BMSRL1020 Samfunn, religion, livssyn og etikk 1

Generell informasjon

Emnenavn på English: 
Society, Religion, World Views and Ethics 1
Emnenavn på Norwegian Nynorsk: 
Samfunn, religion, livssyn og etikk 1
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2017 høst
2018 vår
Eksamenssemester
2018 vår
Emneansvarlig
Marit Hallset Svare

Emneinnhold

Samfunn, Religion, livssyn og etikk 1 konsentrerer seg om barnehagens samfunnsmandat samt barnehagen som en del av et mangfoldig samfunn. Verdiene i barnehagens formålsparagraf er bredt forankret i samfunnet og skal legges til grunn for alt arbeid i barnehagen og bidra til barnehagens forebyggende funksjon. Kunnskapsområdet skal gi innsikt i samfunnet som omgir barnehagen, barnehagens plass i samfunnet, barnehagen som organisasjon og som pedagogisk virksomhet. Videre tas barns oppvekstsvilkår og stilling i samfunnet, familiestrukturer, sosial ulikhet og barns rettigheter opp.

Kunnskapsområdet og tar opp sentrale spørsmål i forhold til nasjonale minoriteter, urbefolkning og andre etniske minoriteter. Videre danner barnehagen som kulturarena et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, RLE, og pedagogikk, samt de praktisk-estetiske fagene drama og kunst og håndverk.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk 1 har tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Læringsutbytte: Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til hva barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag innebærer i et flerkulturelt samfunn
  • kjenner til aktuelle styringsdokumenter
  • har innsikt i offentlig styring av barnehagesektoren
  • har kunnskap om urbefolkning, nasjonale minoriteter og andre etniske minoriteter
  • Har kunnskap om ulike sosialiseringsarenaer for barn 
  • har kunnskap om barns rettigheter og hva disse i praksis innebærer for barn og voksne i barnehagens dagligliv
  • har kunnskap om og begynnende forståelse av forhold og makt mellom majoritet og minoritetsbefolkning
  • kan reflektere kritisk over egne og andres virkelighetsforståelse
  • utviser yrkesetiske refleksjoner rundt holdninger, stereotypier og rasisme
  • kan lede arbeidet med å utvikle barnehagen som en kulturarena og et møtested for formidling og utvikling av barns og voksnes kulturelle uttrykksformer
  • kan ta i bruk ressursene til barn med flere språk og gi rom for ulike språklige og kulturelle uttrykk i barnehagen
  • kan utvise en bevisst følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer og bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn, kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
R1-DR1: Formidling av en kulturbærende fortelling for barn. Praktisk og muntlig fremlegg.Framføring/presentasjonIndividuell
R1-KH1: Ett praktisk arbeid i kunst og håndverkPraktisk arbeidIndividuell
R1-SF1: Samfunnsmandat og ledelse, gruppeSkriftlig oppgaveIndividuell
R1-TF1: Urfolk, nasjonale og etniske minoriteters kulturer og fortelling, gruppeFramføring og rapportGruppe
R1-TF2: Barnehagen som kulturarena for de yngste barnaPraktisk arbeidGruppe
R1-TF3: Mangfoldsperspektivet i formålsparagrafen og rammeplanenMuntlig oppgaveGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R1-DR1: Formidling av en kulturbærende fortelling for barn. Praktisk og muntlig fremlegg.
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Praktisk arbeid
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R1-KH1: Ett praktisk arbeid i kunst og håndverk
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R1-SF1: Samfunnsmandat og ledelse, gruppe
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring og rapport
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R1-TF1: Urfolk, nasjonale og etniske minoriteters kulturer og fortelling, gruppe
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Praktisk arbeid
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R1-TF2: Barnehagen som kulturarena for de yngste barna
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Muntlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R1-TF3: Mangfoldsperspektivet i formålsparagrafen og rammeplanen
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Skriftlig skoleeksamenSEK1Individuell6timer100 %InternRammeplan for barnehagen
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:6
Enhet:timer
Vekting:100 %
Merknader:
Hjelpemidler:Rammeplan for barnehagen
Kode:SEK1
Sensorordning:Intern
Karakterskala: 
A-F

