BMSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk 2

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Society, Religion, World Views and Ethics 2
Emnenavn på nynorsk: 
Samfunn, religion, livssyn og etikk 2
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2018 høst
2019 vår
Eksamenssemester
2019 vår
Emneansvarlig
Gry Mette Dalseng Haugen
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Forkunnskapskrav - emner
BMPRA100 Praksis i barnehage, 1. studieår (35 dager)

Emneinnhold

Kunnskapsområdet fokuserer på samfunnskunnskap og etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og kulturenes tradisjoner.  

Kunnskap om og holdninger til ulike religioner, livssyn og samfunn danner et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer. Videre tas personalets oppgaver og ansvar i møte med barn i vanskelige livssituasjoner opp. Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bidra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn og foresatte. Sentralt i emnet er tema som barnehagen i et mangfoldig samfunn, barn i sårbare situasjoner, samt ledelse og etisk refleksjon.  

Med utgangspunkt i barnehagens arbeid for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn utgjør forståelse av forholdet mellom individ og samfunn, politiske strukturer, mangfold og likestilling samt ledelse tyngdepunkter i dette kunnskapsområdet.

Arbeidskravene vektlegger tverrfaglig arbeid i grupper og muntlige framlegg slik at studenten kan få trene seg på å fremstå som fagpersoner.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, pedagogikk og RLE.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk 2 består av tre overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om nærmiljøets betydning og kan arbeide reflektert med barnehagens forhold til dette
  • kan reflektere over hva likestilling og likeverd betyr i møte med barn og voksne i mangfoldig samfunn
  • har forståelse for ulike verdier og oppvekstvilkår for barn i forskjellige kulturer 
  • har kunnskap om velferdsstatens framvekst og om barn, familier og barnehager i den moderne velferdsstaten
  • har kunnskap om ulike religioner og livssyn, og deres plass i ulike kulturer og samfunn, og kan anvende kunnskapen med tanke på markering av merkedager og formidling av fortellinger
  • har kunnskap om barns reaksjoner i krise og sorg
  • kan reflektere over voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner og hvordan barnehagen kan hjelpe og støtte i samarbeid med foresatte
  • har en begynnende kunnskap om etisk teori med tanke på å kunne identifisere etiske utfordringer i barnehagens dagligliv
  • kan reflektere over betydningen av interkulturell kompetanse 
  • kan reflektere over hva demokrati og medvirkning betyr i møte med barn og voksne i barnehagen
  • kan støtte barn i deres nysgjerrighet, eksperimentering og undring 
  • har kunnskap om og ferdigheter i foreldresamarbeid og kan legge til rette for foreldremedvirkning i barnehagen
  • kan lede pedagogiske prosesser

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
R2-PD1: Barn i sårbare situasjoner. Gruppe, muntlig og posterpresentasjonFramføring/presentasjonGruppe
R2-RL1: Livsynsmangfold i barnehagens årsplanMuntlig oppgaveGruppe
R2-TF3: Demokrati og medvirkning i barnehagen. Bearbeides og leveres i eksamensmappa som individuelt skriftlig mappebidrag 1. Muntlig oppgaveGruppe
R2-TF4: Fag og fortelling. Bearbeides, og leveres i eksamensmappa som mappebidrag 2.
Skriftlig oppgaveIndividuell
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R2-PD1: Barn i sårbare situasjoner. Gruppe, muntlig og posterpresentasjon
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Muntlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R2-RL1: Livsynsmangfold i barnehagens årsplan
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Muntlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R2-TF3: Demokrati og medvirkning i barnehagen. Bearbeides og leveres i eksamensmappa som individuelt skriftlig mappebidrag 1.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R2-TF4: Fag og fortelling. Bearbeides, og leveres i eksamensmappa som mappebidrag 2.
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
MappeeksamenMAP2Individuell 1500ord50 %Intern Demokrati. Mappen baseres på arbeidskravene R2-TF3, R2-RL1 og OBLTS
MappeeksamenMAP3Individuell2000ord50 %Intern Fag og fortelling. Mappen baseres på arbeidskravene R2-TF4 og RD-PD1
Vurderinger:
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang: 1500
Enhet:ord
Vekting:50 %
Merknader:Demokrati. Mappen baseres på arbeidskravene R2-TF3, R2-RL1 og OBLTS
Hjelpemidler:
Kode:MAP2
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:2000
Enhet:ord
Vekting:50 %
Merknader:Fag og fortelling. Mappen baseres på arbeidskravene R2-TF4 og RD-PD1
Hjelpemidler:
Kode:MAP3
Sensorordning:Intern
Karakterskala: 
A-F

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer

Pensum

Pensumlisten gjelder for studieåret 2018-2019

Askland , L. og Rossholt,N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3.1-3.5 (s. 145-188) (40 s.). 

Båtnes, P. I og Egden S. (red.) (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1, 2, 3 og 5.  

Eidhamar, L.G (2014). Små mennesker – stort mangfold Religioner og livssyn i barnehagen Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2.utgave, kap. 2, 4-6. 

Emilsen, K. (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget  Kpt 5,6,7,8 (83 s) 

Eriksen T.H. og T.A. Sajjad (2015) Kultur forskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal. Kpt 4,6,8,9 (50s)  .

Fuglerud, Ø. (2017) Migrasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kpt 1,2,4.(50 s) 

Glaser, V.(2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-7 (65 s.). 

Kristiansen, T. (2011). Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V.Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s) 

Larsen, A.K. og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5, 6, 7, 8, 9, 13, 16, 17, 18 og 19. (148 s) 

Leer-Salvesen, P. og L.G. Eidhamar (2017). Nesten som deg selv Oslo: Cappelen Damm, 5.utgave.

Moen, K.M. og Granrusten P.T. (2011). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I V. Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. .(11 s) (samf.)

Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 9. (131 s) 

Ødegard, N. og Rossholt, N. (2008). Barna i byen – former i Brevik. Nærmiljø og samfunn. I T. Moser og M. Pettersvold (red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s.137-152. 

Olsholt, Ø., Lahaise, M. og Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen å ta barns tenkning på alvor Oslo: Kommuneforlaget, s. 13-86.   

Sand,S.(2008). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk. Vallset: Oplandske Bokforlag. Kap. 1, 2, 3, 4 og 6 (s. 15-107 + 159-92) (159 s.)   

Sagberg, S. (red) (2017). Mot til å være barnehagelærer  Verdier som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 5, 6, 7, 9 

Schultz J.-H. og Raundalen , M. (2013). Barn i vanskelige livssituasjoner – pedagogisk krisehåndtering i barnehagen I Thoresen, I.T., og Winje,G. (red.) . Religioner, mangfold og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm Akademiske, s. 222-241. 

Seland, M. (2011). Individet og fellesskapet – valgfrihet og medvirkning som konkurrerende praksiser i dagens barnehage. I V. Glaser et al. (red.). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. .(14 s) 

Stordal, G. (2015) Er kjønn noe man er, blir eller gjør? Om ulike tilnærminger til barn og kjønn. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget . (10 s) 

Sødal, H.K (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen Oslo: Cappelen Damm, 5. utgave, kap. 2-4, 6. 

 

Fellespensum for 2MF

Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Jusu, R. & Eira Bjørn, I.M. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Rossholt, N.(2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

GENDER LOOPS Eksempelsamling som kan fremme likestilling og kjønnssensitivitet.