Kunnskapsområdet skal kvalifisere studentene til å arbeide i barnehagen med å la barn møte et mangfold av kunst- og kulturuttrykk med en særlig kompetanse på bruk av naturmaterialer og naturen som arena for lek, kunst og kreativitet. Kunnskapsområdet skal fremme innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner og estetiske opplevelser, og gjennom dette inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet i ulike miljøer.

Kunnskapsområdet vektlegger utvikling av studentenes estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner med et spesielt fokus på hvordan kunstfagene kan brukes i pedagogiske sammenhenger, samt innsikt i kunstfagenes muligheter og egenverdi og deres rolle som medierende redskap i andre kunnskapsområder.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk og pedagogikk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av 3 overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barnehagens ulike estetiske uttrykksformer
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om ulike syn på kunst, kultur og kreative prosesser, og innsikt i hvordan disse bidrar til barns opplevelser og uttrykksformer, læring og danning.
• kjenner til og kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, og evner å utforske disse i samspill med barn.
• kan bruke sin kunstfaglige kunnskap til improvisasjon i lek og læring i barnehagen.

Tema 2: Barns undring, utforskning, skaperglede og lek
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om å strukturere og skape utemiljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek.
• kan tilrettelegge for kunst- og kulturopplevelser som fremmer barns estetiske utvikling.
• har kunnskap om kommunikasjons- og samspillteorier, identitet og uttrykk i arbeid med barn rettet mot kunstfagene.

Tema 3: Kunst og kreative prosesser
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid innen to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatisk lek og uttrykk.
• har kunnskap om barnekultur, kunst og kulturuttrykk i et flerkulturelt perspektiv.
• kan se barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer.
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn.
• har forståelse for barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns kunstneriske utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kunne stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse.
• kan utvise innlevelse i barns ulike estetiske uttrykksformer i sammenheng med kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og i kunst- og kulturformidling i barnehagen.

Pensumliste for  2018-2019
 

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A. B. (red.) (2011). Kunst, kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (210 s.)

Falk, E. (2014). Spikkeboka.Trondheim: Museumsforlaget. (100 s.)

Frisch, N. S., Letnes, M-A. & Moe, J. (Red.) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (320 s.)

Gjervan, E. K. (2013). Lekens dramaturgi – nye muligheter for barneteatret? Nordic Early Childhood Education Research Journal. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(9), (s. 1-13, 13 s.). Lastes ned fra: https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/385

Hammer, A. & Strømsøe, G. (red.) (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (214 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med Kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (180 s.)

Jæger, H. & Torgersen, J. K. (red.) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1, 2, 3, 5, 6, 9 (79 s.)

Kolle, T., Larsen, A. S. & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon: Inspirasjoner til bevegelige praksiser. (2.utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 7, 8, 9 og 10 (65 s.)

Larsen, A. M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Damm. (125 s.) Lastets ned fra:http://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?

Sæther, M. & Angelo E. (2012). Barnet og musikken (2.utg). Oslo: Universitetsforlaget. (184 s.)

Sæther, M. & Hagen, T. L. (red.) (2014). Kreativ ute: Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 8 og 11 (81 s.)

Sørenstuen, J. (2011). Levende spor. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 6, 8, 10–12, 15, 19, 21 og 23 (139 s.)

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom: Nye muligheter. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 13-90, 77 s.)

Waterhouse, A. L. (2013). I materialenes verden: Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 5, 8 og 9 (87 s.)

Kompendium/BOLK

Knudsen, J. S. (2008). Forskjeller og fellesskap: Musikk med små barn i et flerkulturelt perspektiv. I: Otterstad, A. M.(red.) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold (s. 252-263). Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Sverdrup, T. & Myrstad. A. (2001). Improvisasjon som innstilling i arbeidet med de minste. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (red.), Møter i bevegelse (s.143-159). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Utdelt materiale kommer i tillegg, bl.a. utvalg av div. noter og sanger på ca. 60 s.

Selvvalgt pensum: Sanghefte (50 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• OPG1: K-DR1, K-KH1, K-MU1, K-TF1
• PEK2: OBLTS