BMSRL1020 Samfunn, religion, livssyn og etikk 1
- Studiepoeng20
- Undervisningssemester2017 høst, 2018 vår
- StudienivåSyklus 1: Bachelorgradsstudium
- StudieprogramBarnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse
- Varighet2 semester
- Eksamenssemester2018 vår
- EmneansvarligMarit Hallset Svare
- UndervisningsspråkNorsk
Emneinnhold
Samfunn, Religion, livssyn og etikk 1 konsentrerer seg om barnehagens samfunnsmandat samt barnehagen som en del av et mangfoldig samfunn. Verdiene i barnehagens formålsparagraf er bredt forankret i samfunnet og skal legges til grunn for alt arbeid i barnehagen og bidra til barnehagens forebyggende funksjon. Kunnskapsområdet skal gi innsikt i samfunnet som omgir barnehagen, barnehagens plass i samfunnet, barnehagen som organisasjon og som pedagogisk virksomhet. Videre tas barns oppvekstsvilkår og stilling i samfunnet, familiestrukturer, sosial ulikhet og barns rettigheter opp.
Kunnskapsområdet og tar opp sentrale spørsmål i forhold til nasjonale minoriteter, urbefolkning og andre etniske minoriteter. Videre danner barnehagen som kulturarena et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer.
Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, RLE, og pedagogikk, samt de praktisk-estetiske fagene drama og kunst og håndverk.
Læringsutbytte
Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk 1 har tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.
Læringsutbytte: Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:
- har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til hva barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag innebærer i et flerkulturelt samfunn
- kjenner til aktuelle styringsdokumenter
- har innsikt i offentlig styring av barnehagesektoren
- har kunnskap om urbefolkning, nasjonale minoriteter og andre etniske minoriteter
- Har kunnskap om ulike sosialiseringsarenaer for barn
- har kunnskap om barns rettigheter og hva disse i praksis innebærer for barn og voksne i barnehagens dagligliv
- har kunnskap om og begynnende forståelse av forhold og makt mellom majoritet og minoritetsbefolkning
- kan reflektere kritisk over egne og andres virkelighetsforståelse
- utviser yrkesetiske refleksjoner rundt holdninger, stereotypier og rasisme
- kan lede arbeidet med å utvikle barnehagen som en kulturarena og et møtested for formidling og utvikling av barns og voksnes kulturelle uttrykksformer
- kan ta i bruk ressursene til barn med flere språk og gi rom for ulike språklige og kulturelle uttrykk i barnehagen
- kan utvise en bevisst følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer og bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn, kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen
Pensum
Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018
Aspeli, W. (1996) Fortell! Fortell! Fortelling som drivkraft i lek og samspill. Oslo: Pedagogisk Forum. (100 s.) Lastes ned som digital bok fra: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=091989108&kid=biblio
Breidlid, H. og Nicolaisen T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset Fortelling i religionene. Bergen: Fagbokforlaget
Eidhamar, L.G (2014). Små mennesker – stort mangfold Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 2.utgave, kap. 1, 3
Eriksen, T. H. og Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 1, 2, 3, 5, 10,12. (100 s.)
Gulsvik, Tove mfl., (1991). Kom skal vi klippe sauen, u.s.: Norges Husflidslag. Hefte
Gjervan, M., Andersen, C. E. og M. Bleka (2012). Se Mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehager. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 2, 3, 4, 7
Hagesæther, G. (2011). Barnehagens formål i et historisk perspektiv. I V. Glaser et al (red) Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
Hammer, A. og Strømsøe, G. (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 6-9.
Jensen, M.(2009). Estetisk kompetanse i et flerkulturelt perspektiv. I Fajersson, Karlsson, Becher, Otterstad. Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm, s. 171-183
*Johansson, E. (2013). Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2 (23-55)
Jusu,R.& Eira Bjørn, I.M.(2006) Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet
Karsrud, F.T (2014). Muntlig fortelling i barnehagen en vei til danning, livsmot og literacy Oslo: Cappelen Damm kap. 2 og 3
*Kvistad, K. og S. H. Schei. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 7 - Pedagogisk ledelse. (s. 134-154)
Larsen, A.K. og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Bergen: fagbokforlaget. Kap. 1-4, 6, 7, 10-12
Larsen, A-M. (2011). Barnehage og utdanning for alle – også tatere. I V. Glaser et al (red) Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
Lindquist, G.(1997). Lekens muligheter. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap 7-10
*Nergård, J.-I. (2006). Den levende erfaring En studie i samisk kunnskapstradisjon Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Kap 6, s. 97-128
Olsen T. og Andreassen B.-O. (2016) Ansvar, hensyn og forpliktelse. Urfolk og samiske forhold i barnehagens rammeplan. I N. Askeland g B. Aamotsbakken (red.) Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal Akademisk.
Olsholt, Ø. og Schjeldrup, A.B. (2013). Filosofi og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1-2
Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole.
Rhedding-Jones mfl (2011). Beretninger fra en muslimsk barnehage i Norge. Bergen: Fagbokforlaget del 2
Rønningen, L.H. (2016) Dramalek med fortelling. Om å skape rom for kulturell identitet og forståelse hos barn. I Barn 2016 ;Volum 2. s. 25-38
Siljan, H. (2016) Kunnskap er makt. Om kvener/norskfinner og skogfinner på norsk i Wikipedia. I N. Askeland g B. Aamotsbakken (red.) Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal Akademisk.
Spernes K. og Hetlem M.(2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. kap 1-3 (s.21-86)
Storjord, M.H., Hætta, A.K.S. Eira, A.M.J. (2016) Samisk barnekultur Kulturarbeid i samiske barnehager: formidling, lek, tradisjonsfornyelse. I H.Jæger og J.K. Torgersen (red). Barnekultur Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Sødal, H.K. (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen u.s.: Cappelen Damm Akademiske kap 1,2,5
Sørenstuen, J.E. (2011). Levende spor. Bergen : Fagbokforlaget. S 179- 213
Tveterås, F. Arntsen, T. og Jernsletten, R. (2002) Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett og Viten, ss.11-22, 73-120
1 artikkel blir delt ut i drama.
Arbeids- og læringsaktiviteter
Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.
Obligatoriske arbeidskrav
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav | Arbeidskravets form (hva vurderes) | Individuell/gruppe |
---|---|---|
R1-DR1: Formidling av en kulturbærende fortelling for barn. Praktisk og muntlig fremlegg. | Framføring/presentasjon | Individuell |
R1-KH1: Ett praktisk arbeid i kunst og håndverk | Praktisk arbeid | Individuell |
R1-SF1: Samfunnsmandat og ledelse, gruppe | Skriftlig oppgave | Individuell |
R1-TF1: Urfolk, nasjonale og etniske minoriteters kulturer og fortelling, gruppe | Framføring og rapport | Gruppe |
R1-TF2: Barnehagen som kulturarena for de yngste barna | Praktisk arbeid | Gruppe |
R1-TF3: Mangfoldsperspektivet i formålsparagrafen og rammeplanen | Muntlig oppgave | Gruppe |
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse | Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning | Individuell |
Vurderinger
Vurderingsform | Kode | Gruppering | Tid/omfang | Enhet | Vekting | Sensorordning | Hjelpemidler | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig skoleeksamen | SEK1 | Individuell | 6 | timer | 100 % | Intern | Rammeplan for barnehagen |
Karakterskala
Vektingsreduksjoner
Emne som gir vektingsreduksjon | Vektingsreduksjon |
---|---|
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet. | Varierer |