BNSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk

    • Studiepoeng
      20
    • Undervisningssemester
      2019 høst, 2020 vår
    • Studienivå
      Syklus 1: Bachelorgradsstudium
    • Studieprogram
      Barnehagelærerutdanning med vekt på natur- og friluftsliv
    • Varighet
      2 semester
    • Eksamenssemester
      2019 høst, 2020 vår
    • Emneansvarlig
      Therese Marie Ignacio Bjørnaas
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Forkunnskapskrav
      Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.

Godkjent av

Camilla Kalvatn Egset

Forkunnskapskrav - emner

BNPRA100

Emneinnhold

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag innebærer i et flerkulturelt samfunn. Studentene veiledes i å reflektere etikkfaglig og handle i tråd med barnehagens verdigrunnlag  overfor både barn, foreldre og andre ansatte i barnehagen. 

Kunnskapsområdet skal også gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det fokuseres på barns identitetsdanning og kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn. 

Kunnskapsområdet skal gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen. Fokus også på de yngste barnas behov inngår i flere tema.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag. 

Læringsutbytte

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
  • har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og inkludering
  • har kunnskap om tro, kulturarv og etikk i kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn,
  • har kunnskap om det samiske urfolkets og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
  • kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
  • kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehagen
  • kan møte og stimulere til barns undring omkring naturfenomen og livsspørsmål
  • har kunnskap om demokrati og ledelse og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
  • har kunnskap, ferdigheter og kompetanse om pedagogisk ledelse og kan samarbeide med ansatte og foresatte i barnehagen
  • har grunnleggende kunnskaper om etikk, og kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål, og begrunne sine handlingsvalg
  • har kunnskap om betydningen av barnehagens nærmiljø og kan arbeide med barnas forhold til nærmiljø og samfunn
  • har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten.
  • kan arbeide med kjønnsperspektiver, likestilling og likeverd blant barn og voksne i barnehagen
  • har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov, bl.a. i samarbeid med foresatte og overfor eksterne hjelpeinstanser

Pensum

Pensumlisten gjelder 2019/2020

Titler merket med * finnes i digitalt kompendium.

Birkeland, Å. & Carson,N. (2017). Veiledning for barnehagelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap.5. (10 s.)

Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 3. (61 s.)

Drugli, M. B. (2018). Psykisk helse og psykiske vansker.  I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen  forskning og praksis (s. 219-239) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (20 s.)

Døving, C. A. & Kraft, S. E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 (s. 123-148, 26 s.)*

Eidhamar, L. G. (2018). Små mennesker – stort mangfold. (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 7. (130 s.)

Eidhamar, L. G. & Leer-Salvesen, P. (2017). Nesten som deg selv – barn og etikk. (5. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 5 (s. 119-141, 22 s.)*

Emilsen, K. (2018). Å se og handle- når barn utsettes for omsorgssvikt. I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen  forskning og praksis (s. 319-337) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

Fandrem, H. (2018). Forstå og gjøre seg forstått. I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen  forskning og praksis (s. 259-286) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Fætten, S. A. (2017). Spøkelser og engler – mot til å snakke med barn om døden. I S. Sagberg (Red.), Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (26 s.)

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 6, 7 (38 s.)

Glaser, V. (2018). Hjem og barnehage som helhet i barnets liv. I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen  forskning og praksis (s. 241-258) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Kalkman, K. (2018). Inkludering av nyankomne barn i barnehagen – spenningsfeltet mellom tilhørighet, likeverd, solidaritet og makt. I Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s.180-190) (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget (10 s.)

Haugen, R. & Skogen, E. (2017). Holdninger og kommunikasjon. I Skogen, E. (Red.), Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

Kristiansen, T (2018). Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (Red.),  Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s 206-217) (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget (11 s.)

Larsen, A. K. & Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. (3. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1-8, 18-19 (161 s.)

Lundestad, M. (2017) Konflikter i personalgrupper i barnehagen I E Skogen (Red.), Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Moen, K. H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-5 (103 s.)

Moen, K. H. & Granrusten, P. T. (2018). Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I Glaser, V., Moen K. H, Mørreaunet, S. & Søbstad F. (Red), Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s 300-311) (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 23 (11 s.)

