Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. De skal lære om barns enspråklige og flerspråklige utvikling, matematiske utvikling, barnehagen som en arena for både lek og læring, overgangen fra barnehage til skole, samt diskusjoner knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen. I tillegg skal det arbeides med å utvikle studentenes kunnskap om det å kunne legge til rette for språk- og matematikkglede i barnehagen. Også temaer som hvordan musikken støtter barns matematiske og språklige utvikling, barns tilegnelse av tekst- og skriftspråklige kompetanse og digitale medier er sentrale innenfor dette kunnskapsområdet.

Kunnskapsbasen i dette kunnskapsområdet bygger på fagene pedagogikk, matematikk, norsk og musikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk og profesjonsnær tilnærming. Også fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, er sentralt. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet.

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av tre overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser. 

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har innsikt i hvordan barn utvikler helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
• kan analysere barns muntlige språk
• kan støtte barns tekstproduksjon med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep
• kan anerkjenne og legge til rette for språklig mangfold i barnehagen
• har kunnskap om sammenhengen mellom musikalske uttrykk og barns matematiske og språklige utvikling
• kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
• har kunnskap om ulike digitale verktøy og ferdigheter i å bruke dem kreativt og kritisk i pedagogisk arbeid
• har innsikt i bredden av fagfeltet barnehagematematikk
• kan videreutvikle matematikkgleden som oppstår i lek, hverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter
• har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen
• har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart
• har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinnet knyttet til fagene norsk og matematikk
• har kunnskap om hvordan man kan legge tilrettelegge for overgangen mellom barnehage og skole, samt ha forståelse for institusjonenes egenart
• har kunnskap om skolens styringsdokumenter

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Tekster i digitalt kompendium er merket *

Aalberg, E. A. & Semundseth, M. (2008). Språk + musikk = sprusikk! I S. Kibsgaard (red.). GLSM, Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 96-109).*

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Om språkstimulering gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 6).

Aukland, S. (2013). Overgang barnehage-skole. I Kvello, Ø.(red.) Barnas barnehage 1.Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal.

Devold, E.H. (2010). En, to – støvel og sko. Matematikk og de minste barna i barnehagen. Oslo: Aschehoug.

Devold, E.H. (2008). Fem, seks – det kommer en heks. Praktisk matematikk i barnehagen. Oslo: Aschehoug.

Gjervan, M.,Andersen C.E. og Bleka, M.(2012) Se mangfold ! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Kap. 7  Synliggjøring av mangfold s.137-157*

Høigård, A. (2013): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 3, 4, 6-12)

Hva er best for femåringene-barnehage, skole eller «skolsk» barnehage? I Første steg,2/2014, s.8-19) Oslo: Utanningsforbundet. *

Jæger, H. (2012). Barndommens medialisering – og de voksne. I Jæger, H. & Torgersen, J. K. (red.) Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.*

Qureshi, A.(2009) hvordan inkludere barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen ? I Fajersson, Karlsson, Becher, Otterstad(red) (2009). Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Otta: Cappelen Akademiske forlag  s.125-141.*

Reikerås, E. og Fauskanger, J. (2008). Ti er ikke ti, men fem. I: Kibsgaard, S. (Red). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 128-143. (kap. 10).*

Sando, S. (2017). Alan Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter. http://www.sando.co/menyadm/f1/0164_bishop.htm*

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (2013). Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (2010): ”Hiv og hoi”: Brevskriving til Kaptein Sabeltann – en meningsfull skrivesituasjon i klasserommet på 1.trinnet? I J. Smidt (red.).  Skriving i alle fag - innsyn og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (s. 67-89).*

Thiel, O. og Nakken, A.Hj. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget.

Valle, A.M. og Orset, A.K. (2008). Hjelp! – vi blir kalehudret! I: Kibsgaard, S. (Red). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 36-45. (kap. 3 og 10).

Wade, B.C (2004) Thinking Musically. Oxford University Press. New York. Kap 3 (s. 56-80)*

Temahefter, veiledere o.l.:

Stortingsmelding 19 (2015-2016). Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NAFO: Ressurshefte – flerspråklig arbeid i barnehagen: http://nafo.hioa.no/wp-content/uploads/2013/10/NAFO_Ressurshefte_Barnehageansatte_1-korr.pdf

NAFO: Barn i flerspråklige familier: http://nafo.hioa.no/wp-content/uploads/2013/10/Barn-i-flerspr%C3%A5klige-familier.pdf

NOU 2010 Med forskertrang og lekelyst. Kap 8 om skoleforberedende aktiviteter.

Veileder Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Høigård, A.,Mjør, I. & Hoel, T.(2009).Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsløftet (2006). Læreplan i norsk og matematikk. Kompetansemål etter 2.årstrinn.

Reikerås, E. (2006). Temaheftet om antall, rom og form i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• MAP1: S-MA1, S-PD1, S-TF1
• MAP2: S-NO1, S-NO2, OBLTS