BNSTM2040 Språk, tekst og matematikk

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Language, Text and Mathematics
Emnenavn på nynorsk: 
Språk, tekst og matematikk
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning med vekt på natur- og friluftsliv
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2018 høst
2019 vår
Eksamenssemester
2019 vår
Emneansvarlig
Beate Nergård
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Forkunnskapskrav - emner
BNPRA100 Praksis i barnehage, 1. studieår (35 dager)

Emneinnhold

Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. De skal blant annet lære om barns språklige og matematiske utvikling, om barnehagen som en arena for både lek og læring med spesiell vekt på bruk av natur og uterommet som pedagogisk ressurs, og om overgangen fra barnehage til skole.

I kunnskapsområdet drøftes faglig-pedagogiske problemstillinger om begrepene omsorg, lek og læring, samt diskusjoner knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen.

I tillegg skal det arbeides med å utvikle studentenes kunnskap om barns matematiske forståelse, og barns muntlige språkutvikling og studentene skal kunne fremme språk- og matematikkglede i barnehagen.

Studentene skal tilegne seg ferdigheter vedrørende organisering og ledelse av både barn og voksne i leke- og læringssituasjoner i ulike miljøer.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, matematikk og norsk.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser:

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap i hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
  • har kunnskap om barns språkutvikling og kan bruke det til å analysere barns muntlige språk
  • kan fremme barns multimodale tekster
  • kan synliggjøre og se verdien av barns muntlige og skriftlige språk i lek og annet samvær med barn
  • kan anerkjenne og legge til rette for flerspråklighet i barnehagen
  • mestrer norsk språk, bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan reflektere over språkets og matematikkens betydning i barnehagens hverdag for barns helhetlige danning

Tema 2: Barnehagen som leke- og læringsarena
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og kan drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger knyttet til samtidens debatter om barnehagens rolle i utdanningssystemet, med særlig vekt på begreper som omsorg, lek, læring og danning
  • har kunnskap om og ferdigheter knyttet til observasjon, planlegging, ledelse og vurdering av ulike leke- og læringsaktiviteter med vekt på språk, tekst og matematikk
  • kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
  • har kunnskap om matematiske områder som er relevante for barn, og matematikk som verktøy for systematisk utforskning og tenkning
  • kan videreutvikle matematikkgleden som oppstår i lek, hverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter
  • kan formidle og analysere litteratur, og bruke litteratur for å skape et godt språkmiljø
  • har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart
  • har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinnet knyttet til fagene norsk og matematikk 
  • har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
  • har kunnskap om grunnskolens styringsdokumenter

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
S-NO1: Analyse av barns språk og meg selv som samtalepartner. Praktisk og skriftlig oppgave.Skriftlig oppgaveIndividuell
S-TF1 (PD - NO - MA): Overgangen barnehage/skole. Muntlig framlegg av oppgave fra praksis i grunnskolens 1.trinn. Utgjør grunnlag for godkjenning av praksisperioden.Framføring/presentasjonGruppe
S-TF2 (NO-MA): Matematikkens plass i barnehagen. Oppgave på sidemålSkriftlig oppgaveGruppe
S-TF3 (NO - MA): Skoggruppemetoden med barnelitteratur. Gruppevis formidling til barn og individuell skriftlig rapport.Rapport/refleksjonsskrivGruppe, med individuell vurdering
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-NO1: Analyse av barns språk og meg selv som samtalepartner. Praktisk og skriftlig oppgave.
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-TF1 (PD - NO - MA): Overgangen barnehage/skole. Muntlig framlegg av oppgave fra praksis i grunnskolens 1.trinn. Utgjør grunnlag for godkjenning av praksisperioden.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-TF2 (NO-MA): Matematikkens plass i barnehagen. Oppgave på sidemål
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-TF3 (NO - MA): Skoggruppemetoden med barnelitteratur. Gruppevis formidling til barn og individuell skriftlig rapport.
Gruppering:Gruppe, med individuell vurdering
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Skriftlig skoleeksamenSEK3Individuell5timer60 %InternIngen
Muntlig eksamenMUN1Individuell20minutter40 %Intern og eksternSkriftlig notat fra gjennomført prosjekt i 2.års praksisPresentasjon med utgangspunkt i eget prosjektarbeid i 2. års praksis, med påfølgende høring av fagstoff i STM.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:5
Enhet:timer
Vekting:60 %
Merknader:
Hjelpemidler:Ingen
Kode:SEK3
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Muntlig eksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:20
Enhet:minutter
Vekting:40 %
Merknader:Presentasjon med utgangspunkt i eget prosjektarbeid i 2. års praksis, med påfølgende høring av fagstoff i STM.
Hjelpemidler:Skriftlig notat fra gjennomført prosjekt i 2.års praksis
Kode:MUN1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • SEK3: S-NO1, S-TF1, S-TF2, S-TF3
  • MUN1: OBLTS

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og tverrfaglig prosjekt knyttet til dette kunnskapsområdet.

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer

Pensum

Pensumliste for studieåret 2018 - 2019

Alfheim, I. & Fodstad, C. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. (154 s.)

Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 4 Bildebøker (20 s.)

Devold, E. H. (2010). En, to – støvel og sko. Matematikk og de minste barna i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (80 s.)

Devold, E. H. (2008). Fem, seks – det kommer en heks. Praktisk matematikk i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (64 s.)

Fosse, T. (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar Forlag. (137 s.)

Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) (2011). Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 5, 6, 18, 22 (53 s.)

Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. B. (red.) (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen – forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 16, 24, 25, 26 (57 s.)

Husby, O. & Kibsgaard, S. (2009). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 4, 6 (49 s.)

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3-11 (225 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 4, 10, 14 (68 s.)

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst: samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra:https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/veileder/f-4248-fra-eldst-til-yngst.pdf (22 s.)

Nakken, A. Hj. & Thiel, O. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget. (303 s.)

Nordahl, A. (2009). Læring gjennom mestring: skoggruppemetoden. Oslo, Sebu forlag. Hele boka (192 s.)

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk forum. Kap. 1, 2, 7-9 (71 s.)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. (2013). Barn lager tekster. Barns tidlige tekstproduksjon og skriving i barnehage og hjem. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (150 s.)

Solstad, T. (2008). Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 3 (41 s.)

Ulleberg, H. P. (2013). Skolegården som læringsmiljø. I Karlsdottir, R. & Lysø, I. H. (red.) Læring, utvikling, læringsmiljø. Trondheim: Akademika forlag, s. 307-323 (16 s.)

Åberg, A. & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5-7 (71 s.)

 

Kompendium/BOLK:

Sando, S. (2017). Fundamentale matematikkaktiviteter. Tangenten 4/2017. s.38-45 (7 s.)

Ulleberg, H. P. (2013). Skolegården som læringsmiljø. I Karlsdottir, R. & Lysø, I. H. (red.) Læring, utvikling, læringsmiljø. Trondheim: Akademika forlag, s. 307-323 (16 s.)

 

Utdelte artikler og digitale kompendier kommer i tillegg.