Mortensen-Buan, A-B. (2016): «Dette er en same" – visuelle framstillinger av samer i et utvalg lærebøker i samfunnsfag. I N. Askeland & B. Aamotsbakken (red.). Folk Uten Land? : å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal Akademisk. (19 s.)*

Olsholt, O. & Schelderup, A-B. (2014). Filosofi og etikk i barnehagen, Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s 89-107,19 s.)*

Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. (40 s.) Hentet fra: http://www.subjectaid.no/storage/ma/60aa91d903bc487c82eb5978d2dde907/2395108de55e40618eabead8cdbfde17/pdf/1DCC2123D5053CED9C3A34040BAE1F9F98F5EF2E/Barnerettigheter%20%20Ideer%20til%20metodiske%20opplegg%20i%20barnehage%20og%20sm%C3%A5skole.pdf

Rimehaug, T. (2018). Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid for barn i risikosonene. I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen  forskning og praksis (s. 339-352) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.)

Roland, P. (2018). Forebygging av aggresjon og mobbing i barnehagen. I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen  forskning og praksis (s.473-487) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 35-101, 66 s.)

Sagberg, S. (2017). Etikk i et verdimessig ingenmannsland. I S. Sagberg (Red.), Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget.  (31 s.)

Sand, S. (2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Oplandske bokforlag. Kap. 3, 4, 5, 7 (88 s.)

Sando, S. (2017). Mot til å stå i det ufullkomne. I S. Sagberg (Red.), Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.)

Schultz, J.-H. & Raundalen, M. (2017). Barn i vanskelige livssituasjoner. I I.T. Thoresen & G. Winje. Religioner, mangfold og etikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (2.utg.) (s. 240-259) (20 s.)*

Seland, M (2018). Individet og felllesskapet. I Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s. 271-284) (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget (14 s)

Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen  (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4, 7, 13, 15 (79 s.)

Skogen, E. (2017). Ledelse i barnehagen. I Skogen, E. (Red.), Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

Skoglund, T. & Sundvall, P. (2017). Pedagogisk ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1- 4 (60 s.)

Størksen, I. (2018). Omsorg for barn ved samlivsbrudd. I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen  forskning og praksis (s. 287-299) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (12 s.)

Svare, M. H. (2017). «Men, koss feire dæm jul i ainner religiona» kulturformidling og høytidsmarkeringer i barnehagen – og mot til å utforske mangfold. I S. Sagberg (Red.), Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget.  (23 s.)

Sødal, H. K (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen. (6. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1,2,3 4,5 (173 s.)

Tholin, K. R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5 (s 103-124, 21 s.)*

Thoresen, I. T. og G. Winje (2017). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 123-125. 3 s.)*

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Individuell/gruppe
R-RL1: Kultur,danning og etikk. Fagtekst i RLE. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappeeksamen MAP3Skriftlig oppgaveIndividuell
R-TF1: Muntlig fremlegg av gruppeprosjekt om kultur og mangfold. Muntlig oppgaveGruppe
R-PD1: Rapport fra gjennomført barnehageovertakelse Rapport/refleksjonsskrivIndividuell
R-PD2: Barn med særskilte behov. Fagtekst i pedagogikk. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappeeksamen MAP4Skriftlig oppgaveIndividuell
R-SF1: Demokrati og ledelse. Fagtekst i samfunnsfag. Muntlig oppgaveGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-RL1: Kultur,danning og etikk. Fagtekst i RLE. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappeeksamen MAP3
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Muntlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-TF1: Muntlig fremlegg av gruppeprosjekt om kultur og mangfold.
Individuell/gruppe:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-PD1: Rapport fra gjennomført barnehageovertakelse
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav: R-PD2: Barn med særskilte behov. Fagtekst i pedagogikk. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappeeksamen MAP4
Individuell/gruppe:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Muntlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-SF1: Demokrati og ledelse. Fagtekst i samfunnsfag.
Individuell/gruppe:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav: OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Individuell/gruppe:Individuell

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
MappeeksamenMAP3Individuell2000 ord50 %InternAlle1 mappebidrag på 2000 ord
MappeeksamenMAP4Individuell2000ord50%InternAlle1 mappebidrag på 2000 ord

Vurderinger

Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:2000
Enhet:ord
Vekting:50 %
Merknader:1 mappebidrag på 2000 ord
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP3
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:2000
Enhet:ord
Vekting:50%
Merknader:1 mappebidrag på 2000 ord
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP4
Sensorordning:Intern

Karakterskala

A-F

Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav for å ta eksamen MAP3: R-RL1, R-TF1

Arbeidskrav for å ta eksamen  MAP4: R-PD1, R-SF1, R-PD2, OBLTS

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer

Øvrig informasjon

Studenter med eksamensrett etter gammel ordning kan søke om å beholde samme eksamensform.