Semestre
BMSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk 2
Generell informasjon
Emneinnhold
Kunnskapsområdet fokuserer på samfunnskunnskap og etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og kulturenes tradisjoner.
Kunnskap om og holdninger til ulike religioner, livssyn og samfunn danner et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer. Videre tas personalets oppgaver og ansvar i møte med barn i vanskelige livssituasjoner opp. Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bidra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn og foresatte. Sentralt i emnet er tema som barnehagen i et mangfoldig samfunn, barn i sårbare situasjoner, samt ledelse og etisk refleksjon.
Med utgangspunkt i barnehagens arbeid for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn utgjør forståelse av forholdet mellom individ og samfunn, politiske strukturer, mangfold og likestilling samt ledelse tyngdepunkter i dette kunnskapsområdet.
Arbeidskravene vektlegger tverrfaglig arbeid i grupper og muntlige framlegg slik at studenten kan få trene seg på å fremstå som fagpersoner.
Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, pedagogikk og RLE.
Forventet læringsutbytte
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:
- har kunnskap om nærmiljøets betydning og kan arbeide reflektert med barnehagens forhold til dette
- kan reflektere over hva likestilling og likeverd betyr i møte med barn og voksne i mangfoldig samfunn
- har forståelse for ulike verdier og oppvekstvilkår for barn i forskjellige kulturer
- har kunnskap om velferdsstatens framvekst og om barn, familier og barnehager i den moderne velferdsstaten
- har kunnskap om ulike religioner og livssyn, og deres plass i ulike kulturer og samfunn, og kan anvende kunnskapen med tanke på markering av merkedager og formidling av fortellinger
- har kunnskap om barns reaksjoner i krise og sorg
- kan reflektere over voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner og hvordan barnehagen kan hjelpe og støtte i samarbeid med foresatte
- har en begynnende kunnskap om etisk teori med tanke på å kunne identifisere etiske utfordringer i barnehagens dagligliv
- kan reflektere over betydningen av interkulturell kompetanse
- kan reflektere over hva demokrati og medvirkning betyr i møte med barn og voksne i barnehagen
- kan støtte barn i deres nysgjerrighet, eksperimentering og undring
- har kunnskap om og ferdigheter i foreldresamarbeid og kan legge til rette for foreldremedvirkning i barnehagen
- kan lede pedagogiske prosesser
Arbeids- og læringsaktiviteter
Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.
Obligatoriske arbeidskrav
| Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav | Arbeidskravets form (hva vurderes) | Gruppering |
|---|---|---|
| R2-PD1: Barn i sårbare situasjoner. Gruppe, muntlig og posterpresentasjon | Framføring/presentasjon | Gruppe |
| R2-RL1: Livsynsmangfold i barnehagens årsplan | Muntlig oppgave | Gruppe |
| R2-TF3: Demokrati og medvirkning i barnehagen. Bearbeides og leveres i eksamensmappa som individuelt skriftlig mappebidrag 1. | Skriftlig oppgave | Individuell |
| R2-TF4: Fag og fortelling. Bearbeides, og leveres i eksamensmappa som mappebidrag 2. | Skriftlig oppgave | Individuell |
| OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse | Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning | Individuell |
Eksamen
| Vurderingsform | Kode | Gruppering | Tid/omfang | Enhet | Vekting | Sensorordning | Hjelpemidler | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mappeeksamen | MAP2 | Individuell | 2000 | ord | 50 % | Intern | alle | Demokrati. Mappen baseres på arbeidskravene R2-TF3, R2-RL1 og OBLTS |
| Mappeeksamen | MAP3 | Individuell | 2000 | ord | 50 % | Intern | alle | Fag og fortelling. Mappen baseres på arbeidskravene R2-TF4 og RD-PD1 |
Mappe 2 krever at arbeidskravene R2-TF3, R2-RL1 og OBLTS er bestått.
Mappe 3 krever at arbeidskravene R2-TF4 og RD-PD1 er bestått.
Vektingsreduksjoner
| Emne som gir vektingsreduksjon | Vektingsreduksjon |
|---|---|
| Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet. | Varierer |
Pensum
Pensum for studieåret 2019/2020
Askland , L. og Rossholt,N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3.1-3.5 (s. 145-188) (40 s.).
Båtnes, P. I og Egden S. (red.) (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1, 2, 3 og 5.(115 s)
Eidhamar, L.G og P. Leer-Salvesen (2017). Nesten som deg selv Oslo: Cappelen Damm, 5.utgave. (170 s)
Eidhamar, L.G (2018). Små mennesker – stort mangfold Religioner og livssyn i barnehagen Kristiansand: Høyskoleforlaget, 3.utgave, kap. 3,5-7 (ca 110 s)
Egeberg, E. (2016) «Minoritetsspråk og flerspråklighet- en håndbok i utredning og vurdering» Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kpt. 2,3,4.(28 s)
Emilsen, K. (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Kpt 5,6,7,8 (83 s)
Eriksen T.H. og T.A. Sajjad (2015) Kultur forskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal. Kpt 4,6,8,9 (50 s) .
Fuglerud, Ø. (2017) Migrasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kpt 1,2,4.(50 s)
Glaser, V.(2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-7 (65 s.).
Kristiansen, T. (2011). Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V.Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s)
Larsen, A.K. og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5, 6, 7, 8, 9, 13, 16, 17, 18 og 19. (148 s)
Moen, K.M. og Granrusten P.T. (2011). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I V. Glaser et al. (red). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. .(11 s) (samf.)
Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 9. (131 s)
Olsholt, Ø., Lahaise, M. og Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen å ta barns tenkning på alvor Oslo: Kommuneforlaget, s. 13-86. (73 s)
Sand,S.(2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk. Vallset: Oplandske Bokforlag. Kap. 1, 2, 3, 4 og 6 (159 s.)
Sagberg, S. (red) (2017). Mot til å være barnehagelærer Verdier som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 5, 6, 7, 9 (128 s.)
*Schultz J.-H. og Raundalen , M. (2013). Barn i vanskelige livssituasjoner – pedagogisk krisehåndtering i barnehagen I Thoresen, I.T., og Winje,G. (red.) . Religioner, mangfold og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm Akademiske, s. 222-241.(19 s)
Seland, M. (2011). Individet og fellesskapet – valgfrihet og medvirkning som konkurrerende praksiser i dagens barnehage. I V. Glaser et al. (red.). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s)
Stordal, G. (2015) Er kjønn noe man er, blir eller gjør? Om ulike tilnærminger til barn og kjønn. I K. Emilsen (red.) Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget . (10 s)
Sødal, H.K (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen Oslo: Cappelen Damm, 6. utgave, kap. 2-4, 6. (ca 170 s.)
*Ødegard, N. og Rossholt, N. (2008). Barna i byen – former i Brevik. I T. Moser og M. Pettersvold (red.). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s.137-152. (15s)
Fellespensum for 2MF
Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Jusu, R. & Eira Bjørn, I.M. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Rossholt, N.(2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.
GENDER LOOPS Eksempelsamling som kan fremme likestilling og fremme likestilling og kjønnssensitivitet.