Kunnskapsområdet fokuserer på samfunnskunnskap og etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og kulturenes tradisjoner.  

Kunnskap om og holdninger til ulike religioner, livssyn og samfunn danner et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer. Videre tas personalets oppgaver og ansvar i møte med barn i vanskelige livssituasjoner opp. Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bidra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn og foresatte. Sentralt i emnet er tema som barnehagen i et mangfoldig samfunn, barn i sårbare situasjoner, samt ledelse og etisk refleksjon.  

Med utgangspunkt i barnehagens arbeid for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn utgjør forståelse av forholdet mellom individ og samfunn, politiske strukturer, mangfold og likestilling samt ledelse tyngdepunkter i dette kunnskapsområdet.

Arbeidskravene vektlegger tverrfaglig arbeid i grupper og muntlige framlegg slik at studenten kan få trene seg på å fremstå som fagpersoner.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, pedagogikk og RLE.

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk 2 består av tre overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om nærmiljøets betydning og kan arbeide reflektert med barnehagens forhold til dette
• kan reflektere over hva likestilling og likeverd betyr i møte med barn og voksne i mangfoldig samfunn
• har forståelse for ulike verdier og oppvekstvilkår for barn i forskjellige kulturer 
• har kunnskap om velferdsstatens framvekst og om barn, familie og barnehage i den moderne velferdsstaten
• har kunnskap om ulike religioner og livssyn, og deres plass i ulike kulturer og samfunn
• har kunnskap om barns reaksjoner i krise og sorg,
• kan reflektere over voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner og hvordan barnehagen kan hjelpe og støtte i samarbeid med foresatte
• kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og handlinger, og møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv
• kan reflektere over betydningen av interkulturell kompetanse og kan gi etisk veiledning til barn, foresatte og personale
• kan reflektere over hva demokrati og medvirkning betyr i møte med barn og voksne i barnehagen
• har kunnskap om og ferdigheter i foreldresamarbeid og kan legge til rette for foreldremedvirkning i barnehagen
• kan lede pedagogiske prosesser og støtte barn i deres nysgjerrighet, eksperimentering og undring 

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Askland , L. og Rossholt,N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3.1-3.5 (s. 145-188) (40 s.).

Båtnes, P. I og Egden S. (red.) (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1, 2, 3 og 5.

Dahl, Ø. (2013). Møter mellom mennesker – innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1, 2, 3 og 9.

Eidhamar, L.G (2014). Små mennesker – stort mangfold Religioner og livssyn i barnehagen Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2.utgave, kap. 2, 4-6.

Eriksen, T. H. og Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 4, 6, 7, 8, 9 og 11.

Glaser, V.(2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-7 (65 s.).

Kristiansen, T. (2011). Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V.Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Larsen, A.K. og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Bergen: fagbokforlaget. Kap. 5, 8, 9, 13 og 16-19.

Leer-Salvesen, P. og L.G. Eidhamar (2014). Nesten som deg selv Oslo: Cappelen Damm, 4.utgave.

Moen, K.M. og Granrusten P.T. (2011). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I V. Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 8 og 9.

Odegard, N. og Rossholt, N. (2008). Barna i byen – former i Brevik. Nærmiljø og samfunn. I T. Moser og M. Pettersvold (red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 137-152.

Olsholt, Ø., Lahaise, M. og Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen å ta barns tenkning på alvor Oslo: Kommuneforlaget, s. 13-86.

Sand,S.(2008). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk. Vallset: Oplandske Bokforlag. Kap. 1, 2, 3, 4 og 6 (s. 15-107 + 159-92) (159 s.)

Sagberg, S. (red) (2017). Mot til å være barnehagelærer  Verdier som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 5, 6, 7, 9

*Schultz J.-H. og Raundalen , M. (2013). Barn i vanskelige livssituasjoner – pedagogisk krisehåndtering i barnehagen I Thoresen, I.T., og Winje,G. (red.) . Religioner, mangfold og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm Akademiske, s. 222-241.

Seland, M. (2011). Individet og fellesskapet – valgfrihet og medvirkning som konkurrerende praksiser i dagens barnehage. I V. Glaser et al. (red.). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Skogen, E. (red.) (2013). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1, 3, 4, 5 og 9 (ca. 105 s.).

Stordal, G. (2015) Er kjønn noe man er, blir eller gjør? Om ulike tilnærminger til barn og kjønn. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Sødal, H.K (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen Oslo: Cappelen Damm, 5. utgave, kap. 2-4, 6.

Fellespensum for 2MF

Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Jusu, R. & Eira Bjørn, I.M. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Rossholt, N.(2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

GENDER LOOPS Eksempelsamling som kan fremme likestilling og kjønnssensitivitet.

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Studenter som har oppfylt tilstedeværelseskravet i emnet, men mangler bestått resultat på eksamen fram til våren 2017, kan søke om å få ta skriftlig eksamen våren 2018.