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Aspeli, W. (1996) Fortell! Fortell! Fortelling som drivkraft i lek og samspill. Oslo: Pedagogisk Forum. (100 s.) Lastes ned som digital bok fra: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=091989108&kid=biblio

Breidlid, H. og Nicolaisen T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset Fortelling i religionene. Bergen: Fagbokforlaget

Eidhamar, L.G (2014). Små mennesker – stort mangfold Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 2.utgave, kap. 1, 3

 Eriksen, T. H. og Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 1, 2, 3, 5, 10,12. (100 s.)

Gulsvik, Tove mfl., (1991). Kom skal vi klippe sauen, u.s.: Norges Husflidslag. Hefte

Gjervan, M., Andersen, C. E. og M. Bleka (2012). Se Mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehager. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 2, 3, 4, 7

Hagesæther, G. (2011). Barnehagens formål i et historisk perspektiv. I V. Glaser et al (red) Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget

Hammer, A. og Strømsøe, G. (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 6-9.

Jensen, M.(2009). Estetisk kompetanse i et flerkulturelt perspektiv. I Fajersson, Karlsson, Becher, Otterstad. Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm, s. 171-183

*Johansson, E. (2013). Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2 (23-55)

Jusu,R.& Eira Bjørn, I.M.(2006) Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet

Karsrud, F.T (2014). Muntlig fortelling i barnehagen en vei til danning, livsmot og literacy Oslo: Cappelen Damm kap. 2 og 3

*Kvistad, K. og S. H. Schei. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 7 - Pedagogisk ledelse. (s. 134-154)

Larsen, A.K. og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Bergen: fagbokforlaget. Kap. 1-4, 6, 7, 10-12

Larsen, A-M. (2011). Barnehage og utdanning for alle – også tatere. I V. Glaser et al (red) Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget

Lindquist, G.(1997). Lekens muligheter. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap 7-10

*Nergård, J.-I. (2006). Den levende erfaring En studie i samisk kunnskapstradisjon Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Kap 6, s. 97-128

Olsen T. og Andreassen B.-O. (2016) Ansvar, hensyn og forpliktelse. Urfolk og samiske forhold i barnehagens rammeplan. I N. Askeland g B. Aamotsbakken (red.) Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal Akademisk.

Olsholt, Ø. og Schjeldrup, A.B. (2013). Filosofi og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1-2

Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole.

Rhedding-Jones mfl (2011). Beretninger fra en muslimsk barnehage i Norge. Bergen: Fagbokforlaget del 2

Rønningen, L.H. (2016) Dramalek med fortelling. Om å skape rom for kulturell identitet og forståelse hos barn. I Barn 2016 ;Volum 2. s. 25-38

Siljan, H. (2016) Kunnskap er makt. Om kvener/norskfinner og skogfinner på norsk i Wikipedia. I N. Askeland g B. Aamotsbakken (red.) Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal Akademisk.  

 Spernes K. og Hetlem M.(2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. kap 1-3 (s.21-86)

Storjord, M.H., Hætta, A.K.S.  Eira, A.M.J. (2016) Samisk barnekultur Kulturarbeid i samiske barnehager: formidling, lek, tradisjonsfornyelse. I  H.Jæger og J.K. Torgersen (red). Barnekultur  Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Sødal, H.K. (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen u.s.: Cappelen Damm Akademiske kap 1,2,5

Sørenstuen, J.E. (2011). Levende spor. Bergen : Fagbokforlaget. S 179- 213 

Tveterås, F. Arntsen, T.  og Jernsletten, R. (2002) Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett og Viten, ss.11-22, 73-120

1 artikkel blir delt ut i drama.