Kunnskapsområdet fokuserer på samfunnskunnskap og etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og kulturenes tradisjoner.  

Kunnskap om og holdninger til ulike religioner, livssyn og samfunn danner et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer. Videre tas personalets oppgaver og ansvar i møte med barn i vanskelige livssituasjoner opp. Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bidra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn og foresatte. Sentralt i emnet er tema som barnehagen i et mangfoldig samfunn, barn i sårbare situasjoner, samt ledelse og etisk refleksjon.  

Med utgangspunkt i barnehagens arbeid for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn utgjør forståelse av forholdet mellom individ og samfunn, politiske strukturer, mangfold og likestilling samt ledelse tyngdepunkter i dette kunnskapsområdet.

Arbeidskravene vektlegger tverrfaglig arbeid i grupper og muntlige framlegg slik at studenten kan få trene seg på å fremstå som fagpersoner.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, pedagogikk og RLE.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om nærmiljøets betydning og kan arbeide reflektert med barnehagens forhold til dette
• kan reflektere over hva likestilling og likeverd betyr i møte med barn og voksne i mangfoldig samfunn
• har forståelse for ulike verdier og oppvekstvilkår for barn i forskjellige kulturer 
• har kunnskap om velferdsstatens framvekst og om barn, familier og barnehager i den moderne velferdsstaten
• har kunnskap om ulike religioner og livssyn, og deres plass i ulike kulturer og samfunn, og kan anvende kunnskapen med tanke på markering av merkedager og formidling av fortellinger
• har kunnskap om barns reaksjoner i krise og sorg
• kan reflektere over voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner og hvordan barnehagen kan hjelpe og støtte i samarbeid med foresatte
• har en begynnende kunnskap om etisk teori med tanke på å kunne identifisere etiske utfordringer i barnehagens dagligliv
• kan reflektere over betydningen av interkulturell kompetanse 
• kan reflektere over hva demokrati og medvirkning betyr i møte med barn og voksne i barnehagen
• kan støtte barn i deres nysgjerrighet, eksperimentering og undring 
• har kunnskap om og ferdigheter i foreldresamarbeid og kan legge til rette for foreldremedvirkning i barnehagen
• kan lede pedagogiske prosesser

Pensum for studieåret 2019/2020

Askland , L. og Rossholt,N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3.1-3.5 (s. 145-188) (40 s.). 

Båtnes, P. I og Egden S. (red.) (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1, 2, 3 og 5.(115 s)  

Eidhamar, L.G og P. Leer-Salvesen (2017). Nesten som deg selv Oslo: Cappelen Damm, 5.utgave. (170 s)

Eidhamar, L.G (2018). Små mennesker – stort mangfold Religioner og livssyn i barnehagen Kristiansand: Høyskoleforlaget, 3.utgave, kap. 3,5-7 (ca 110 s)

Egeberg, E. (2016) «Minoritetsspråk og flerspråklighet- en håndbok i utredning og vurdering» Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kpt. 2,3,4.(28 s)

Emilsen, K. (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget  Kpt 5,6,7,8 (83 s) 

Eriksen T.H. og T.A. Sajjad (2015) Kultur forskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal. Kpt 4,6,8,9 (50 s)  .

Fuglerud, Ø. (2017) Migrasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kpt 1,2,4.(50 s) 

Glaser, V.(2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-7 (65 s.). 

Kristiansen, T. (2011). Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V.Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s) 

Larsen, A.K. og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5, 6, 7, 8, 9, 13, 16, 17, 18 og 19. (148 s) 

Moen, K.M. og Granrusten P.T. (2011). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I V. Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. .(11 s) (samf.)

Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 9. (131 s) 

Olsholt, Ø., Lahaise, M. og Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen å ta barns tenkning på alvor Oslo: Kommuneforlaget, s. 13-86. (73 s)  

Sand,S.(2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk. Vallset: Oplandske Bokforlag. Kap. 1, 2, 3, 4 og 6 (159 s.)   

Sagberg, S. (red) (2017). Mot til å være barnehagelærer  Verdier som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 5, 6, 7, 9 (128 s.)

*Schultz J.-H. og Raundalen , M. (2013). Barn i vanskelige livssituasjoner – pedagogisk krisehåndtering i barnehagen I Thoresen, I.T., og Winje,G. (red.) . Religioner, mangfold og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm Akademiske, s. 222-241.(19 s) 

Seland, M. (2011). Individet og fellesskapet – valgfrihet og medvirkning som konkurrerende praksiser i dagens barnehage. I V. Glaser et al. (red.). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s) 

Stordal, G. (2015) Er kjønn noe man er, blir eller gjør? Om ulike tilnærminger til barn og kjønn. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget . (10 s) 

Sødal, H.K (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen Oslo: Cappelen Damm, 6. utgave, kap. 2-4, 6. (ca 170 s.)

*Ødegard, N. og Rossholt, N. (2008). Barna i byen – former i Brevik. I T. Moser og M. Pettersvold (red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s.137-152. (15s)

Fellespensum for 2MF

Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Jusu, R. & Eira Bjørn, I.M. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Rossholt, N.(2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

GENDER LOOPS Eksempelsamling som kan fremme likestilling og fremme likestilling og kjønnssensitivitet.

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Mappe 2 krever at arbeidskravene R2-TF3, R2-RL1 og OBLTS er bestått.

Mappe 3 krever at arbeidskravene R2-TF4 og RD-PD1 er bestått.