og håndverk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av fire overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• kjenner til ulike syn på kunst, kultur og kreative prosesser og har innsikt i hvordan disse bidrar til barns opplevelser og uttrykksformer, læring og danning
• kjenner til og kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, og utforske disse i samspill med barn
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring
• forstår utviklingsarbeid og forsking som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen
• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek og kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser som fremmer barns estetiske utvikling
• har kjennskap til kommunikasjons- og samspillteorier, identitet og uttrykk i arbeid med estetiske fagområder
• har kunnskap om barns utvikling i musikk, formuttrykk, estetisk språk og dramatisk lek med vekt på musikalitet, bilde og skulptur, fortelling og formidling i et mangfoldsperspektiv
• kan se barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn
• forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

Pensumliste studieåret 19-20

* teksten ligger i digitalt kompendium

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Om språktilegnelse gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. (150 sider).

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2011). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap: 5,6, 49 s.)

Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små barn. I Barnelitterært Forskningstidsskrift. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics. Routledge. (10 sider). https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/blft.v1i0.5627?scroll=top&needAccess=true&

Fodstad, C. D. & Alfheim, I. (2017). Veien hjem i Lisa Aisatos En fisk til Luna. I Barn. Forskning om barn og barndom i Norden. Nr. 1. (15 sider).

https://oda-hioa.archive.knowledgearc.net/handle/10642/6402

Frisch, N. S., Letnes, M-A. & Moe, J. (Red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-6, 9-11

Guss, F.G (2015) Barnehagekulturens iscenesettelse. Lekens dynamiske verdner. Oslo. Cappelen DAMM A/S (Kap. 1-8) (138 s.)

Hagen, T. L., Sæther, M.  (red) (2014). Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1,4,10 og 11)

Hammer, A og Strømsøe, G (2015) Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 1-2, 4, og 7- 8) (106 s.)

Jæger, H. & Torgersen, J.K (red.) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kap 1, 2, 4, 5, 6, 7,10)

Kiil, H. & Tønnessen, E. S. (2013). Dagens Rødhette i en flerkulturell kontekst – mulighet for en ny identitet? I Barneboken. Journal of children`s literature research, Vol. 36, 2013. http://dx.doi.org/10.3402/clr.v36i0.21830  

Larsen, A.M (1997) Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (s. 60-80, s. 102-110). Lastes ned fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?index=1#0   (28 s.)

Sand, S. (2008). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Oplandske Bokforlag. Kap. 2 og 4; 54 s.

Sæther, M. & Angelo, E. (2019). Barnet og musikken. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1, 4, 5, og 7. 

Sæther, M. (2016). Music in Informal and formal learning situations i ECEC. Publisert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning/Nordic Early Childhood Education Research file:///C:/Users/hba/Downloads/1656-Artikkelen-5918-1-10-20161208.pdf

Thormodsrud, E., & Sandnes, H. (2103). Ukulele junior. Oslo: Musikk-huset.

Torbergsen, E: (2007) Barnehagens rom. Oslo. Pedagogisk forum. s 17-58, 95-99 s. 44s

*Traavik, I. (2007). Innføring i bildeanalyse. Med Fam Ekman inn i bildeboka. Oslo: Unipub Forlag. (Kap.2, 14 sider).

Åberg, A., Lenz Taguchi, H., & Manger, A. (2006). Lyttende pedagogikk : etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• HEM1: K-TF3
• PEK1: K-DR1, K-TF2, OBLTS