BNSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk

    • Studiepoeng
      20
    • Undervisningssemester
      2016 høst, 2017 vår
    • Studienivå
      Syklus 1: Bachelorgradsstudium
    • Studieprogram
      Barnehagelærerutdanning med vekt på natur- og friluftsliv
    • Varighet
      2 semester
    • Eksamenssemester
      2017 vår
    • Emneansvarlig
      Sølvi Ann Fætten
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Forkunnskapskrav
      Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.

Forkunnskapskrav - emner

BNPRA100

Emneinnhold

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag innebærer i et flerkulturelt samfunn. Studentene veiledes i å reflektere etikkfaglig og handle i tråd med barnehagens verdigrunnlag  overfor både barn, foreldre og andre ansatte i barnehagen

Kunnskapsområdet skal også gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det fokuseres på barns identitetsdanning og kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Fokus på natursyn vil også inngå i dette.

Kunnskapsområdet skal gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen. Fokus også på de yngste barnas behov inngår i flere tema.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag.

Læringsutbytte

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk består av to overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

1. Kultur og mangfold i barnehagen
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og inkludering
  • har kunnskap om tro, kulturarv og etikk i kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn
  • har kunnskap om det samiske urfolkets og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
  • kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
  • kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehagen
  • har kunnskap om og kan legge til rette for barn med ulike forutsetninger og behov
  • har kunnskap om ulike samfunnsgruppers forhold til naturen som ressurs og verdi
  • kan møte og stimulere til barns undring omkring naturfenomen og livsspørsmål
  • har kunnskap om nærmiljøets betydning og kan arbeide reflektert med barnehagens forhold til barnehage og samfunn

2: Demokrati og ledelse i barnehagen
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag
  • har kunnskap om demokrati og ledelse og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
  • har kunnskap, ferdigheter og kompetanse om pedagogisk ledelse og kan samarbeide med ansatte og foresatte i barnehagen
  • kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål, og kan begrunne sine handlingsvalg
  • har kunnskap om betydningen av barnehagens nærmiljø og kan arbeide med barnas forhold til nærmiljø og samfunn
  • har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten.
  • kan arbeide med kjønnsperspektiver, likestilling og likeverd blant barn og voksne i barnehagen
  • har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov, bl.a. i samarbeid med foresatte og overfor eksterne hjelpeinstanser

Pensum

Birkeland, Å. & Carson, N. (2004). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (hele boka, 165 s.)

Gjervan, M.; Andersen, C. E. & Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (hele boka, 153 s.)

Emilsen, Kari (red.) (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Kapittel: 4, 7 og 8 (39 s.)

Fætten, S. A. (2014). På tur med fortellinger i baklomma. I M. Sæther & T. L. Hagen, Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget.

Glaser, V.; Moen, K. H.; Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) (2011). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9, 12, 14, 17, 21. (47 s.)

Glaser, V.; Størksen, I. & Drugli, M. B. (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 12-15, 17, 18, 27. (80 s.)

Heldal, M. (2014). Små og store stemmer i barnehagen. I M. Sæther & T. L. Hagen, Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget

Lysø, I. H. (2013). Praksisfellesskap. I R. Karlsdottir & I. H. Lysø (red.) Læring, utvikling, læringsmiljø. Trondheim: Akademika forlag. (s. 347-363, 16 s.)

Olsholt, Ø.; Lahaise, M. & Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. (s. 13-81, 131-141, ca. 90 s.)

Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. (30 s.)

Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 55-101, 46 s.)

Skogen, E. (red.) (2013). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

  • Skogen, E. Ledelse i barnehagen. Kap. 1. (19 s.)
  • Haugen, R. & Skogen, E. Holdninger og kommunikasjon. Kap. 4. (11 s.)
  • Lundestad, M. Konflikter i personalgrupper i barnehagen. Kap. 6. (28 s.)

Spernes, K. & Hetlem, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. Kap. 1-3. (80 s.)

Sagberg, S. (2012). Religioner, verdier og danning. Bergen: Fagbokforlaget. (140 s.)

Sødal, H. K. (2014)­. Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Oslo, Cappelen Damm Akademisk, kap. 1-6 (160 s.)

Thoresen, I. T. & Winje, G. (2013). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 9, 10, 11, 15, 17, 18, 19 (96 s.)

Tholin, K. R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 5, 6 (50 s.)

 

I kompendium:

Eidhamar, L.G. & Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv. Barn og etikk. (4. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 5. (s. 114-136, 23 s.)

Pollan, B. (2007). Samisk religion. I I.S. Gilhus & L. Mikaelsson (red.). Verdens levende religioner. Oslo: Pax forlag. Kap. 9. (s. 367-375, 10 s.)

Sommer, D. (2015). Tidlig start i barnehagen: Hva fungerer, og hva fungerer ikke, på lengre sikt? Barnehagefolk, hefte nr. 32. (s. 36-42)

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Individuell/gruppe
R-RL1: Kultur og danning. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappebidrag 1Skriftlig oppgaveIndividuell
R-SF1: Demokrati og ledelse. Videreutvikles etter veiledning, og leveres som mappebidrag 2Skriftlig oppgaveIndividuell
R-RL2: Barns undring. Individuelt refleksjonsnotat etter gjennomføring av undringssamtale i gruppeRapport/refleksjonsskrivGruppe, med individuell vurdering
R-TF1: Kultur og mangfoldFramføring/presentasjonGruppe
R-PD1: Gjennomført barnehageovertakelseSkriftlig oppgaveIndividuell
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-RL1: Kultur og danning. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappebidrag 1
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-SF1: Demokrati og ledelse. Videreutvikles etter veiledning, og leveres som mappebidrag 2
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-RL2: Barns undring. Individuelt refleksjonsnotat etter gjennomføring av undringssamtale i gruppe
Individuell/gruppe:Gruppe, med individuell vurdering
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-TF1: Kultur og mangfold
Individuell/gruppe:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-PD1: Gjennomført barnehageovertakelse
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Individuell/gruppe:Individuell

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
MappeeksamenMAP1Individuellca. 5000ord100 %InternAlle2 mappebidrag

Vurderinger

Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:ca. 5000
Enhet:ord
Vekting:100 %
Merknader:2 mappebidrag
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP1
Sensorordning:Intern

Karakterskala

A-F

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer