Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. De skal blant annet lære om barns språklige og matematiske utvikling, om barnehagen som en arena for både lek og læring med spesiell vekt på bruk av natur og uterommet som pedagogisk ressurs, og om overgangen fra barnehage til skole.

I kunnskapsområdet drøftes faglig-pedagogiske problemstillinger om begrepene omsorg, lek og læring, samt diskusjoner knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen.

I tillegg skal det arbeides med å utvikle studentenes kunnskap om barns matematiske forståelse, og barns muntlige språkutvikling og studentene skal kunne fremme språk- og matematikkglede i barnehagen.

Studentene skal tilegne seg ferdigheter vedrørende organisering og ledelse av både barn og voksne i leke- og læringssituasjoner i ulike miljøer.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, matematikk og norsk.

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser:

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap i hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
• har kunnskap om barns språkutvikling og kan bruke det til å analysere barns muntlige språk
• kan fremme barns multimodale tekster
• kan synliggjøre og se verdien av barns muntlige og skriftlige språk i lek og annet samvær med barn
• kan anerkjenne og legge til rette for flerspråklighet i barnehagen
• mestrer norsk språk, bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan reflektere over språkets og matematikkens betydning i barnehagens hverdag for barns helhetlige danning

Tema 2: Barnehagen som leke- og læringsarena
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og kan drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger knyttet til samtidens debatter om barnehagens rolle i utdanningssystemet, med særlig vekt på begreper som omsorg, lek, læring og danning
• har kunnskap om og ferdigheter knyttet til observasjon, planlegging, ledelse og vurdering av ulike leke- og læringsaktiviteter med vekt på språk, tekst og matematikk
• kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
• har kunnskap om matematiske områder som er relevante for barn, og matematikk som verktøy for systematisk utforskning og tenkning
• kan videreutvikle matematikkgleden som oppstår i lek, hverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter
• kan formidle og analysere litteratur, og bruke litteratur for å skape et godt språkmiljø
• har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart
• har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinnet knyttet til fagene norsk og matematikk 
• har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
• har kunnskap om grunnskolens styringsdokumenter

Pensumliste studieåret 2019 - 2020

Titler merket med *finnes i digitalt kompendium

Alfheim, I. & Fodstad, C. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. (154 s.)

Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 4 Bildebøker (20 s.)

Broström, S. (2018). Børnehavens formål - et kritisk blikk. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s 34-48) (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)

Bugge, E., Selås, M. & Gujord, A.-K. H. (2017). Språket i bruk. I Selås, M. & Gujord, A.-K. H. (Red.), Språkmøte i barnehagen (s. 63-94). Bergen: Fagbokforlaget (31 s.)

Ceijka, D. A., Gujord, A.-K.H. & Selås, M. (2017). Ein mangfaldig barnehage. I Selås, M. & Gujord, A.-K. H. (Red.), Språkmøte i barnehagen (s. 9-34). Bergen: Fagbokforlaget (35 s.)

Devold, E. H. (2010). En, to – støvel og sko. Matematikk og de minste barna i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (80 s.)

Devold, E. H. (2008). Fem, seks – det kommer en heks. Praktisk matematikk i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (64 s.)

Drugli, M. B. & Lekhal, R. (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: CAPPELEN DAMM AS. Kap. 8-12 (20 s.)

Fosse, T. (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar Forlag. (137 s.)

Furnes, B. (2018). Barns skriftkunnskap og språkutvikling i barnehagen som grunnlag for tidlig lese-og skriveinnlæring i skolen. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 429-446) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget (17 s.)

Gjems, L. (2018). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen.  I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner.Formålet med barnehagen (s 98-109) (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget (11 s.)

Gjems, L. (2018). Barn, språk, læring og lek. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning  og praksis (s. 413-428) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget (15 s.)

Gujord, A.-K. H. (2017). Språkutvikling hos barn i ulike språklæringssituasjonar. I Selås, M. & Gujord, A.-K. H. (Red.), Språkmøte i barnehagen (s. 95-144). Bergen: Fagbokforlaget (49 s.)

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig.(3.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3-11 (225 s.)

Kibsgaard, S. (2008). Barnehagen, et kraftsenter for læring. I S. Kibsgaard (Red.), GLSM i barnehagen (s. 17-25). Oslo: Universitetsforlaget. (8 s.)

Kibsgaard, S. (2008). Snakk om begrep! I S. Kibsgaard (Red.), GLSM i barnehagen (s. 46-61). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Kibsgaard, S. (2008). Litteratur og fortelling. I S. Kibsgaard (Red.), GLSM i barnehagen (s. 187-201). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen. Oslo: CAPPELEN DAMM AS. Kap. 1-5 (87 s.)

Krogstad, A. (2018). Litteratur i barnehagen -formidling, dialog, danning.  I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 461-488) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget (27 s.)

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst: samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra:https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/veileder/f-4248-fra-eldst-til-yngst.pdf (22 s.)

Lyngseth, E. J. (2018). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 301-317) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget (16 s.)

Løkken, G. & Søbstad, F. (2018). Danning.  I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s 110-119) (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget (9 s.)

Nakken, A. Hj. & Thiel, O. (2019). Matematikkens kjerne (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (ca. 300 s.)

Nordahl, A. (2009). Læring gjennom mestring: skoggruppemetoden. Oslo: Sebu forlag. (192 s.)

Neteland, R. (2017). Språk og språkbruk i samfunnet. I Selås, M. & Gujord, A.-K. H. (Red.), Språkmøte i barnehagen (s. 35-62). Bergen: Fagbokforlaget (27 s.)

Reikerås, E. & Fauskanger, J. (2008). "Ti er ikke ti, men fem". I S. Kibsgaard (Red.), GLSM i barnehagen (s. 128-143). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Reikerås, E. (2018). Utviklingsspor av matematikk hos de yngste barnehagebarna. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 447-460) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget (13 s.)

Sando, S. (2017). Fundamentale matematikkaktiviteter. Tangenten 4/2017. (s. 38-45, 7 s.)*

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (Red.) (2013). Barn lager tekster. Barns tidlige tekstproduksjon og skriving i barnehage og hjem. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (150 s.)

Ulleberg, H. P. (2013). Skolegården som læringsmiljø. I Karlsdottir, R. & Lysø, I. H. (red.) Læring, utvikling, læringsmiljø (s. 307-323). Trondheim: Akademika forlag. (16 s.)*

Valle, A. M. & Orset, A. K. (2008). Hjelp! -vi blir kalehudret! I S. Kibsgaard (Red.), GLSM i barnehagen (s. 36-45). Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)

Øksnes, M. & Brønstad, E. S. (2018). Om å anerkjenne herjelekens egenverdi. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s 86-97) (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget (11 s.)

Åberg, A. & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5-7 (71 s.)

Utdelte artikler og digitale kompendier kommer i tillegg.

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK3: S-NO1, S-TF1, S-TF2, S-TF3
• MUN1: OBLTS

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og det tverrfaglige prosjektet knyttet til denne eksamen.