BNSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Society, Religion, World Views and Ethics
Emnenavn på nynorsk: 
Samfunn, religion, livssyn og etikk
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning med vekt på natur- og friluftsliv
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2017 høst
2018 vår
Eksamenssemester
2018 vår
Emneansvarlig
Sølvi Ann Fætten
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Forkunnskapskrav - emner
BNPRA100 Praksis i barnehage, 1. studieår (35 dager)

Emneinnhold

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag innebærer i et flerkulturelt samfunn. Studentene veiledes i å reflektere etikkfaglig og handle i tråd med barnehagens verdigrunnlag  overfor både barn, foreldre og andre ansatte i barnehagen

Kunnskapsområdet skal også gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det fokuseres på barns identitetsdanning og kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Fokus på natursyn vil også inngå i dette.

Kunnskapsområdet skal gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen. Fokus også på de yngste barnas behov inngår i flere tema.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag.

Forventet læringsutbytte

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
  • har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og inkludering
  • har kunnskap om tro, kulturarv og etikk i kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn,
  • har kunnskap om det samiske urfolkets og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
  • kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
  • kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehagen
  • kan møte og stimulere til barns undring omkring naturfenomen og livsspørsmål
  • har kunnskap om demokrati og ledelse og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
  • har kunnskap, ferdigheter og kompetanse om pedagogisk ledelse og kan samarbeide med ansatte og foresatte i barnehagen
  • har grunnleggende kunnskaper om etikk, og kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål, og begrunne sine handlingsvalg
  • har kunnskap om betydningen av barnehagens nærmiljø og kan arbeide med barnas forhold til nærmiljø og samfunn
  • har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten.
  • kan arbeide med kjønnsperspektiver, likestilling og likeverd blant barn og voksne i barnehagen
  • har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov, bl.a. i samarbeid med foresatte og overfor eksterne hjelpeinstanser

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
R-PD1: Gjennomført barnehageovertakelseRapport/refleksjonsskrivIndividuell
R-TF1: Muntlig fremlegg av gruppeprosjekt om kultur og mangfold. Muntlig oppgaveGruppe
R-TF2: Kultur og danning. Fagtekst i RLE og pedagogikk. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappebidrag 1Skriftlig oppgaveIndividuell
R-TF3: Demokrati og ledelse. Fagtekst i pedagogikk og samfunnsfag. Videreutvikles etter veiledning, og leveres som mappebidrag 2Skriftlig oppgaveIndividuell
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-PD1: Gjennomført barnehageovertakelse
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Muntlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-TF1: Muntlig fremlegg av gruppeprosjekt om kultur og mangfold.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-TF2: Kultur og danning. Fagtekst i RLE og pedagogikk. Videreutvikles etter veiledning og leveres som mappebidrag 1
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-TF3: Demokrati og ledelse. Fagtekst i pedagogikk og samfunnsfag. Videreutvikles etter veiledning, og leveres som mappebidrag 2
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
MappeeksamenMAP1Individuellca. 4000ord100 %InternAlle2 mappebidrag, hver på 2000 ord
Vurderinger:
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:ca. 4000
Enhet:ord
Vekting:100 %
Merknader:2 mappebidrag, hver på 2000 ord
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP1
Sensorordning:Intern
Karakterskala: 
A-F

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Birkeland, Å. & Carson, N. (2017). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (hele boka, 165 s.)

Gjervan, M.; Andersen, C. E. & Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (hele boka, 153 s.)

Emilsen, Kari (red.) (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Kapittel: 4, 7, 8, 10 og 11 (98 s) .

Fætten, S. A. (2014). På tur med fortellinger i baklomma. I M. Sæther & T. L. Hagen, Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget.

Glaser, V.; Moen, K. H.; Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) (2011). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9, 12, 14, 17, 21. (47 s.)

Glaser, V.; Størksen, I. & Drugli, M. B. (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 12-15, 17, 18, 27. (80 s.)

Heldal, M. (2014). Små og store stemmer i barnehagen. I M. Sæther & T. L. Hagen, Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget

Lysø, I. H. (2013). Praksisfellesskap. I R. Karlsdottir & I. H. Lysø (red.) Læring, utvikling, læringsmiljø. Trondheim: Akademika forlag. (s. 347-363, 16 s.)

Olsholt, Ø.; Lahaise, M. & Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. (s. 13-81, 131-141, ca. 90 s.)

Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Utdanningsforlaget.Kap. 1-2 og 4-8. (99 s.)

Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. (30 s.). http://www.subjectaid.no/storage/ma/60aa91d903bc487c82eb5978d2dde907/2395108de55e40618eabead8cdbfde17/pdf/1DCC2123D5053CED9C3A34040BAE1F9F98F5EF2E/Barnerettigheter%20-%20Ideer%20til%20metodiske%20opplegg%20i%20barnehage%20og%20sm%C3%A5skole.pdf

Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 55-101, 46 s.)

Skogen, E. (red.) (2013). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

  • Skogen, E. Ledelse i barnehagen. Kap. 1. (19 s.)
  • Haugen, R. & Skogen, E. Holdninger og kommunikasjon. Kap. 4. (11 s.)
  • Lundestad, M. Konflikter i personalgrupper i barnehagen. Kap. 6. (28 s.)

Spernes, K. & Hetlem, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. Kap. 1-3. (80 s.)

Sagberg, S. (2012). Religioner, verdier og danning. Bergen: Fagbokforlaget. (140 s.)

Sødal, H. K. (2014)­. Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Oslo, Cappelen Damm Akademisk, kap. 1-6 (160 s.)

Thoresen, I. T. & Winje, G. (2017). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 9, 10, 11, 15, 17, 18, 19 (96 s.)

Tholin, K. R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 5, 6 (50 s.)

 

Kompendium/BOLK

Eidhamar, L.G. & Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv. Barn og etikk. (4. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 5. (s. 114-136, 23 s.)

Pollan, B. (2007). Samisk religion. I I.S. Gilhus & L. Mikaelsson (red.). Verdens levende religioner. Oslo: Pax forlag. Kap. 9. (s. 367-375, 10 s.)

Sommer, D. (2015). Tidlig start i barnehagen: Hva fungerer, og hva fungerer ikke, på lengre sikt? Barnehagefolk, hefte nr. 32. (s. 36-42)