Kunnskapsområdet skal kvalifisere studentene til å arbeide i barnehagen med å la barn møte et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Det skal fremme innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner og estetiske opplevelser og gjennom dette inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet.

Kunnskapsområdet vektlegger utvikling av studentenes estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner, samt innsikt i kunstfagenes muligheter og egenverdi og deres rolle som medierende redskap i andre kunnskapsområder.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, kunst og håndverk og pedagogikk.

Arbeidet i KKK2 er en videreføring av kunnskap og ferdigheter fra KKK1 og er i stor grad praktisk rettet mot kunstfaglig arbeid med barn.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av to overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser:

Tema 1: Kultur og kreative prosesser

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om barns musikalske utvikling, utvikling i formuttrykk og dramatisk lek, med vekt på musikalitet, bilde og skulptur, fortelling og formidling.
• har kunnskap om og innsikt i barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, samt har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer.

• har kunnskap om og innsikt i hvordan barnehagens rom kan inspirere til lek, læring og skapende virksomhet

Tema 2: Kunstpedagogiske prosesser for og med barn

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har ferdigheter i å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn, tilpasset barns ulike forutsetninger

• har kunnskap om pedagogisk dokumentasjon

• har innsikt i barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

• kan ta hensyn til og vise innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer

• kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn i arbeid med skapende aktiviteter og kunst-, kultur- og litteraturformidling i barnehagen.

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2011). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3. (25 s.)

Fønnebø, B. (2014). Kunstneriske bevegelser i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (285 s.)

Guss, F. (2014). Barnekulturens iscenesettelser. Oslo: Cappelen Damm. Kap.: 7-9 (42 s.)

Haabesland, A. Å. & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. s. 128-182. (54 s.)

Hammer, A. & Strømsøe, G. (red.) (2015). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: 5,6,8,9 (73 s.)

Helander, K. (2005). Att öppna nya världer. En handledning om att gå på teater med barn i förskola och skola. Riksteatern. (22 s.) Lastes ned fra http://skolscenen.riksteatern.se/files/2011/09/Attoppnanyavarldar.pdf

Hovik, L. (2011). Grenser og terskler i teater for de minste. Kap. 6. I T. Sverdrup, A. Myrstad & M.S. Liset. (red.) Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. s. 119-139. (20 s.) Lastes ned fra: http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2011/Mteribevegelse/

Jæger, H., Torgersen, J.K. (red.) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (155 s.)

Kibsgaard, S. (red.) (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler:

• Angelo, E. & Semundseth, M., Språk + Musikk = Sprusikk. Kap. 8. (12 s.)
• Sæther, M., Musikk og grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen. Kap. 9. (16 s.)

Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (red.), (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

• Seland, M. Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring (14 s).
• Nordtømme, S. Muligheter i mellomrom! ( 16 s)
• Thorbergsen, E. Lekemateriell og barns lek (13 s)
• Moser, T., Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsprosjekt. Kap. 7. (18 s.)
• Melhuus, E.C., Hytta i skogen, erfaringer om et «sted». Kap. 10. (19 s.)

Lindqvist, G. /1997). Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap: 7-10 (66 s.)

Sæther, M. & Angelo E. (2012). (2. utg.). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6-7. (58 s.)

Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kap;

• Kap. 2. «hva betyr det å dokumentere?» s.19-28 (10s.)
• Kap. 3. «Å forandre det pedagogiske læringsmiljøet.» s. 29-36 (8 s.)
• Kap. 5 «ulike måter å praktisere etikk og demokrati» s. 60-77 (18s.)
• Kap. 6 «Å dokumentere, lytte og reflektere» s. 78-87 (10s.)
• Kap. 7 «Barna i kooperativ læring» s.96-132 (30s.)

I tillegg for faget musikk:

Noter og aktuelle artikler i tillegg til oppgitte kilder. (Ca. 50 s.)

Kompendium Kunst, kultur og kreativitet 2

Følgende artikler fra kompendiet hører til KKK2:

Hagen, T. L., Sæther, M. Kreativ ute. I Hagen, T. L., Sæther, M. (red) (2014). Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Jansen, T.T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (red.) En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 175-197. (22 s.).

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2010) Pedagogisk dokumentasjon – inspirasjoner til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 7. s. 95-109 (14 s.)

Sverdrup, T. & Myrstad, A. (2011). Improvisasjon som innstilling i arbeidet med de yngste barna. I T. Sverdrup, A. Myrstad & M.S. Liset (red.), Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7. s. 143-158. (16 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• MAP1: K2-PD1, OBLTS
• PEK1: K2-TF1